Det første skolehuset sto ferdig til bruk i 1873. Huset var planlagt i 1865; 25 fot langt, 14 fot breitt og 10 fot høgt. Waadju Willemsen Øye sa han kunne sette opp huset for 250 riksdaler. Problemer med å skaffe penger gjorde at det tok åtte år før huset var ferdig. Det står i Kvinesdalboka at Hans Nilsen Raustad/ Øye ga fri grunn til huset mot at han skulle få innholdet av skoledoen. Tidligere hadde det trolig bare vært ei tønne til doen. Etter denne avtalen ble det bygd en do med kum under der det var luke så innholdet kunne bli tatt ut.

Hans var fra Raustad og kjøpte gard på Øye i 1909. Da skolehuset ble bygd var grunnen eid av Jens Mathias Pedersen fra Raustad. Han var onkel til Hans. Huset til Hans, senere Samuel Grøtteland, sto sør for skolehuset.

Første læreren het Hans Hansen Øvre Egeland. Han hadde eksamen fra Holts seminar i 1861.

Øye krets 1860 var: Raustad, Lervik, Gusevik, Ytre og Øvre Øye, Rob, Slimestad, Lindland og Ytre Egeland. Kloster kom trolig med litt senere, de hørte tidligere med til Liknes krets.

Barnetallet på Øye økte og Slimestad krets ble skilt fra. Se Slimestad skole.

Øye skole hadde 61 elever i 1890 og Slimestad hadde 34 elever. I 1901 ble Øye skolehus bygd på med ei ny skolestue, gang og lærerværelse.

På et bilde fra 1908 er det 84 elever i tillegg til lærer Samuel Egeland. Da er også småskoleelevene fra Slimestad med. Det er nok flere elever som mangler på dette bildet.

Flyfoto fra ca. 1965.  Fra høyre langs veien: Her hette det «På Skeia». Huset var ombygd, tidligere var det bakeri og Lærer Samuel Egeland bodde her en periode. Neste hus med to uthus bak var eid av Ludvig Gullestad. Han hadde rivefabrikk. Så er det skolehuset som ble revet ikke lenge etter dette bildet ble tatt. Neste hus og løe er grunneieren Samuel Grøttelands og det nye huset er Gustava Nilsen sitt hus. Hun var i USA mange år og kom heim rundt 1962 og bygde dette huset. Huset lengst til venstre var huset til Tønnes Skjerli. Foto: Utlånt av Magny Tallaksen
Samuel Grøtteland f. 1907 står med tømmene. Framme i trilla sitter hans halvsøster Gustava som reiste til Amerika. Bak sitter hans søster Inger f 1900. Hun gifta seg med Martin Reiersen Øye. Hesten tilhører skipper Anders Rørvik. Foto: Utlånt av Magny Tallaksen

Ny skole

I 1922 ble det bestemt at en helt ny skole skulle bygges nærmere Slimestad.

Dette bygget sto ferdig i 1928 og var oppført av reisverk. Huset var på 135 kvadratmeter, med to store klasserom og sløydrom i kjelleren.

Alvilde Hakvåg f. Liland minnes at hun gikk 1. klasse på Slimestad 1927-28. Høsten 1928 flyttet de til Øye og gikk noen dager i det gamle skolehuset før de flyttet opp i det nye. Som lærerinne hadde de Inger Eitland fra Kvås. Alvilde minnes de misunte Inger for hun hadde heimebakt brød til niste. Det såg så godt ut. Inger formante skolebarna mange ganger at de måtte tygge maten 36 ganger. Alvilde sa de tygget og tygget og telte og til slutt var det ikke noe igjen å tygge på.

Utenfor huset til Peder Liland på Slimestad 1924. Fra venstre: Peder Liland, lærer, Inga Liland, Arne Liland? ukjent. Peder var nærmeste nabo til Slimestad skole. Han hadde ikke vært lærer her, men var på Rafoss 1922–1923. Han var bestefar til Inga, Arne og Klara Liland. Foto: Utlånt av Anne Grethe Rob

Bruk av det gamle skolehuset

Det gamle skolehuset ble brukt som grendehus. I Norges Bebyggelse 1955 står at huset var eid av Ytre Øye krets.

Det gamle skolehuset ble brukt som grendehus. I Norges Bebyggelse 1955 står at huset var eid av Ytre Øye krets.

Før 1940 kom en båt lasta med kveite til Mandal. En del av kveiten ble henta opp og lagra i skolehuskjelleren som nødlager. Her ble det liggende til tyskerne tok det.

Under krigen ble radioapparater samla inn fra folk, de ble lagra i kjelleren. Men alle ble ikke stående i ro. Anstein Dyrli Lohndal forteller at faren Albert gikk en mørk kveld fra Dyrli, ned til Guseviga og rodde over til Øye. I stummende mørke lurte han seg opp til skolehuset, hadde en lånt nøkkel og fant radioen sin. Neste morgen sto den på plass i Dyrli. Det var flere som «henta» radio i kjelleren.

