Kvinesdal var et eventyr for henne

Kvinesdal24 er blitt kontaktet av en tysk, luthersk prest, Thomas Adam, som forteller at en kvinne i hans menighet arbeidet i en internasjonal arbeidsleir i Austerdalen i Kvinesdal i 1958. Ingeborg Krauss er kvinnens navn, og hun ble født i 1940.

– Hun oppbevarer fremdeles en artikkel om arbeidet, folk som var med og så videre, skrev Adam i en e-post til Kvinesdal24.

VED HJELP AV Adam har vi vært i kontakt med Krauss som forteller om minnene fra sitt opphold i Austerdalen.

– De som var våre arbeidsgivere er nok døde i dag. Vi jobbet med å plante skog hos en gammel bonde. Jeg husker at en fra en papirfabrikk i Flekkefjord sa at trærne ville ende opp hos ham på papirfabrikken om 50 år, forteller Krauss.

Krauss og hennes venninner gikk siste år på skole og fikk høre om organisasjonen «Internationale Jugendgemeinschaftsdienste» som ble grunnlagt i 1949.

– Vi fikk utdelt et informasjonshefte og var enige om at dette var noe for oss, sier Krauss.

Dette var nemlig en måte å komme seg til utlandet på - uten å ha oppsparte midler.

– Først måtte vi jobbe i en arbeidsleir i Hamburg for å bli kjent med organisasjonens ideer. Etter det sto det helt klart for meg at neste tur skulle gå til Skandinavia, forteller Krauss.

I mellomtiden måtte hun tjene penger for halvparten av reisen måtte hun dekke selv.

SELVE REISEN til Norge tok nesten tre døgn. Krauss husker at de ble kjørt fra Kristiansand gjennom mange tunneler. De ble satt av i Kvinesdal og fikk beskjed om at de måtte gå resten av veien.

– Det var et eventyr da vi fant det lille huset. De andre var allerede kommet. Det var fint å se hvordan alle tok i mot hverandre - til tross for at en del ikke snakket samme språk. Vi ble et fellesskap med en gang, minnes Krauss.

De visste ikke annet om tiden som ventet dem i Austerdalen, annet at de skulle jobbe. De visste ingenting om hva de skulle jobbe med.

– Vi sov i et lite hus. Jentene sov oppe og guttene nede i første etasje. Dessuten var det et rom til hvor man spiste om kvelden og hadde sosialt samvær. Totalt var det 16 personer i huset - 17 med lederen, forteller Krauss.

Hun forteller videre at maten ble laget i et annet hus, som forøvrig ble brukt da de spiste dagens andre måltider.

– For å vaske oss, måtte vi til elven. En gang sa vi til guttene at de måtte forsvinne slik at vi kunne få vasket oss skikkelig, forteller Krauss.

HUN KAN IKKE huske at det var butikk ved leiren.

– Og på ukedagene kom vi oss ikke noe sted. Men noen ganger kom vi oss ned dalen på sykkel. Det var ikke så mye å finne på i dette området, forteller Krauss.

Men en gang haiket de til Mandal.

– Vi hadde hørt at Mandal var den peneste badebyen på Sørlandet. Men dagen var nesten gått før vi var fremme, forteller Krauss.

Hun husker også godt en annen episode hvor de kom i kontakt med noen gutter fra «landsbyen».

– De lovet oss å få være med i bil. Det var sønnene til en bonde. Sønnene snakket meget godt tysk fordi de hadde studert i Tyskland. De og noen andre med førerkort tok oss med til et utsiktspunkt. Jeg kan huske at det var et fantastisk syn å se utover fjorden, forteller Krauss.

ELLERS HADDE DE IKKE så mye kontakt med lokalbefolkningen.

– Vår hovedoppgave var å plante trær hos ulike oppdragsgivere, sier Krauss.

– Er det andre opplevelser du husker spesielt godt fra tiden i Austerdalen?

– Det vi ikke var vant til var at det alltid var nok å spise - uansett hvor vi var. Det verste vi smakte var leverpostei - selv om det var en delikatesse, sier Krauss.

Hun har bare gode minner fra tiden i Austerdalen.

– Jeg elsket det og mine barn har vokst opp med fortellinger fra denne tiden. Da jeg kom hjem hadde jeg så mye å fortelle at det var vanskelig å stoppe, forteller Krauss.

Hun har alltid hatt et ønske om å komme tilbake til Austerdalen.

– Venninnen min og jeg sa alltid at vi måtte dra tilbake og se før trærne våre ble hogget ned. Men slik ble det dessverre aldri, avrunder Krauss.

KVINESDAL24 HAR vært i kontakt med Kvinesdal historielag ved Anne Berit Erfjord i håp om å få mer informasjon om hva slags arbeidsleir Krauss og de andre ungdommene jobbet i. Erfjord og historielaget tok utfordringen med stor nysgjerrighet.

– Det var stor interesse for dette, skriver Erfjord til Kvinesdal24.

Erfjord og historielaget fastslår at den aktuelle arbeidsleiren var en leir i regi av 4 H.

– Det var herredsagronom Moltumyr i Kvinesdal som hadde fått den til bygda.

Flere i historielaget er dessuten sikre på at ungdommene bodde på Kvinaheimen.

– Det er bare én etasje, men det var et «trev» der det gikk an å være. Dette passer med at de måtte vaske seg i elva, skriver Erfjord og viser til at hengebrua går over til Kvinaheimen og bedehuset, som er det andre huset i Krauss sitt bilde, skriver Erfjord og føyer til:

– At de ikke kunne koke inne, stemmer. Og det var også en butikk ikke langt fra. Aron på Litlemonen hadde butikk. Den ble lagt ned i 1960-årene.

Historielaget har studert bildene i denne artikkelen og har mer å tilføye:

– Etter en stund fant flere ut hvor huset med trær i forgrunnen, var. Det ligger på andre sida av Litlåna, ikke langt unna. Det heter Moisnesan. Han som eide huset da het Emanuel Hunsbedt. Det skal være et barnebarn som bor i huset, skriver Erfjord.

Når det gjelder skogplanting, poengterer Erfjord at det er flere aktuelle skogteiger i området som ble plantet på den tiden.

– Jeg har vært i kontakt med en sønn av Emanuel som var 12 år i 1958. Han husker det ble plantet skog, skriver Erfjord.

NÅR DET GJELDER guttene som kunne godt tysk etter studier i Tyskland, så er det ingen i historielaget som kommer på noen som har studert i Tyskland.

– Men det er ikke sikkert det var noen fra Austerdalen. Det ble sagt at Moltumyr hadde oppfordra folk i bygda til å ta kontakt med ungdommene, det var også islendinger i leiren, skriver Erfjord.

Men på et punkt er hun veldig sikker:

– Krauss og de andre ungdommene kjørte nok til Utsikten og så på utsikten.