Lover landlig førjulsmagi

Snøen ligger som et melisdryss over tunet. Under den store eika er bålpanna fyrt opp. Hunden Frøysti hopper av glede på det hvite underlaget. På Svindal gård er Nina Opofte i full gang med forberedelser til julemarked.

I MAI ÅPNET hun gårdsbutikken for første gang. Siden har det vært mange mennesker på besøk på det fredelige småbruket.

– Det har vært kjempegøy. Vi har jo følt at folk har benyttet seg av muligheten og kommet når gårdsbutikken har holdt åpen, smiler Nina.

– Vi har møtt mange hyggelig folk. Det er flere enn jeg trodde som synes dette livet her virker spennende. Mange deler mye hva de enten hva dyrker eller historier de husker fra gamle tider her eller i nærområdet. Gjennom folk har vi fått høre masse fantastiske historier. Vi har også fått masse gode ord og mye støtte.

I NATURSKJØNNE OMGIVELSER, omringet av skog og fjell i Herad ligger et gammelt småbruk. Her har Nina Opofte og Bjarne Tysse Høgelid bodd siden 2017.

Paret driver småbruket regenerativt. De driver med de ressursene gården har og gjør mange av gårdsoppgavene på gamlemåten. Slik tar de vare på gamle tradsjoner; både når det kommer til arbeidsmetoder og mat.

På gården bor høner og ender, samt 30 villsau av rasen gammelnorsk sau og to kuer av den bevaringsverdige rasen vestlandsk fjordfe. Til jul blir det både pinnekjøtt og fenalår å få kjøpt fra sauene som har beitet i fjellet.

Nina lager dessuten såper, kremer, salver og lys av talgen fra gressforede storfe - slik forfedrene- og mødrene en gang gjorde.

Dette er en sakte prosess, noe som gjenspeiles i gårdsbutikkens navn; «Den lille sakte gårdsbutikken».

– Det er mye strev å bo på et småbruk. Å drive slik som vi gjør, krever mye. Samtidig er livsstilen tilbakelent, rolig og på dyr og folks premisser. Å åpne opp tunet og gårdsbutikken for folk har gitt oss mulighet til å dele litt av livsstilen vår. Kundene har vært tålmodige og fine. Sjarmen med det vi brenner for er nettopp at det er autentisk, sier Nina.

HUN SYNES DET er en fin ting å gi videre. Særlig den gode roen.

– Roen er det vi virkelig setter pris på med denne plassen. En dag vi hadde åpent i sommer var det en mann som la seg ned i gresset. Her lå han lenge; trakk lua ned over øynene, hadde et strå i munnen og fant helt roen.

Hun tror dyrene også får frem noe ekte i tilværelsen.

– Litt av denne atmosfæren ønsker vi å ta med oss inn i juleforberedelsene og på julemarkedet. Nå skal vi gå sakte inn mot jula. Vi må prøve å stoppe opp litt, og bare være.

3. DESEMBER INVITERES det til julemarkedet «Et lite juleeventyr» på Svindal gård.

– Vi skal lage god, gammeldags julestemning.

– Det kan være litt hektisk for mange når det skrider mot jul.

– Vi håper at folk kan komme hit for å finne roen og bare nyte.

På tunet blir det fyr i bålpanna. Det blir bål flere steder, for kalde hender å finne varme igjen. Nina lover kakao og kaffe. Det blir også salg av lapper, gjærbakst, julekaker og mange andre ting.

– Her kan man komme og bli bevisst på å bare ta inn alle gode lukter og alle gode smaker. Alt blir utendørs, så vi håper selvsagt på fint vær.

– Det er en invitasjon til folk til å komme seg ut, senke skuldrene og roe litt ned. Dette er ikke et tradisjonelt julemarked, men roligere.

– Her får man tid til å sette seg ned med barna og bare kose seg. Og sammen oppleve god, landlig julestemning. Det blir også mulig å sikre seg mange fine, lokale julegaver.

Nina forteller at Jan Christian Hvistendal skal ha et lite juleverksted med keramikk. Fotograf Cecilie Hunt vil tilby julefotografering. I tillegg kommer andre lokale med sine varer.

PÅ GÅRDEN HAR Nina pyntet til jul, med alt at naturen har å tilby.

Julekranser med greiner fra naturen. Eikenøtter, kongler og mose.

– I høst var vi ute i båt på Opoftevannet og klatret opp i fjellveggen for å plukke lav, en type mose. Dette er nydelig til julepynt. Vi hadde båten full på vei tilbake, smiler hun.

– Man trenger egentlig ikke å kjøpe pynt til julepynt. Alt finnes jo der ute. Det er så lite som skal til.

En annen grunn til at Nina pynter tidlig med en naturlig julepynt, er at hun ikke får bestemme helt selv når desember kommer.

– Jeg bor med en mann som er veldig glad i rød jul. Han elsker 80-talls-julen med rød julepynt overtalt. Det er gode barndomsminner for ham, og egentlig for meg også. Men det kan bli litt mye, bare.

Hun ler og rister litt på hodet.

– Vi er så opptatt av at det skal se ut som i magasinene. Men vi bør jo egentlig pynte slik at man får frem de gode minnene. Det er det som gir de gode følelsene, som tross alt jula handler om. Men jeg kan ikke ha det rødt overalt - vi må møtes på midten, humrer hun.

I det ene fjøsvinduet står det en gammel nissefigur. Den er laget av porselen og bærer tydlige tegn på at den er limt opptil flere ganger.

– Den gamle nissen er et godt eksempel på julepynt som vekker gode minner. Den er fra Bjarnes far og er arvet fra ham. For min del har jeg en stor, flat nisse i tre som jeg bare må ha fremme hver jul. Den begynner å gå fra hverandre, men den sto alltid utenfor hjemme i jula og minner meg veldig om jul. Vi har noen få sånne ting som er godt å ta frem, år etter år.

IKKE MINST MENER Nina at tiden før jul handler om å skape nye minner, sammen med familien.

– Vi pleier å ta barna med oss i skogen for å finne juletre.

Helt siden de var små har vi tatt med oss kakao og tent bål i skogen, mens vi jakter et fint juletre. Ofte kommer kuene bort og står rundt bålet, og det er ekstra koselig. Vi hugger juletre i egen skog. Da har det ikke noe å si at juletreet ser skakt eller morsomt ut. Det var så fint der det sto i skogen, ikke likt som alle andre, men fint på sin måte. Det er en veldig fin tradisjon vi har hatt, og noe jeg har vært vant til siden jeg var liten. Vi har hatt gran, furu og mange andre rare juletrær. Det er noe eget med det.

Men ikke noe gir Nina så stor julestemning som snø.

– Nettopp derfor håper jeg vi får litt snø til julemarkedet. Da blir det skikkelig jul for meg.

Folkevandring til Svindal: - Overveldet og takknemlig

Deler sin kunnskap og sakte gårdsidyll