Skaper julestemning med kirkeklokkene

– Det blir bare brattere og smalere.

Det er lett å skjønne hva han mener. Trappene i Lyngdal kirke blir stadig smalere, og det er viktig å se hvor man går. De færreste får se klokkene fra toppen av tårnet på 15 meter, men likevel forbinder de fleste dem med gudstjenestene hver søndag og ikke minst med høytidsstemningen når julen ringes inn.

– Julaften stiller vi inn klokkene på høytidsringing fra 17 til 18, etter gudstjenestene klokken 14.30 og 16. Det er da jeg virkelig kommer i julestemning. Det er travelt i kirken før jul, og alt leder på en måte opp til julaften, sier kirketjener Arnt Edvin Nøkland.

Det er han som sørger for at julen ringes inn i Lyngdal, og han sørger sånn sett også for julefreden som senker seg 24. desember etter at siste luke i adventskalenderen er åpnet og julestria er over.

– Under pandemien ble folk fratatt en mulighet til å gå i kirken på julaften, og etterpå tror jeg mange av oss så verdien av hva vi mistet. Det var sårt å måtte stenge folk ute i koronatiden, sier kirketjeneren.

Denne julen blir også litt spesiell for Nøkland, siden det er hans siste som kirketjener i Lyngdal. Han har jobbet der siden 2004, men nå er det siste gang han ringer julen inn i Lyngdal kirke.

– I februar neste år reiser jeg sammen med kona mi Gunhild til Spania for å jobbe som vertskap i en sjømannskirke i Torrevieja. Planen er å bli værende til vi går av med pensjon. Jeg har jobbet i sjømannskirker tidligere også, i Montreal, Hamburg og Houston i totalt 15 år. Egentlig er jeg utdannet tømrer, sier Nøkland, som opprinnelig kommer fra nabokommunen Lindesnes.

FRA KIRKETÅRNET har han utsikt over hele kirkegården og hele Presteneset, og bilene på veien ser ut som de er i miniatyrstørrelse. Ved siden av ham i tårnet er det to kirkeklokker. Den eldste av dem er manuell og fra 1748, og den er laget av klokkestøper Jacob Rendler.

Stadig flere av landets kirkeklokker automatiseres, men noen må man fortsatt ringe i med håndkraft og hørselvern, deriblant i Austad og Kvås.

– Her er kirkeklokkene automatisert, så jeg kan styre det hele med en fjernkontroll og blant annet sørge for høytidsringing på julaften. Etter begravelser stiller vi kirkene inn på såkalt klemting, der man slår i langsom takt med klokkens slagring, sier kirketjeneren.

Fjernkontrollen har også innstillinger som tre slag, tre ganger tre slag, ringing og en stopp-knapp. Tidligere har han ringt med håndkraft i Lyngdal også, men automatiseringen gjør det enklere.

– Kirkeklokkene i Lyngdal kirke ble automatisert rundt 2010. Det handler også om sikkerheten til den som skal jobbe her. Det er mange smale trapper man skal gå opp og ned flere dager i uken. Det har hendt jeg har snublet her, men jeg har heldigvis ikke ødelagt meg, sier han.

DE TIDLIGSTE BERETNINGENE om kirkeklokker er tilbake til europeisk middelalder, 400 år etter Kristus.

– Klokkene er støpt i bronse som er et veldig holdbart materiale. Behandles de godt, kan de vare i tusen år. Det som er spesielt er at det er klokker fra nesten tusen år tilbake i tid i mange av de norske kirkene. Det er en svært gammel tradisjon, som er høyst levende ennå, sier Terje de Groot, som er seniorrådgiver ved kirkeseksjonen hos Riksantikvaren.

Han omtales som klokkeekspert på folkemunne og har alltid hatt interesse for kirkebygget og klokkene i liturgien.

– Klokkene er så tett forbundet med gudstjenesten og har vært det 1500 år tilbake i tid at jeg ikke kan tenke meg en kirke uten dem. På Agder finner man kirkeklokker som både er av nyere dato, og kirkeklokker med en historie tilbake til 1100-tallet. Alle er særegne og like verdifulle, og når nye kirker bygges er det også med kirkeklokker, sier han.

Han påpeker at flere og flere kirkeklokker automatiseres som følge av strenge krav til HMS.

– Mange ringeskikker forsvinner dersom man automatiserer alle. Fra Riksantikvarens side er vi for å bevare manuell ringing der det går an, sier de Groot.

SOM KIRKETJENER får Nøkland ta del i alle slags livshendelser som gjør at folk søker til kirken.

– Det er sårt og mange ganger krevende å ringe tre ganger tre etter begravelser. Så er det også andre hyggelige livshendelser som gjør at folk finner veien til kirken, som når brudepar skal gi hverandre sitt ja, og når nybakte foreldre skal bære barnet sitt til dåpen. Det er konserter med nervøse musikere, og fullsatte kirkerom med festpyntede mennesker på julaften, sier han.

Hver søndag ringes det i fem minutter klokken 10, 10.30 og 10.55 før gudstjenesten klokken 11.

– Det er slik vi kaller folk til kirken.