Husmorlaget hadde møter i huset og handelslaget hadde generalforsamling. Pinsevennene hadde barnemøter.

Det var kokkekurs ved lærer Johanne Belland – Rob (foto fra 1938 s. 334 i Kvinesdal – bilder bind 2). I slutten av 1940-årene hadde Teodor Motland snekkerskole. Skomaker Hansen hadde skomakerkurs. For jentene hadde Gerda Lindland sykurs. Magny Tallaksen gikk på kurset i 1953 før ho gifta seg.

Sørlandets Realskole og gymnas brukte skolehuset til det ettårige realskolekurset fra 1946 til 1951.

Skolebilde Øie Skole 1929-1930. Første rad fra venstre: Tulla Kvarøy, Edith Larsen, Odlaug Åse, Kirsten Hansen, Margit Norås, Karen Brødeland, Malfred Ingebretsen, Oskar Gusevik, Elias Tønnessen, Elias Hansen, Sigvald Rob, Tønnes Kristensen, Sigurd Didriksen, Ola Lindland, Karl Stiland, Mathias Reiersen, Arvid Rob, Vollert Thomassen, Ånen Åse, Asbjørn Åse. Andre rad fra venstre: Martha Egeland, Hjørdis Egeland, Hjørdis Stangeland, Alvilde Liland, Gerda Lindland, Dina Nilsen, Klara Nilsen, Margit Andersen, Randi Åse, Martha Hovden, Aslaug Hansen, Cecelie Larsen, Karen Seland, Tonette Madsen, Gerda Kristoffersen, Klara Tønnessen, Marie Hovden, Gunda Madsen, Karen Rob, Lina Madsen, Kirsten Ingebretsen, Ragna Nilsen, Hedvik Hansen. Tredje rad fra venstre: Magda Hersvik, Jenny Egeland, Lærer Erling Bjerland, Bolette Berntsen, Magnhild Rob, Margit Reiersen, Klara Liland, Inger Svensen, Lovise Lervik, Astrid Pedersen, Ragna Nilsen, Dagny Didriksen, Kirsten Raustad, Marie Egeland, Astrid Åse, Tora Lindland, Inga Hagen, Bergith Nilsen foran Lærer Inger Eitland, Alfred Nilsen foran. Fjerde rekke fra venstre: Trygve Didriksen, Kristian Kristoffersen, Normann Nilsen, Andreas Åse, Trygve Tønnessen, Reidar Kvarøy, Andreas Hansen, Torvald Raustad, Kristian Raustad, Asbjørn Karlsen, Ole Kristoffersen, Erik Norås, Bøgvald Tomassen, Torvald Liland, Reinart Brødeland, Einar Johnsen, Petter Raustad, Reier Reiersen, Tønnes Rob.

Huset blir dårligere

Huset ble etter hvert i dårlig stand. I 1953 gifta Magny og Torleif Tallaksen seg. Magny var datter til Samuel Grøtteland som eide grunnen til skolehuset. Bryllupsfesten ble holdt heime hos familien, men de rundt 50 gjestene skulle spise middag på skolehuset. De som skulle stelle i stand, ville gjerne legge på duker og dekke bord på forhånd. Men mor til Magny, Marta, nekta, hun var redd det skulle skje noe. Natta før bryllupet ble et forferdelig regnvær og da Marta kom inn tidlig om morgenen, hadde det vært lekkasje fra taket og alt flaut. Mannen Samuel måtte på taket og fikk tetta. Så fikk de tørka opp og så kunne de dekke borda.

Huset var snart til nedfalls og det ble lyst ut at den som ville betale 500 kroner kunne overta huset. Samuel Grøtteland noterte i dagboka «I dag betalte eg 500 kroner for huset».

Han reiv skolehuset i september 1967 og tomta gikk tilbake til grunneieren, Samuel Grøtteland.

Skolen ble lagt ned i 2009. Siste året var det personale sammen med Åmotsmarka skole.

De to lærerne som har arbeidet lengst på skolen er Erling Bjerland med 40 år og Ethel Kjørkleiv med 39 år. Etter storskolen ble flyttet til Liknes, var det i flere år bare en lærer på Øye skole. Flyttinga starta i 1960 med at 6. og 7. klasse fikk engelskundervisning på Liknes, etter hvert flere fag. Og Erling Bjerland hadde timer på Liknes. Flere har nevnt at grunnen til at Øye skole hadde bokmål som eneste skole i kommunen, var fordi Bjerland ikke ville ha nynorsk.

Ethel Kjørkleiv var alene lærer de første årene. Etter hvert kom det flere lærere som hadde kortere og litt lengre vikariater. Jeg har ikke prøvd å finne alle disse.

