Mediehuset Lister dekker Lister-regionen som omfatter kommunene Farsund, Lyngdal, Hægebostad, Kvinesdal og Flekkefjord - med hovedfokus på de to førstnevnte. Vi har 10 redaksjonelt ansatte fordelt på 9,4 årsverk. Mediehuset har et digitalt hovedfokus gjennom nettsiden Lister24, men gir i tillegg ut papiravis/ e-avis tre dager i uken.

Vi har tidsriktige lokaler både i Farsund og Lyngdal. Hver eneste dag legger de ansatte i redaksjonen ned solid arbeidsinnsats for gi våre lesere en god løpende nyhetsdekning og annet spennende lesestoff. Vår ambisjon er å lage godt innhold. Hvordan våre abonnenter og lesere vil få med seg dette innholdet, velger de selv.

Stadig flere av våre abonnenter blir heldigitale. Mot slutten av 2023 passerte den digitale andelen av abonnementsbasen vår milepælen 70 prosent. Det skyldes dels at antall komplettabonnenter, som får papiravisen i postkassen, har fortsatt å falle. Men hovedårsaken er ren, digital abonnementsvekst.

Vi er svært glad for at stadig flere tegner abonnement, og skal fortsette å lage godt innhold slik at den utviklingen forhåpentligvis kan fortsette. I 2023 har vi også hatt vekst i den digitale trafikken. Det er også hyggelig å registrere at vår abonnenter og digitale brukere leser stadig flere saker på Lister24.

Tross dyrtid og en stadig mer utfordrende markedssituasjon, ble også det økonomiske resultatet til mediehuset tilfredsstillende.

Listers lokaler i Stasjonsgata i Lyngdal. Foto: Tom Arild Støle

Fakta om Lister:

  • Samlet opplag:

  • Utgiversted: Farsund (har også avdelingskontor i Lyngdal)

  • Daglige lesere totalt:

  • Daglige lesere på nett:

  • Daglige lesere på mobil:

  • Papirutgave: Tirsdag, torsdag og lørdag

  • Redaksjonelle årsverk: 9,4

  • Antall sider produsert: 5.214

  • Fordeling redaksjonelt stoff/annonser: 80/20 prosent

  • Antall lederartikler: 152

  • Antall kommentarer: 3

  • Antall leserinnlegg på nett: 773

  • Antall refuserte leserinnlegg: 15

  • Antall gjestekommentarer: 0

  • Antall kronikker: 0 (disse går som leserinnlegg)

Svein Morten Havaas (49)

Ansvarlig redaktør og daglig leder i mediehuset Lister

Mål og prioriteringer

Vårt hovedmål er at Lister24 og avisen Lister skal være de viktigste nyhetskanalene for innbyggerne i de lokalsamfunnene vi dekker. Vi må derfor fortsette å ha fokus på å øke abonnementstallet.

I 2023 klarte vi å øke antall abonnenter med 625. Tendensen har vært som i 2022; vi mister komplett-abonnenter - de som også får papiravis i postkassen. Men samtidig får vi stadig flere digitale abonnenter. I 2023 var denne veksten mer enn tre ganger så stor som komplettfallet. Ved årets slutt hadde vi 864 flere digitale abonnenter enn på samme tid i fjor. Og den digitale andelen var da på 70,3 prosent.

Mediehuset har i året som er gått hatt et uttalt mål å selge i gjennomsnitt 14,5 abonnement per dag - 102 per uke. Dette målet ble nådd i 35 av årets 52 uker. I flere av disse med god margin. Det selges fortsatt flest abonnement i perioder med salgskampanjer, men salget går jevnt og trutt også ellers i året.

Også i 2023 har redaksjonen hatt et godt samarbeid med brukermarkedsavdelingen i Polaris Media Sør i abonnementsarbeidet. Det knytter seg både til salgskampanjer og annet salgsarbeid, men også i forhold til å jobbe for at abonnentene våre skal bli værende. Det er fortsatt et potensiale for at dette samarbeidet kan bli enda bedre, og det må det jobbes for i 2024.

