A/S Knaben Molybdængruber beskjeftiget 100 mann i 1927, men ved bedriften var det ingen forening.

Lønns- og arbeidsvilkår var heller ikke de beste og kunne heller ikke bli det så lenge arbeiderne var uorganisert. Det måtte opprettes kollektive avtaler som arbeiderne kunne samle seg om og solidarisk hjelpe hverandre frem til de best mulig lønns- og arbeidsvilkår.

DET BLE HOLDT MØTER hvor organisasjonsspørsmål ble diskutert, og i desember 1927 var arbeiderne samlet til et møte i Vaskeribrakken. I den anledning var det også kommet to mann opp til Knaben fra Trælandfos Bruk for å hjelpe til med å få stiftet forening. Det ble enighet om at foreningen skulle stiftes og den 4. desember 1927 ble Knaben Gruvearbeiderforening stiftet med Alfred Tonstad som formann.

Det var ingen lett oppgave Tonstad hadde fått, men han tok fatt på oppgaven og organisasjonsarbeidet bar frukter.

Tonstad hadde følgende medarbeidere i styret: B. Syvertsen, E. Ovedal, Peder E. Josdal, Jakob Knaben, O.T. Rudlende, Theodor Josdal.

Knaben 1947. Foto: Utlånt av Alma Jåstad

I DE FØRSTE TI ÅR av foreningens virksomhet har organisasjonsarbeidet vært meget effektivt og tilslutningen til foreningen meget god.

I 1937 var arbeidsstyrken kommet opp i 320 mann, herav var 296 organisert og hadde fått tariff-festet lønns og arbeidsvilkår. Det største medlemstallet hadde foreningen i 1939 - 40 med hele 312 i 1939 og ca. 350 i 1940.

I 1937 var arbeidsstyrken kommet opp i 320 mann.

I 1940 da landet ble okkupert begynte tilslutningen til foreningen å dale nedover. I 1945 da normal drift ble tatt opp igjen hadde verket 120 mann beskjeftigelse, herav bare 70 organiserte.

Medlemstallet var nok større, men foreningens medlemmer var nu ute på andre arbeidsplasser som for eksempel kraftanlegg.

FRA 1946 TIL 1950 var det noen dårlige år i foreningen. Arbeidsstyrken var meget lav og varierte mellom 50 og 65 mann med et direkte medlemstall på 45 medlemmer.

I 1951 og 1952 har medlemstallet økt litt og pr. 31/12-51 hadde foreningen 81 medlemmer og pr. 31/12-52 var medlemstallet 85 og bedriften hadde i beskjeftigelse 92 mann.

I jubileumsåret 2013 kan vi konstatere en alt for stor passivitet blant medlemmene med et dårlig fremmøte til foreningens møter og sammenkomster.

Det bør nevnes at til avstemningsmøte over tarifforslag i juni 1952 møtte ca. 25 prosent av medlemmene fram på «Grubeheimen» hvor forhandlings utvalget representant Anders Rekve fra Stordø Kisgruber Arbeidsmanns Forening var tilstede for å redegjøre for forhandlings utvalgets standpunkter til tarifforslaget og forhandlingenes gang i Oslo.

Ellers er det en dårlig effektivitet i organisasjonens virksomhet som helt klart ligger langt under det nivå som presiserer årene 1927 til 1937.

FORENINGEN har i de senere år virket endel med opplysningsarbeide, men heller ikke dette synes å ha noen stimulerende virkning på passiviteten blant medlemmene.

I årene 1927 til 1937 har foreningen hatt følgende formenn: Alfred Tonstad, 1927-28, O.Stulien, 1929, Lars Glendrange, 1930-31, Theodor Josdal, 1932, Alfred Josdal, 1933, Jakob Knaben, 1934-35 og Theodor Josdal, 1936.

De første 15 år av foreningen virksomhet var det mange streiker og den største hadde vi i 1931. Denne streik var landsomfattende og praksis talt alle bergverkene deltok i den.

Knaben Grubearbeiderforening gikk styrket ut av denne konflikten. Medlemstallet økte og aktiviteten blant medlemmene ble større. Det var en utmerket kameratånd blant arbeiderne etter denne streiken.

I 1937 begynte en ny tid i foreningens historie. Det kom til nye og friskere krefter, og det blir lagt ned mye arbeid i de to årene Petter Nilsens var foreningens formann.

Han har ellers innehatt flere tillitsverv i arbeiderbevegelsen og bl.a vært formann i Det stedlige arbeidstilsyn hvor han har gjort et umerket arbeid til beste for arbeiderne. Her bør en vel nevne de forebyggende tiltak for å sikre arbeiderne mot silikose som det har vært meget av opp gjennom årene.

I 1939 begynte en vanskelig tid for foreningen. Med den siste store krigen på trappene var det ikke noe lett sak for Einar Wirak å overta administrasjonen av foreningen, men han var en utrettelig tillitsmann, og var formann i foreningen i 6 år derav 4 år sammenhengende, nemlig i 1939–40–41–42 og i 1945 og -49.

Wirak gjorde en utmerket jobb i de vanskelige krigsårene. Vi merker at i hans formannstid sviktet kontingentinnbetalingen og medlemstilslutningen svikter på grunn av okkupasjon, men han mestret dette på en utmerket måte. Wirak har ellers vært arbeidernes representant i herredsstyre og i en periode ordfører.

I de siste 15 år av foreningens virksomhet har disse vært formenn: Petter Nilsen, 1937–38, Einar Wirak, 1939–40–41–42, –45 og 1949, Andreas Svindland 1943, Karl Moland 1944, Teodorsen 1945, Peder Larsen 1946, Nils Hallerud 1947, Fritjof Sjersth 1948, Johan Lund 1950 og Evald Døhl 1950–51–52.

DET HAR VÆRT noen uroens år fra 1948 med indre stridigheter, så organisasjonsarbeidet har på langt nær ikke vært godt. Tilslutningen er meget dårlig og interessen i det hele tatt svært elendig.

Foreningen har ved 25 år milepæl fem medlemmer som har sammenhengende medlemskap siden foreningen ble stiftet og disse er:

Eilif Uleberg som også har i denne periode innehatt flere tillitsverv bl.a som nestformann. Han har ellers utført et utmerket organisasjons arbeid og vært arbeider representant i herredsstyret flere år og fremdeles.

Ola Krosli har vært en trofast organisasjons kamerat og han har deltatt i de arbeidskampene som er ført i disse årene. Det sammen kan vel sies om Ola Hendriksen og Tobias Nøkland og Jørgen Schille.

Karl Hansen Risnes var blant dem som stiftet foreningen, men han døde i september 1952.

Med dette ønsker vi jubilanten all lykke i fremtiden.

I jubileumsåret 2013 hadde foreningen følgende styre: Evald Døhl, formann, Rangvald Flaten, nestformann, Håkon T. Nes, sekretær, Nils Herling Kass, styremedlem, Georg Røiseland, styremedlem, Andreas Glendrange, styremedlem og Georg Eftestøl, styremedlem.