Nå i starten av juni begynte sauebilene å komme opp med lasten sin, blant annet fra Kvinesdal og Bakke.

Sanden bare økte for hvert år, spesielt etter at demningen kom. Flere trær rundt kantene ble hogd ned, for sandmassene ville ta knekken på dem uansett. Idrettsbanen var populær nå om sommerkveldene, både til fotball og andre aktiviteter. Løpebaner og slikt lot imidlertid til å vente på seg.

6. JUNI kom det snø, slik at en stund var det helt kvitt, før det slo om til regn!

Like etter 2. pinsedag. 10. juni, kom heimevernskarene i distriktet opp til Knaben for å holde øvelse. Når de ikke var ute i terrenget, holdt de til på «Grubeheimen».

Det kom noen strålende solskinnsdager nå, og en gjeng begynte å lage til et lite dansegulv nede ved idrettsbanen. Det skulle brukes til St. Hans dersom været tillot det.

Om det var varmen som gjorde utslaget vites ikke, men faktum var at utover i måneden ble det svært urolig på Knaben, med bråk, slagsmål og til å med oppsigelser. Lensmannen måtte opp rett som det var for å ordne opp. Noe slikt var vi ikke vant til.

FLERE av oss ungdommer med blant annet Tønnes Engedal og Arild Stigum, fikk bygget et ganske bra St. Hans-bål i Ørnehommen, men etter at det ble tent måtte folk trekke innendørs på «Grubeheimen» for da kom regnet for fult! Faktisk snø på toppene! En dansk murer som het Carstensen laget en stor heks som satt på et kosteskaft, og denne ble plassert på toppen av bålet! St. Hans ble altså offisielt feiret 22. juni, siden det var en lørdag, men på selve kvelden søndag var det mange private bål å se, for da ble været bedre.

Gruveselskapet fikk mange av sine hus malt på denne tiden, og det frisket godt opp.

1. juli var det fremdeles en snøflekk å se i Benkeheifjellet. For å få badet begynte folk nå å gå helt til Øyervannet for en dukkert!

Det ble en hel marsj innover fjellet.

Jensinius Hansen. Foto: Utlånt: Gunnhild Røyseland

PÅ «GRUBEHEIMEN» var det igjen vaktmesterskifte. Nå påtok familien Jensinius Hansen seg den oppgaven. Ved Kapellet kom det opp en lekeplass med både huske, vippe, turnringer og sandkasse. Dette måtte være midt i blinken for småungene.

Så 6. juli var det klart for sommerferie og tre ukers avslapping! Denne måneden rykket et filmselskap inn på Knaben for å starte opp med innspillingen av barnefilmen «Salve sauegjeter». Fire uker ville arbeidet ta. Det var et svært oppbud av både skuespillere og teknikere, til sammen ca. 20 stk., og ungene her hadde full jobb med å samle sammen sauer til opptakene! Som takk for godt samarbeid med Knabens befolkning, viste filmteamet flere filmer på kinoen, enkelte av dem gratis.

Det tegnet ikke til å bli noe godt multeår denne høsten, men likevel valfartet mange innover til Gluben for å prøve lykken. Også blåbærene kunne plukkes nå, og tyttebærene var like rundt hjørnet.

FRA 12. AUGUST ble det i gruva innført stempling ved arbeidsdagens begynnelse og slutt. Også med hensyn til overtid ble det visse forandringer. På butikkene ble det samtidig slutt med å ha åpent om kveldene når bussen kom opp. De ansatte satte nok pris på det!

Søndag 18. august var det var det mange turbusser som hadde funnet vegen til Knaben. Det var hovedsakelig folk fra Nes og Lista.

19. august begynte skolen igjen etter sommerferien, og med det var det liksom at sommeren definitivt var over.

Et nytt, fint velferdsanlegg ble tatt i bruk opp ved gruva. Her var det blant annet dusj, plass til å henge fra seg «lumpen» og spiserom. Alt i alt mer hyggelige omgivelser enn når det samme måtte foregå inne i fjellet. På denne tiden ble det bygget bilgarasjer på den andre siden av Stormo, for de som bodde i strøket der. 27. august skjøt de av en skikkelig storsalve i dagbruddet. De skulle gjøre det på denne måten heretter, istedenfor mange små salver. Det ble tatt alle sikkerhetshensyn, og alt gikk bra.

I månedsskiftet august/september fikk vi en ny nabo på andre siden av veien, i det fam. Larsen flyttet ut, og fam. Konradsen kom inn.