Bruk av digitale verktøy som gir oss innsikt i både salgstall og ikke minst den digitale trafikken er også uvurderlige hjelpemidler i den redaksjonelle hverdagen. Gjennom disse verktøyene får vi verdifull innsikt i for eksempel hvilke saker som blir mest lest, hvem som leser hva og hvilke typer saker som også genererer nye abonnenter.

Farsund sett fra luften. Foto: Rune Hauan

På sikt er det et overordnet mål å skape en bærekraftig økonomisk drift av den digitale delen av bedriftens økonomi. Derfor har vi valgt å ha et digitalt hovedfokus i vår redaksjonelle strategi. Det vil vi fortsette med. I praksis betyr dette at de aller fleste sakene publiseres først på vår nettside Lister24 før de kommer i papirutgaven og e-avisen.

Plussgraden på Lister24 er fortsatt høy. Det betyr at man må være abonnent for å kunne lese det redaksjonelle innholdet. Men i fjor la vi om litt på denne strategien, og åpnet noen flere saker. Det har vi fortsatt med gjennom 2023. Alle leserinnlegg er fortsatt åpne for alle. Vi åpner også enkeltsaker - enten umiddelbart eller når det har gått litt tid.

Det daglige trafikkmålet ble hevet med 10.000 fra 2022 til 2023 - fra 80.000 til 90.000 daglige. Det har vist seg å være et mål å strekke seg mot - og som vi når stadig oftere. Gjennom året som er gått har vi hatt en jevn og god trafikkvekst - med solide hopp på enkeltdager med flere hendelser eller når har skjedd noe som vekker bred og stor interesse. Vi har hatt mange slike dager i 2023.

I snitt hadde vi rundt 99.700 daglige sidevisninger i 2023. Dette målet ble altså nådd med god margin. Vi hadde også mål om 30.000 daglige artikkelvisninger. Også dette målet ble nådd. Snittet viser over 33.000 artikkelvisninger per dag.

Hendelser er en vesentlig driver i nyhetsjournalistikken på nett. Trafikkmessig topper også denne stoffkategorien alt. Vår ambisjon er derfor fortsatt å være aller best på hendelser i Lister-regionen. Bilder og videosnutter fra hendelser øker lesningen. Derfor har vi lav terskel for å rykke ut når ting skjer.

Vi vet også at stoff om lokalt næringsliv både er godt lest og trekker nye abonnenter. Derfor er det et viktig, redaksjonelt fokusområde.

Verktøyene vi har for innsikt og analyse av vårt digitale, redaksjonelle produkt viser også at saker vi velger å bruke mye ressurser på også gir god trafikk og høy lesetid. Det gjelder både egne dagsorden-saker og bredere reportasjer der vi kommer tett på mennesker. Når vi prioriterer saker som dette, er det først og fremst fordi vi har et samfunnsoppdrag som skal ivaretas. Nettopp derfor gir det ekstra motivasjon at vi ser at dette også er stoff som leserne gjerne vil ha.

Vi har hatt ambisjon om å grave mer i 2023. Av ulike årsaker har vi ikke lyktes så godt som vi ønsket med dette. Men ambisjonen om å satse mer på å gå i dybden på enkeltsaker og ha prosjekter gående som krever ekstra gravearbeid, vil bli videreført i 2024.

Nett-TV er et annet satsingsområde for mediehuset Lister. Vår ambisjon er at levende bilder i økende grad skal bli et element i vår journalistikk på nett - både som tilleggselementer i nyhetssaker og reportasjer, men også som rene TV-reportasjer.

De siste årene har vi strømmet både fotball- og håndballkamper direkte. Amedias avtale med Norges Fotballforbund har begrenset våre muligheter til å sende fotball i 2023. Men vi fikk dispensasjon fra Norges Håndballforbund til å sende opprykksfinalen og det store lokaloppgjøret i 4. divisjon håndball for kvinner mellom FLIK og Lyngdal i mars.