Fra allehelgensdag første søndagen i november og fram til julaften er en travel tid med mye som skjer i kirken, og kirketjeneren er med på alle arrangementer. Nøkland tenker av og til på hvor mange mennesker som har gått over den nedslitte dørsvilla i Lyngdal kirke, de siste 175 årene.

– Jeg synes det er fint når folk finner veien hit, uansett om det er hver søndag eller kun på julaften. Alle er velkommen.

PROST GEIR OLA Tveit er prost i Lister og Mandal prosti og tror ikke kirken hadde vært det samme uten lyden fra kirkeklokkene. Ifølge Den Norske Kirke finnes det ikke tall på hvor mange kirker som har automatiserte kirkeklokker.

– Den lyden gjør noe med oss og skaper noe i oss. Vi ringer inn til alle høytider, som jul, påske og pinse. Da kimer vi, som er raske slag med kolven mot slagringen på klokken. Det er en veldig stemningsfull sak, sier Tveit.

Før gudstjenesten starter er det en del informasjon som gis før klokkeren sier «La oss være stille for Gud».

– Da slås det tre bedeslag med kirkeklokkene, for Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd, sier Tveit.

Å RINGE TIL gudstjeneste er en måte å kalle folk sammen, og det har en tradisjon tilbake til lenge før folk fikk klokke hjemme.

– Klokkene og bruken av dem har en liturgisk funksjon, sier Tveit.

Når kirketjeneren i Lyngdal skal klemte eller kime i klokkene, kan han eller hun stå ved siden av klokkene i tårnet. Skal man ringe i dem, må man stå lenger nede og dra i tauet, for da beveger hele klokken seg. Hørselvern er også viktig, påpeker prosten.

– Flere og flere kirker går over til automatisering, men noen bruker fortsatt håndkraft og må klatre mange trappetrinn for å komme til topps i smale kirketårn, sier Tveit.

Han forteller at automatisering også et økonomisk spørsmål, og noe som i mange tilfeller står på langtidsbudsjettet.

– Det er en maskin som settes i gang, og den gjør at selve kirkeklokken slår slik den skal, for eksempel i Lyngdal kirke, sier Tveit.

KIRKEN SKILLER MELLOM advent og jul. I ventetiden er det fargen lilla som gjelder, og det pyntede juletreet kommer opp like før jul i kirken. Likevel synes Nøkland det er noe fint over at julen kommer tidlig ellers i samfunnet, så man kan glede seg lenge over julepynt og tente julelys i mørketiden og kanskje kjøpe en ekstra julegave.

– Det er fint å kunne lage det fint rundt seg, og det gjør ingenting for julebudskapet.

Han mener julebudskapet er annerledesbudskapet, med noe stort for de minste.

– Den gaven Gud vil gi til oss mennesker er det gratis å ta imot. En viktig av julebudskapet er å dele, og julegavene er vår måte å gjøre det på.

– Hva tror du Jesus ville sagt om vår måte å feire jul på?

– Jeg tror Han ville gledet seg over vår måte å glede hverandre, men Han ville også vist medfølelse med alle som lever i krig, lider, sulter og har det vanskelig. Jeg tror også Han hadde ønsket at vi fordelte bedre, men at Han likevel ikke ville tatt fra oss gleden over vår feiring og over det å kunne glede hverandre, sier han.

Selv identifiserer han seg med hyrdene på marken. De var lavest på rangstigen i Betlehem da Jesus ble født.

– Likevel var det de som fikk se og høre englekoret først. Det forteller at mennesker er enestående og viktige uansett hvem de er.

FORUTEN KIRKEN OG kirkeklokkene, må han også ha selvtørket pinnekjøtt og fenalår for at det skal bli jul. I november feirer han og familien også thanksgiving sammen med gode venner og med kalkun på bordet.

– Så har vi også et stort juleselskap 4. juledag der vi går på rundgang til hverandre. Det har vært en tradisjon i mange år, forteller han.

Årets julehøytid blir også hans første uten foreldre i live. Moren hans døde ved påsketider.

– Hun var gammel, og hun har alltid vært en viktig del av tradisjonene våre til jul. Kanskje spesielt de siste seks årene etter at hun ble enke. Familie er viktig i julen, og særlig den nærmeste familien med foreldre og barn.

Til jul ønsker han seg ikke noe annet enn god helse, og han er takknemlig for å ha gode venner og god familie.

– For lokalsamfunnet ønsker jeg at vi skal jobbe videre med raushet og overbærenhet og senke konfliktnivået. Jeg mener det er viktig å tillate at vi er forskjellige og ikke trenger å mene det samme. Når det gjelder menighetene i Lyngdal mener jeg vi klarer å samarbeide godt til tross for at vi er forskjellige, avslutter Arnt Edvin Nøkland.

– Gi heller barna opplevelsen av at man har god tid

Omfavner norsk jul

Slik skaper ordførerfamilien julestemning

Partolken: – Lov å velge utradisjonelt

Lover landlig førjulsmagi

Ola (14) storkoser seg når han lager julemat

Quiz: Hvor mange julenøtter klare du å knekke?