I 1995 ble Øye grendehus bygd sammen med skolen. Skolen brukte kjøkken og sal her til gymnastikk, fester og andre arrangement.

Etter skolen ble lagt ned, er den nå brukt som grendehus. Det foregår noe her nesten hver dag og i det gamle skolebygget drives det sløyd og andre aktiviteter. Fra høsten 2014 ble det oppretta en midlertidig barnehage i et brakkebygg ved siden av grendehuset.

Slimestad skole

Slimestad krets ble skilt fra Øye siden barnetallet her var så høyt. Kretsen hadde gjennomsnittlig 27 skolepliktige barn, i 1890 var det 34 elever.

Gårdene Ytre Egeland, Lindland og Slimestad, som var rike gårder, hørte til denne kretsen. Flere av gårdbrukerne her arbeidde sterkt for å få denne kretsen og bestemte i 1884 å bygge skolehus uten utlegg for kommunen. Kleiven og Kloster hørte også til kretsen.

22. januar 1889 holtes skolekretsmøte på Slimestad ledet av sogneprest Brager. Til stede var nitten husfedre. Her uttalte de enstemmig at det skulle oppføres et skolehus. Dette skulle inneholde ei laftebygd skolestue på 18 x 17 x 9 fot, samt et lærerværelse på 11 x 10 x 9 fot og gang på 10 x 7 fot. Skolehuset skulle oppføres med rom for ved og «dokum» på forsvarlig måte. Dette var under forutsetning av at en fikk 700 kr. av offentlige midler. Huset med tilhørende lekeplass – 200 favner – skulle legges på Andreas A Lindlands eiendom, på det såkalte Slimestad - Bråt.

Til stede: Prest A Brager, Vådju Egeland, Sigbjørn Egeland, Ole Salvesen, Tønnes Egeland, Nils Egeland, Andreas Lindland, Antoni Lindland, Jørgen Lindland, Ole Slimestad, Nils Slimestad, Bernt Slimestad, Vådju Slimestad, Andreas Jakobsen, Samuel Jakobsen, Jakob Jakobsen, Tobias Didriksen, Ole Egelandsgrunn, Lars Svensen Kloster, Martin Slimestad.

23. juli 1889 var det nytt kretsmøte. Til stede var 13 husfedre. Sognepresten bekjentgjorde at Amtsformandskapet hadde bevilget 600 kr. til oppførelse av skolehus på Slimestad - Bråt.

Det ble gjort avtaler om tømmerets tykkelse mm og at de som var til stede forpliktet seg til å kjøre tømmeret fra elva til byggeplassen. De vedtok også på kretsens vegne at det for 1890 skulle utlignes kr. 200 som skulle lignes ut etter oppsitternes antatte formue og inntekt.

Huset skulle være oppført og i brukelig stand Mikeli (mikkelsmesse 29. september) 1890 og få kledning i 1891.

Skolehuset var et av bygdas største. Skolen hadde 34 elever i 1890.

Skolestyret ville senere legge ned kretsen og sende barna til Øye. Men bøndene nektet. De hadde ofret så mye for skolen at de ville kjempe for å beholde den. Med ordfører Andreas Lindland som forkjemper, vant Slimestad og fikk beholde småskolen.

Slimestad skole nedlegges

I 1928 ble skolen nedlagt.

19. januar 1929 ble holdt møte på Slimestad skolehus om å få kjøpe huset til bedehus.

7 menn ble valgt til arbeidskomite: Th. G Liland, Salve Skaren, Simon Hjemlestad, Samuel Kloster, Anna H Slimestad, Villi O Lindland, Andreas M Slimestad. Til formann ble valgt Thorvald G Liland og kasserer ble Samuel Kloster.

13 mai 1929 behandlet Kvinesdal formannskap en søknad fra en del interesserte i Slimestad krets om å få kjøpe Slimestad skolehus for 600 kr. Det ble vedtatt at siden skolehuset var ledig etter kretsregulering, ville de selge for den tilbudte sum på betingelse av at fylkesskolestyret godkjente salget. Kjøperen måtte også bli enig med Lars Aase vedrørende tomta. Hvis salget gikk i orden, skulle det brukes til bedehus. De 600 kr. skulle gå til å avbetale på Øie nye skolehus. Avtalen ble vedtatt 8. februar 1930. Bergitta og Lars Aase ga tomta som gave til bedehuset.

Huset ble innviet til bedehus 15. juni 1930. Taler var sogneprest Sigurdson. Annonsen i Agder kostet kr. 5,40.

Bedehuset ble påbygd i 1954 og senere ca 1984.

Huset er nå Slimestad Bedehus og Grendehus. Et godt styre og flinke folk har restaurert bygget og ønsker at flere må bruke det.

Kilder: Kvinesdalbøkene, Norges bebyggelse, Kvinesdal-bilder, protokoll Slimestad Bedehus og stor takk til mange informanter for informasjon og bilder.