Gjennom vårt samarbeid med Polaris Media Streamsenter har vi i 2023 også sendt direkte fra Landsskytterstevnet innendørs og Norway Cup. Fra sistnevnte arrangement sendte vi flere kamper med lokale lag - både fra gruppespill og finalerundene.

Lokalpolitiske møter - fortrinnsvis i Farsund og Lyngdal - videreformidles fortsatt på Lister24. Disse produseres av kommunene selv gjennom kommune-TV-plattformen.

Den største satsingen på levende bilder i 2023 var utvilsomt valgkvelden mandag 11. september. Vi hadde da vekselvise sendinger fra Farsund og Lyngdal - omtrent hver halvtime gjennom hele kvelden. Tilbakemeldingene fra lesere/ seere var gode. Og det var også hyggelig å få rapporter fra våre reportere i felt om at Lister24 ble foretrukket på storskjerm på de fleste lokale valgvakene.

Disse sendingene var for øvrig den store ilddåpen for bruk av nytt utstyr og nytt system for strømming. Dette ble innkjøpt i løpet av året - på anbefaling fra Polaris Media Streamsenter. Så langt ser det ut til å ha vært et strategisk godt valg. Med dette systemet kan vi både strømme fra kameraene vi allerede har, men ikke minst fra den enkelte medarbeiders mobiltelefon. Gode, brukervennlige mikrofoner gir bedre lydkvalitet. Og terskelen for å lage sendinger med levende bilder vil ventelig bli lavere med dette utstyret i hus. I tiden fremover vil vi jobbe mer strategisk med hvordan vi skal ta dette aktivt i bruk. I 2024 kommer vi også optimalisere systemet med tilganger til et enkelt, nettbasert verktøy for videoredigering.

Mandag 28. august sendte vi også en lokalpolitisk debatt direkte fra Eilert Sundt-aulaen i Farsund. Debattleder her var ansvarlig redaktør Svein Morten Havaas. Vi videreformidlet også en valgdebatt fra Hægebostad to dager senere.

Som det fremgår av en oversikt lenger ned i denne årsrapporten, var filmer fra en brann i Storgaten i Farsund torsdag 12. oktober de mest sette på Lister24 i 2023. Men også flere av valgsendingene hadde gode seertall.

I samarbeid med NTB og de andre mediehusene i Polaris Media Sør, ble en ordning med robotjournalistikk for omtale av lokale fotballkamper i ulike aldersklasser videreført i 2023. Prosjektet Lokalfotballen startet året før, og har vært en fin tilvekst på Lister24. Denne satsingen fortsetter i 2024, men da uten felles prosjektledelse mellom de nevnte mediehusene. Vi håper at de ulike klubbene fremover skal bli enda flinkere til å dele bilder av lagene og eventuelt fra kampene med oss. Da blir dette produktet enda bedre.

Avtalen om stoffutveksling mellom mediehusene i Polaris Media Sør har også vært en god tilvekst for oss. Denne ordningen, som kom til mot slutten av 2022, er vi en flittig bruker av. Sakene vi henter fra andre mediehus skal være relevante for våre lesere - og som oftest med lokalt tilsnitt. Våre verktøy for innsikt og analyse viser at flere av disse sakene både blir godt lest og bidrar til rekruttering av nye abonnenter. Med andre ord: Det fungerer slik man hadde håpet.

En nytt samarbeid så også dagens lys i Polaris Media Sør i 2023. Samtlige mediehus her samarbeider om en felles satsing på forbruker- og nyttejournalistikk. Tone Lensebakken i Varden og Liv Ekeberg i Agderposten ble ansatt til å jobbe med dette på tvers. Tanken har vært at dette er stoffområder som er viktig og nyttig for alle - uavhengig av geografi. Det har vist seg å stemme. Flere av disse sakene blir godt lest også på Lister24. Noen genererer også nye abonnenter.