Nordlys – bilde i Ishavskatedralen. Foto: Johannes Hamre

I BEGYNNELSEN AV september var arbeidet i gang med å planere ut lekeplass rundt skolen. Anbudet hadde gått til Aslak Kvinlaug. Kveldene begynte å mørkne i 20 – tiden, og gule blad dukket opp i bjørketrærne. Mange meldte seg på et kurs i engelsk, som læreren drog i gang. For øvrig var det en våt høst i 1957, med utallige regnbyger.

10. september ble det flagget på Knaben, for da var det stort besøk av svensker og andre som hadde interesser i gruva. Om kvelden var det fest i kontorbygningen.

Nede på idrettsbanen hadde det blitt satt opp masse innhegninger der saueflokkene, som nå ble tatt ned fra heiebeitene, skulle skilles. Stortingsvalget nærmet seg, og flere partier hadde lagt valgmøtene til gruvesamfunnet.

Mandag 16. september var flere av oss ungdommer samlet utover kvelden for å ta farvel med Henry Moland, som dagen etter skulle gå om bord i «Stavangerfjord» i Kristiansand, bound for USA. Hvem kunne ha tenkt at det ville ta 48 år før han igjen kom tilbake til Norge?

Den første eple- og plommeselgeren dukket nå opp, selv om en kunne få kjøpt epler på butikkene, norske og innførte, nesten hele året.

Lørdag 21. september ble det flagget på halv stang og klokkene på Kapellet ringte, fordi Kong Håkon VII døde klokken 04.35 natt til lørdag. Olav V har dermed overtatt som monark. Søndag 22. september var det konfirmasjon her med seks konfirmanter som for første gang hadde kapper. Disse var: Torbjørg Krosli, Margrethe Pedersen, Knut Pedersen, Berit Røyseland, Siss Nilsen og Valborg Midtbø. Senere skal Solveig Engedal og Ellen Øksendal overhøres nede på Kvinlog i pinsemenigheten der.

Om kvelden den 25. september kunne vi observere et flott nordlys, som skiftet mellom grønt og rødt. Litt uvanlig så langt sør.

Om kvelden den 25. september kunne vi observere et flott nordlys, som skiftet mellom grønt og rødt. Litt uvanlig så langt sør.

TIDLIGERE denne uken var det kreftundersøkelse for kvinner på sykestua.

Lørdag 28. september var det stor fest på «Grubeheimen» for alle ansatte. Fin middag og dans etterpå. To musikere fra Kristiansand spilte.

Både på Knaben og resten av landet ringte kirkeklokkene hver dag fra kl. 12.00 til kl.13.00, i anledningen av kongens død. Dette fortsatte til begravelsen 1. oktober. Da satt alle som hadde anledning til det og hørte på overføringen i radio, mens flaggene vaiet på halv stang, og det var ett minutt stillhet kl. 12.00. Personlig var jeg litt stolt fordi en firmenning av meg, Evelyn Lavold, hadde vært med og pleiet kong Haakon under hans sykdom tidligere. Flere år senere fikk hun samme oppgave da kong Olav V ble syk. Hun har altså vært med på å være sykesøster for to monarker!

Nå i oktober var jaktsesongen i full gang. Her oppe på høgfjellet var det reinsdyr som bokstavelig talt var i skuddet, men flere herfra dro også ned i bygda på elgjakt. 3. oktober fikk vi de første snøbygene. Mandag 7. oktober var det stortingsvalg, og i flokk og følge gikk folk til stemmeurnene.

Dagen etter var vi alle, både på Knaben og i verden ellers, veldig opptatt av satellitten som Sovjetunionen hadde skutt opp, og som nå kretset rundt jorda. Vi følte at en ny tidsregning hadde startet!

Vi følte at en ny tidsregning hadde startet!

DENNE UKEN begynte kirkeklokken å ringe kl. 19.30 for å få ungene i hus. Det hadde vært praktisert før også, med vekslende hell.

Lørdag 12. oktober avholdt Helselaget basar på «Grubeheimen»med husmorfilm og mange fine gevinster. Samme dag ble det noe galt med den elektriske linjen, slik at det måtte kobles over til dalelinjen. Spenningen ble dermed dårligere, og det ble nesten halvmørkt innomhus. Natt til 15. oktober ble strømmen til bebyggelsen kuttet ut, for at gruva skulle holde det gående.

Veien ned til poståpneriet i kjelleren på «Grubeheimen» fikk seg en ansiktsløfting, og også gruvebakken ble gruse i samme slengen.

18. oktober så vi litt snø på toppene, og dagen etter kom det noen snøbyger. Denne høsten hadde noen av oss ungdommer fått lov å male og pusse opp innvendig det gamle stølshuset på Ola Kroslis eiendom. Det skulle etter hvert bli et sted å være i lange, mørke vinterkvelder, der vi koste oss med litt mat, hørte på musikk uten å forstyrre noen, osv.

