Gustav Ludvig Kristensen var sønn til Sara Osmundsdatter f. 1876 d. 1939 fra Lervik og Gabriel Kristensen f. 1860 d. 1903. Sara og Gabriel hadde en stor barneflokk på sju: Kristen f. 1892, Osmund f. 1893, Peder f. 1895, Gustav f. 1896, Marie f. 1899, Grete,1902 og Gabriel f. 1903. Gabriel døde 8.12. 1903 av astma. Sønnen Gabriel ble født 13.12. 1903, ble født fire dager etter faren døde. Sara ble da sittende igjen med de sju barna fra 1 år til 11 år. Det ble mye slit på garden etter hun ble alene med barneflokken.
Alle sju barna dro tidlig til Amerika. Datteren Marie var mange år misjonær i India. Gustav dro til Amerika i 1921 og kom hjem igjen for å overta gården i 1957 etter at broren Kristen døde i 1954. Gustav var 34 år i USA uten å være hjemme. Det er bare Gabriel som etterkommere etter seg.
Sauesjået i Kvinesdal
Kvinesdal var et eventyr for henne
Johan Nilssen – første formann i idrettslaget
GUSTAV Kristensen hadde over 400 forskjellige georginer i hagen sin på Raustad. Vi sa alle georginemannen på Raustad, men Gustav sa alltid Dahlia, ikke georginer. I løpet av en søndag var det ikke uvanlig med 300 besøkende. Det kunne være fra 10 til 15 biler parkert på parkeringsplassen, de kunne være fra Ryfylke i vest til Arendal i øst. Ofte var det busslaster med folk som ville beskue de flotte blomstene. Gustav var alltid med i åkeren for å vise alle georginene. Han fortalte om navnene på de forskjellige og hvor de kom fra. Alle fikk stort sett med seg en stor bukett. Han gav aldri bort noen av røttene.
Ofte var det busslaster med folk som ville beskue de flotte blomstene.
Tidlig på våren startet han opp sesongen med å plante knollene i drivhuset slik at sesongen kom tidlig i gang. I september sto alle plantene i full blomst og da hvalfartet folk til Raustad. Når været var fint sto det en lydbåndspiller på trappen og spilte amerikansk musikk.
Kvinesdals egen George Washington
Ein skoien doktar
Hvilesteinen på Fosselandsheia
GEORGINENE kom og langveis fra: Australia, New Zealand, USA og Holland. Mange hadde han med seg hjem fra USA i 1957 da han flyttet hjem for godt. Gustav jobbet som snekker i USA i 36 år, 22 år bodde han i Washington DC som bare var et lite steinkast fra Capitolbygningen.
Det er ikke få pokaler han hentet hjem som 1. premier fra forskjellige stater i Amerika. Gustav fortalte at han i mange år var medlem av The Dahlia Society, en forening for folk med georginer som hobby, og dem var det mange av. Hvert år ble det arrangert utstillinger og et år vant han 1. premie for den fineste blomst blant 5000 eksemplarer i Washington DC. Samme år vant han også 1. premie i statene Maryland og Virginia. Han hadde simpelheten ikke hjerte til å la alle knollene bli igjen for å dra hjem til gamlelandet for å overta barndomshjemmet.
Broren Kristen døde i 1954. Han ville ikke at gården skulle auksjoneres bort og komme på fremmende hender, så norsk-amrikaneren brente alle broer og reiste hjem for godt. Gustav kunne lengte tilbake spesielt på vinterstid. Amerika var ikke noe for eldre folk og det forrykende tempoet amerikanerne holder.
GUSTAV INNRETTET SEG godt på Raustad hvor han hadde tolv sauer som sine beste venner. Han dyrket blant annet timian, agurker, pepper, tomater og gulrøtter m.m. Men først og fremst var det georginene han stelte. Han var ikke helt sikker på hvor mange georginer han hadde, men trodde det måte være over 400 stykker.
Den ene planten kunne utkonkurrere den andre i skjønnhet fra det guleste smil «All Smile», den ferskenfargede australske «Croydon Masterpiece» som kunne bli 14 tommer i diameter, til den knøtt lille japaneseren «Chacha», den yndige «Doris Day», til den nye amerikanske store, gule måneprøven «Moon Probe». Blant de vakreste var «Windlassi» for den vant han 1. premie i Amerika for den perfekte blomsten.
De dro til USA og ble mangemillionærer
Historien om Utsikten
«Garsguden» som ble entreprenør i New York
DA GUSTAV KOM HJEM fra Amerika hadde han med seg 250 forskjellige knoller. Det var ikke lov å ta de med seg ut av landet så han måtte gjemme de godt i bagasjen. Hjemme på gården lå alt brakk. Ingen hadde bodd der siden broren døde i 1954. Men allerede før Gustav forlot Washington i april 1957 hadde han skrevet til Holland og bestilt for mer enn 600 kroner i knoller.
Bak bryggerhuset i en hage for seg hadde Gustav «hedningene» sine som han kalte plantene som enda ikke hadde fått navn. Disse var nye skapninger i verden som ingen visste hvordan kom til å se ut. Gustav trivdes best med disse spennende skapningene. Han la ned masse arbeid med å stelle alle sine georginer. Mye vann måtte bæres på sommeren slik at de ikke tørket opp. Alt vannet bar han i «åk» fra brønnen sin, for å spare strøm.
Hva skjedde med alle georginene? Gustav døde i november 1985 da var alle georginene tatt opp å lå til tørk. De ble ikke lagt inn i frostfri kjeller og alle frøs, de forsvant med Gustav. Etter at jeg overtok gården i 1986 fant jeg 10 knoller som lå igjen i den frostfrie kjelleren. Disse er blitt tatt vare på og lever fremdeles.
Kilder: Bygdebok fra Kvinesdal, Alle Kvinner og Judith Svindland
Kvinesdals siste loffer
Den siste henrettelsen
Med vatnet som badekar