Selv om vi nå har et digitalt hovedfokus, og antall abonnenter som får papiravisen i postkassa fortsetter å falle, gir vi fortsatt ut dette produktet tre dager i uken - tirsdag, torsdag og lørdag. Papiravisen er fortsatt viktig for både lesere og annonsører. Derfor skal vi forsette å lage papirprodukt også fremover - på en mest mulig rasjonell måte.

Flere av våre lesere laster også ned e-avisen via våre nettsider eller appen som er utviklet spesielt til dette formålet. Vi vet at mange av våre abonnenter setter pris på disse produktene der redaksjonen har foretatt en prioritering av de sakene vi lager - i motsetning til på Lister24 der man scroller seg nedover. Vi tror derfor at et slikt produkt fortsatt har livets rett.

Også i 2023 ga vi ut to fyldige og innholdsrike magasiner på papir om sommeren og før jul. Det meste av det stoffet fungerer også bra på nett. Vi har også hatt egne temasatsinger på bil og motor, bygg og bo, hus og hage og påske. Disse er blitt publisert inni avisen. Også mye av dette temastoffet går godt digitalt.

Lyngdal sett fra luften. Foto: Rune Hauan

Avisens samfunnsrolle

Mediehuset Lister vil være «limet» og «lupen» i de lokalsamfunnene vi dekker. Vi skal heie frem gode, lokale initiativ og hylle de som lykkes. Være patrioter når det trengs. Men samtidig skal vi ivareta det samfunnsoppdraget vi er satt til å forvalte: Være «vaktbikkja» som både står opp for de svakeste og ser lokale makthavere etter i kortene - både i lokalpolitikken og andre lokale arenaer.

Vi ønsker også å være våre lokalsamfunns viktigste debattarena. Vi er velsignet med mange lesere som har meningers mot og som velger å ytre seg på våre flater. Å røkte den lokale debatten kan tidvis være utfordrende. De som ytrer seg befinner seg ofte i hver sin ytterkant av debatten. Slike debatter blir fort polariserte.

Men ytringsfriheten står i høysetet, og vi ønsker å ha høy takhøyde i den lokale debatten og lav terskel for å ytre seg. Det betyr samtidig at vi må følge nøye med og sikre at de presseetiske regler og normer også overholdes på debattplass.

I 2023 ble flere meningsytrere tilskrevet og bedt om å omformulere sine innlegg - blant annet på grunn av uønskede personangrep, faktafeil eller av andre presseetiske årsaker. Rundt 15 innlegg ble refusert - av ulike årsaker.

Kommentarfeltene på avisens Facebook-side er enda mer krevende å røkte. Terskelen for å komme med uønskede ytringer og personangrep synes å være lavere der. I 2023 har vi hatt større fokus på å slette og skjule slike kommentarer - etter en graverende sak i 2022. Vi har også innført nye rutiner som medfører at vi oftere enn før ned stenger hele kommentarfeltet i enkeltsaker. Blant annet har vi gjort dette til rutine i alle saker fra rettspleien.

Vi har ikke egne kommentarfelt på nettsiden vår Lister24. Dette ble skrudd helt av for flere år siden.

Ansvarlig redaktør, Svein Morten Havaas, er glad for at eavis-arkivet nå er så komplett som det lar seg gjøre - med søkbare utgaver helt tilbake til starten for Farsunds Avis i 1889. Foto: Lars Erik Holmen Larsen

Prosjektet med digitalisering av alle gamle avisutgaver, som ble startet året før, ble fullført i 2023. Scanningen av disse avisene i Estland var vellykket. Det samme var implementeringen i eavis-arkivet. Men det gikk bare tilbake til 1901. Farsunds Avis - som var forløperen til dagens Lister - ble første gang utgitt i 1889.