EN KVELD kom lærer Bjørn Mofossbakke og Isak Netland til stor overraskelse innom, og underholdt med sang og musikk! I pakt med tidsånden måtte huset selvfølgelig ha et engelsk navn, nemlig «High Mountain Cabin»! i dagligtalen kaldt «Kabinen». Til og med en «hussang» ble diktet, men den ble nok aldri fremført! De første to-tre versene lydde slik:

Nå er vi samlet til bulkefest

:/:I Kabinen :/:

Og Petter Løvlien er hedersgjest

:/: I Kabinen :/:

Han spøker for oss hver torsdagskveld

En skål fortjener han likevel!

;/; I Kabinen :/:

I ovnen knitrer det lunt og godt

:/: I Kabinen :/:

Og malinglukta gjør øyet vått

:/: I Kabinen :/:

Men ta ei sjansen på stolen vår

Kan hende tørker den til neste år

:/: I Kabinen :/:

Fra Luxembourg høres stønn og grynt

:/: I Kabinen :/:

For Elvis Presley har nettopp begynt :/: I Kabinen :/:

Og alle synger og skråler med,

Fra taket faller en stjerne ned

:/: I Kabinen :/:

Melodien var: «Å, hei kor er det vel friskt og lett, oppå fjellet…..»

PETTER Løvlie var en nå avdød eldre gruveslusk som bodde i stølshuset i sin tid. Utrykket «bulkefest» stammer fra Ivar Hansen, tidligere vaktmester på «Grubeheimen».

Flere snøbyger 24. oktober, men jorda var for våt til at det la seg. Nå holdt de på med å flytte Anna Eriksens hus i Benkeheia lengre fram på pynten der. Det var dansken Carstensen og Normann Urdal som hadde jobben.

Røntgenundersøkelse av arbeidere ble startet opp igjen, og den første bussen var nede i Flekkefjord 26. oktober. Den såkalte Asia-syken som spredde seg som en farsott nesten over hele verden hadde også nådd Knaben, og flere lå syke. I gruva var det 10-15 menn fraværende hver dag.

1. november var det er Herrens vær med regn, snø, tordenvær og en kraftig vind. Dagen etter var liene og veien helt kvit, men snart regnet det bort igjen.

Sovjetunionen skjøt opp nok en satellitt, og USA gremmet seg!

De siste dagene kjørte de på flere steinlass for å utbedre veien opp til huset av Konradsen/ Karlsen. Etter regnværet ble en det kald periode, så isen begynte å legge seg på Ørnehomstjønna. Midt i måneden dukket juleheftene opp i butikkene, men det var for tidlig til at det ble noe julestemning. Lørdag 16. november var det bryllup på heie, da ble Ingrid Kvinlaug viet til Konrad Nylund.

Litt regndryss i luften de siste dagene som frøs på bakken. Det ble veldig glatt etter hvert, så 19. november måtte de strø gruvebakken. Et par dager senere kom det såpass mye snø at det ble kvitt over landskapet og ungene kunne få prøve kjelkene.

29. NOVEMBER var gradestokken nede i –10. I høst ble veien utover i Ørnehommen gjort noe bredere, det kunne kanskje gjøre brøytingen noe lettere.

6. desember startet Hunsbedt med juleutstillingen. og snart kom Samvirkelaget etter. Samtidig kom det snø igjen, så det ble som et julekort ute. På butikkene dukket det opp flere slags godterier, blant annet nøtter. Nettene nå midt i måneden var kalde, ca. –20 grader.

Akkurat nå gikk det lister rundt for å samle inn penger til Mads Kaspersen, som hadde fått tuberkulose. Familien var stor og julen nærmet seg.

Snø hele dagen den 16. desember, men ikke verre en at Sigmund Seland våget seg opp med plantebilen. Folk ville gjerne ha blomster til høytiden. 20. desember var det et veldig regnvær, så veiene ble som speil, og snøen minket voldsomt. Noen snøbyger julaften, så det ble hvit jul tross alt! Flere var hjemme på julebesøk, så 2. juledag var det dans på «Grubeheimen».

28. desember var det juletrefest på samme sted, først for ungene, og senere mer for de voksne.

Med stille, fint, klart vær ebbet 1957 ut, og 1958 lå foran oss.

Ingeborg Moland (Netland). Foto: Privat

DE FØRSTE PAR DAGENE av det nye året var det fint kaldt vær, og minusgrader nærmet seg 20 igjen. På butikkene var det vareopptelling, og julestasen ble plukket ned litt etter litt. Noe rennefokk omkring den første helgen på nyåret, men det var lite snø å blåse på. 6. januar reiste Ingeborg Moland fra Knaben, for i morgen å gå om bord i «Oslofjord». Så ble det USA på henne også!

