Barn gikk i større og mindre flokker fra de indre bygder i Vest Agder til sentrale deler i Aust Agder, med kjerneområdet i Grimstad. Vandringen var på sitt største i 1870-80-åra.

Den som har gjort mest for å spre kunnskap om barnevandringen her i Aust-Agder synes for meg å være Kjell Åsen i Nissedal. Han har behandlet temaet i mange år, både med sine foredrag og bok.

Fra venstre: Martha Levine Mathiassen f. 1878 (gift Udjus). Inga Johanne Mathiassen f. 1869 (gift Aagre). Anne Elise Mathiassen f. 1865 (gift Christiansen) Lotzy Johanne Mathiassen f. 1875 (gift Kristensen Tingvold), sitter helt til høyre: Anna Therese Mathiassen f. 1873. I midten deres far Mathias Pedersen Vatnestrand f. 1829. Hans kone og barnas mor Aasine var f. 1836 og døde 1882; 46 år gammel. Sitter foran Maria Mathiassen f. 1880. Bildet er trolig tatt av fotograf Hoff like før eller rundt 1890. Foto: Privat

SELV fattet jeg interesse for barnevandreren, Mathias Pedersen Møretrø Vatnestrand. Han kom fra Jerstad i Kvinesdal. Der er dessverre ingen slektskap til denne prektige mannen, som brukte navnet Møretrø i en lengre periode.

Artikkelforfatteren: Knut Møretrø. Foto: Privat

I en artikkel i Liv i Landvik 1997 skrev jeg om «Mathias Pedersen og andre vestlendinger».

Å finne konkret den første barnevandrer er selvsagt en umulig oppgave. Det har foregått vandringer av voksne og voksne sammen med barn i uminnelige tider. Mathias Pedersen kom fra et sted nær Årli i Kvinesdal, der barnevandringsstien starter. Han var født i 1829 og kom som barnevandrer til Møretrø i Reddal i 1842, 13 år gammel.

Ifølge hans egen fortelling til en nabo var han tynn og avmagret da han kom, men drakk melk av sauene mens han gjette på Rossefjellet – en times gange fra Møretrø. Han ble stor og sterk og var aldri syk, noe han takket sauene for.

Gården Årli i Kvinesal. Det var her barnevandringsstien ble åpnet søndag 4. juli 2010. Gården Jerstad hvor Mathias Pedersen kom fra lå ca en halv times gange vest for gården Årli. Han har nok traska forbi her og videre på stien som gikk i dalsøkket til høyre i bildet. Foto: Anne Møretrø

DE SOM VAR pionerer og ledere i disse barneflokkene var nok de eldste. Det krevde mot og klokskap og evne til å mestre vanskelige situasjoner. Det er grunn til å tro at Mathias Pedersen var av denne beskaffenhet.

Det var et heller tøft ungdomsmiljø i Landvik på denne tiden, som den unge Mathias tok del i.

Blant anna drev han og en kamerat med klokkehandel i kirka når presten ble for kjedelig å høre på. Men en søndag kom kappelanen, Hersleb Walnum og endevendte hans liv. Livet fikk en ny retning, han gikk inn på en ny sti og ble veiviser og menneskefisker. En av de store.

Det var her på Rossefjellet den unge Mathias gjette dyra. Foto: Ove Bach

MATHIAS Pedersen var tømmermann, bonde og legpredikant. Han bygde hus i Lillesand, Grimstad og i Landvik. Ved siden av drev han gården Vatnestrand. Når Mathias var rundt som taler på møter og stevner i distriktet, var det ofte gårdsgutten Nils Osulvsen, som var skysskar, han som seinere overtok gården Vatnestrand. Det må ha vært litt av en klassereise,- fra å ha kommet som fattig barnevandrer fra Kvinesdal til en aldrende mann med egen skysskar på karjolen.

Noen ganger kunne han overnatte på steder han talte. Det er en litt fornøyelig historie fra Havstad hvor han overnattet. Mathias hadde gebiss, som var nokså vanlig blant eldre folk, men ikke så vanlig var det med parykk, som Mathias også brukte. Begge deler hadde han lagt fra seg på nattbordet da han la seg om kvelden. Da tjenestejenta kom om morgenen for å servere frokost til hedersgjesten, ble ho så forfjamsa at ho mista serveringsbrettet i gulvet.

Mathias’ slagferdighet og humor reddet situasjonen.

Mathias Pedersen Møretrø Vatnestrand fra Kvinesdal var kanskje den aller første barnevandrer. Her er hans gravsted på Landvik kirkegård i Grimstad. Foto: Privat

DA MATHIAS Pedersen døde i 1923, skrev naboen Kristen Tjønntveit i en nekrolog:

«Mathias kom alltid med sol og godt humør. Når folk var i sjelenød ble Mathias kontaktet. Han forsto folks sjelstilstand og kunne løse den mest «gordiske knute». Han hadde et varmt hjertelag og en sterkt utviklet rettferdighetssans.»

Elias Bergstøl fra Konsmo er utpekt som den siste barnevandrer. Skulle det også være en pioner – en første barnevandrer, kunne Mathias Pedersen passe. Han kommer fra stedet der vandrestien begynner i Kvinesdal. Han levde sitt liv i Grimstad og ligger begravet tett ved informasjonstavla ved Landvik kirkegård - der stien slutter. Han hadde karakter og egenskaper som en ønsker en pioner skal ha. Hele sitt voksne liv var han en leder og «stifinner» for mange i Landvik menighet.