Takket være godt samarbeid med Nasjonalbiblioteket, fikk vi i 2023 gjort det digitale arkivet med gamle aviser så komplett som mulig. Med dette prosjektet har vi virkelig tatt vårt samfunnsansvar på alvor - og sørget for å bevare en av de viktigste lokalhistoriske kildene for ettertiden i enkel, søkbar form.

Journalistene Cecilie Nilsen og Alexandra Indseth Langegard fikk Polarisprisen for 2021 i kategorien «Nyhetsprisen liten avis» for reportasjeserien «Den store folkevandringa». Priskåringen var i mai 2023. Foto: Tom Arild Støle

Priser

I mai 2023 mottok våre journalister Cecilie Nilsen og Alexandra Indseth Langegard Polarisprisen for 2021 i kategorien «Nyhetsprisen liten avis». De fikk prisen for reportasjeserien «Den store folkevandringa». Denne serien, som var et prosjekt i samarbeid med NRK, Senter for undersøkende journalistikk (SUJO), Landslaget for lokalaviser (LLA) og 67 andre lokalaviser, så nærmere på flyttestrømmer og befolkningsutviklingen i våre lokalsamfunn.

Cecilie Nilsen fikk også diplom og hederlig omtale under kåringen av Sørlandets pressepris i oktober. Det var saken «Englevakt» - om Rune Kroslid som fikk livet snudd på hodet da han fikk traktoren over seg i september 2022 - som ble hedret. Saken ble publisert både på Lister24 og i avisens julemagasin i 2022.

Juryen skrev følgende om saken: «En dramatisk hendelse fortalt med åpenhet og en god penn. Et nært menneskemøte om en hendelse utenom det vanlige. Når en får den sjeldne muligheten å møte mennesker som har opplevd sitt livs mest dramatiske øyeblikk, kreves det en stødig formidler for å gjøre seg verdig å fortelle den. I denne saken har journalisten møtt saken med respekt og verdighet, og gir leseren en engasjerende og god opplevelse.»

I april ble det kjent at mediehuset Lister var blant ti nominerte til å bli kåret til «Årets lokalavis» under landsmøtet til Landslaget for lokalaviser (LLA) i Tromsø. Sogn Avis vant kåringen, mens Hallingdølen og Dølen fikk hederlig omtale. De øvrige nominert var Arbeidets Rett, Bømlo-nytt, Fjordenes Tidende, Kulingen, Ryfylke og Våganavisa.

Cecilie Nilsen får på bildet utdelt diplom som bevis på hederlig omtale i kåringen av Sørlandets pressepris i oktober. Utdeler var jury-medlem Roy Emanuelsen. Foto: Åse Astri Bakka

Journalistfaglig utvikling

Seks menn og fire kvinner utgjør en stabil og god stab i mediehuset Listers redaksjon. Arbeidsmiljøet er godt. 2023 ble et noe mer utfordrende år enn tidligere med tanke på sykefravær, blant annet grunnet en langtidssykemelding. Fraværet er søkt fylt opp med vikarbruk så langt det har latt seg gjøre.

Hver morgen har redaksjonen morgenmøte der dagen planlegges og det gjennomføres lett evaluering av hva man har gjort. Siden redaksjonen har to avdelinger, gjennomføres morgenmøtene på Teams.

En dypere evaluering gjennomføres på ukemøtene som holdes hver tirsdag - annenhver uke i Farsund og annenhver i Lyngdal. Symbolske Flax-lodd deles dessuten ut til medarbeidere som står bak saker som har utmerket seg i uken som har gått.

Disse møtene nyttes også til faglige diskusjoner, og til å utveksle informasjon om ting som har skjedd og ting som er på gang i organisasjonen.

Etiske- og journalistfaglige diskusjoner om saker i arbeid eller ting vi har gjort, gjøres dels på de nevnte møtene. Men i en liten redaksjon som vår er det like naturlig at dette skjer fortløpende.

En gang i måneden møtes redaktør, nyhetsleder og mediehusets tre frontjournalister for å diskutere hvordan vi jobber digitalt og hva vi eventuelt kan gjøre for å forbedre oss på dette området.