Kulden gjorde at vinduene var tilfrosset hele dagene. Kl. 13.00 var det –12 C, og ca. 21.30 lå temperaturen på –15 C. Sist søndag hadde søndagsskolen juletrefest, denne gangen på «Grubeheimen». Det var opptreden på scenen, bevertning og ellers alt som hørte til. Midt i måneden begynte gruva med innarbeiding av de bevegelige helligdagene. Det foregikk ved at arbeiderne gikk skift natt til mandag. Etter noen dager med vind og noe snøfokk, var snøfreseren ute og ryddet opp rundt vaskeriet 13. januar. Ungene hadde laget en liten hoppbakke i dalen bak Christensen, og der var det liv og røre om dagene.

15. januar ble det plutselig så mildt at vi kunne notere en pluss-grad! Natt til søndag 9. februar ble veien stengt etter kraftig rennefokk, og dagen etter kom to hester opp med melk og andre varer. Snøfreseren begynte brøytingen 12. februar, samtidig som en bulldozer startet nedenfra. Lørdag 15. februar fikk vi veiforbindelse med omverdenen igjen. I dagene som fulgte var det stort sett rene påskeværet, men kaldt om nettene, omkring 20 minusgrader.

28. februar reiste stiger Olsrud fra Knaben, etter å ha nådd aldersgrensen. Han hadde vært her siden før krigen, så for utallige gruvearbeidere var han nesten et begrep.

5. mars knakk taket sammen på bilgarasjen nede ved Storbrakka, og bilene til Isak Netland og Sundstrøm fikk noen kraftige bulker.

7. mars var det så pass mye rennefokk at veien ble stengt, men i 23.30 tiden ble den heldigvis farbar igjen. Dagen etter avholdt Samvirkelaget generalforsamling. Dårlig resultat av butikkdriften. Veien var så smal at den føk noe igjen 10. mars. Bussen kom likevel opp, bare litt forsinket.

Uken før var en busslast herfra nede i Flekkefjord og så Riksteaterets oppsetting av «Vildanden». Det var en billig tur, kr. 1 for reisen og kr. 6 for billetten!

15. mars stelte idrettslaget til basar på «Grubeheimen», og de kunne også lokke med skytebane. En del turister på vinterferie var innom Knaben på denne tiden, og de kunne iallfall ikke klage på været!

Lørdag 22. mars giftet Ingebjørg Øksendal seg med sin tilkommende, og det var en tilstelning om kvelden på «Grubeheimen» med nye folk.

EN KRAFTIG VIND på slutten av måneden, slik at veien faktisk ble stengt noen timer 27. mars. På tross av vinden ble skirennet avviklet søndag 30. mars, med både langrenn og deretter hopprenn i Stølsbakken. Onsdag 2. april ankom påsketuristene, og da ble det både kino og dans på kvelden. Skjærtorsdag snødde og blåste det nesten rennefokk, men solen brøt også igjennom av og til. Kino og fest nok en kveld! Fra og med 1. påskedag, og over en uke framover kom godværet med sol og varme. De større sideveiene ble brøytet opp, og syklene kom frem, samtidig som stikkekastingen florerte!

Kraftig snøfall på tampen av april laget litt problemer for bilene, og landskapet ble noe vinterslig igjen.

1. mai-feiringen, foregikk stort sett som vanlig; et lite tog opp til minnestøtten ved gruva, leker for barn, gratis film og til slutt en tilstelning på «Grubeheimen» med dans utover natta. De siste par ukene ledet fru Nes et sykurs, og lørdag 3. mai var det avslutning på «Grubeheimen» med blant annet mannekengoppvisning!

Fotballbanen hadde tørket opp såpass at den kunne brukes nå, så dermed ble det drevet både vinter- og sommeridrett samtidig! Været var imidlertid ustadig med både snø og sludd inn i mellom, så vinteren hadde vondt for å slippe taket helt.

Bildilla herjet på Knaben, i denne tida. Andreas Glendrange kjøpte bil midt i måneden, og også Johs. Sigersvold ble bileier da.

17. mai opprant med fint vær. Vi ungdommer sviktet Knaben og reiste til «Folkets Hus» i Kvinesdal om kvelden! Vekslende vær med både regn og snø, men på slutten av måneden hørte vi gjøken! Det burde være et sikkert vårtegn!

I fjor startet de opp med å gjerde inn området fra Gangså til Grini, og nå ble det satt opp port ved Gangså. En lignende port skulle komme ved innkjørselsveien ved Sandsmark.

Flere «uteseilere» var nå på hjemlige trakter igjen, både Ansgar Røyseland, Kjell Døhl, Reidar Gangså og Olav Nes. Bjørketrærne begynte så smått å få grønne knopper, så omsider ville det vel bli sommer på heia i år også.