Tirsdag 6. juni hadde redaksjonen en intern, faglig samling på Farsund Resort der vi blant annet jobbet spesifikt med å trene oss i bruk av nyinnkjøpt utstyr for enkel produksjon av levende bilder til nett.

Tirsdag 31. oktober hadde redaksjonen besøk av nytilsatt politistasjonssjef for Farsund og Lyngdal, Jan Åge Sakariassen, på et internt, faglig ettermiddagsseminar. Han fortalte om hvordan politiet er organisert og hva deres rolle er, og ble samtidig orientert om våre behov som lokalt mediehus overfor dem som etat. Samlingen innebar også nyttige diskusjoner og refleksjoner.

Det er en klar ambisjon at vi også skal gjennomføre liknende, faglige samlinger i 2024.

Nytilsatt politistasjonssjef ved politistasjonen for Farsund og Lyngdal, Jan Åge Sakariassen, var gjest på et internt seminar i redaksjonen i oktober. Foto: Svein Morten Havaas

Avdelingen for redaksjonell utvikling i Polaris Media Sør har også i år bidratt med nyttige faglige innspill. Redaksjonelle medarbeidere har også deltatt på enkelte kurs i regi av PM Sør-skolen, som ble startet opp i 2022.

Vi har også deltatt på flere samlinger i regi av Datajournalistikknettverket, som har sitt utspring i Media City i Bergen og som holder månedlige temasamlinger på Zoom.

Vi har ikke hatt noen medarbeidere på kurs i regi av IJ i 2022. I år var det heller ingen fra vår redaksjon som deltok på SKUP-konferansen, men alle fikk tilbud om å reise.

Nyhetsleder deltok på landsmøtet til Landsforeningen for lokalaviser (LLA) i Tromsø i mars. Han har også deltatt på kurs/ konferanse i regi av samme arrangør.

Tre medarbeidere deltok på Agder Journalistlags høstkonferanse Hustri i Kristiansand i september.

Ansvarlig redaktør har deltatt på ulike nettbaserte samlinger og kortkurs i regi av Norsk Redaktørforening. Han deltok også da regionforeningene Vestafjeldske Redaktørforening og Agder og Rogaland Redaktørforening arrangerte studietur til Brussel i slutten av oktober.

Etikk

I 2023 ble mediehuset Lister klaget inn for Pressens Faglige Utvalg (PFU) én gang. Det var innehaver av en bedrift som hadde gått konkurs som klaget. Innehaveren klaget på at hun ikke hadde blitt kontaktet for ny uttalelse i forbindelse med omtale av konkursen. Ved omtale av saken ble det vist til tidligere uttalelser fra innehaveren, samt sitert fra rettens kjennelse.

Saken ble avgjort ved forenklet behandling i PFU-sekretariatet. Følgende uttalelse ble referert i utvalget og tatt til etterretning av dem:

«Pressens Faglige Utvalg (PFU) konstaterer at den påklagede publiseringen gjelder omtale av en konkurs, og at Lister i den sammenheng har sitert klager på uttalelser gitt til avisen tidligere, i forbindelse med oppstart av virksomheten i Farsund. Slik utvalget ser det, måtte Lister kunne referere tidligere uttalelser. Selv om avisen også kunne tatt ny kontakt med klager, mener PFU at Lister ikke var presseetisk forpliktet til det, da det handlet om en nøktern beskrivelse av at selskapet er konkurs, basert på en kjennelse fra tingretten. Det rettes ingen beskyldninger eller kritikk mot klager. Utvalget viser også til at det er vanlig praksis å omtale daglig leder og eier av selskaper med navn, også i forbindelse med konkurser. Det handler ikke om klanderverdige forhold der pressen manes til varsomhet med bruk av navn og bilde. Utvalget kan heller ikke se at det er påpekt noen åpenbare feil eller mangler i fremstillingen som skulle tilsi at god presseskikk er brutt.

Lister har ikke brutt god presseskikk.»

Presseetiske problemstillinger diskuteres både på morgenmøter og underveis i det daglige redaksjonelle liv, men især på ukemøtene og de interne faglige seminarene i redaksjonen.

Samtidig imøtegåelse og faktasjekk er viktige fokusområder i vår redaksjon. I 2023 har vi sviktet mindre på det førstnevnte enn tidligere år. Vi har hatt noen tilfeller av for dårlig faktasjekk, som blant annet har blitt påpekt av lesere eller berørte parter. Da har vi selvsagt søkt å rette feilene så raskt som mulig. Begge disse viktige områdene i vår journalistikk vil vil fortsette å jobbe kontinuerlig med.

Graden av identifisering i kriminalsaker er fortsatt blant det vi diskuterer mest. Vi har videreført linjen med å skrive kommunenavn og alder på de tiltalte i de fleste sakene. Men vi gjør unntak fra dette, blant annet i sedelighetssaker og i enkelte andre tilfeller. De omtalte betegnes da enten uten spesifisert alder eller kjønn - eller at de hjemmehørende i Lister-regionen.

Sommeren 2023 hadde vi en sak som omhandlet grove trusler med kniv der gjerningsmannen var en mindreårig gutt tilknyttet en lokal barnevernsinstitusjon. Før publisering av denne saken, søkte vi blant annet råd hos Norsk Redaktørforening. Vi landet på å la offeret stå frem med navn og bilde. Og vi skrev også hvor hendelsen hadde skjedd, men unnlot å skrive konkret hvor gutten bodde. Vår vurdering var at dette var en sak som var så alvorlig at vi ikke kunne la den ligge. Et moment som spilte inn der var at vi visste at samme gjerningsmann også hadde vært involvert i mye annen kriminalitet i distriktet forut for hendelsen. Retten til samtidig imøtegåelse ble ivaretatt gjennom guttens advokat. Firmaet som driver institusjonen han bodde på fikk også tilsvar.

I kjølvannet av at et mikrofly ble stjålet på Lista og styrtet i Austad i Lyngdal i juli, dukket det opp spektakulære filmer som tyvene selv hadde publisert fra den halsbrekkende flyturen på sosiale medier. Vår redaksjon fikk også disse filmene tilsendt. I motsetning til de fleste andre medier, lot vi imidlertid være å publisere disse filmsnuttene. Vår begrunnelse, som også ble omtalt i egen redaksjonell sak, var at disse filmene åpenbart ble delt for å få oppmerksomhet. Det var en oppmerksomhet vi ikke ønsket å bidra til å gi dem.

En annen presseetisk «gjenganger» er spørsmål om omtale av pengegaver og sponsing - for eksempel fra lokale banker. Her sier vi i utgangspunktet nei til alle. De få gangene vi eventuelt gjør unntak, skal det være gode, nyhetsmessige grunner til det.

Andre presseetiske problemstillinger som har vært oppe i til diskusjon i 2023 er blant annet omtale av dødsfall av barn, misvisende eller spekulative overskrifter, omtale av mindreårige uten tillatelse fra foresatte, journalisters habilitet, bruk av banneord, sitering og kreditering av andre medier med dyplenker og personhets i kommentarfelt på Facebook.

Kilder

Det er et mål for oss å ha et mangfold av kilder i den journalistikken vi lager - med en god kjønnsbalanse og fin spredning i alder og geografisk tilhørighet. Dette er noe vi må jobbe kontinuerlig med.

Vi ønsker også å være tett på folk og gjerne få fram «vanlige folk», hva de er opptatt av og hva de trives med eller strever med i hverdagen.

I det daglige har vi nok fortsatt en overvekt i bruk av offisielle kilder som politikere og byråkrater. Men i mange av reportasjene våre både på lørdager, på temasider og i magasiner om sommeren og før jul, lykkes vi i stadig økende grad med å komme tett på «vanlige folk». I tillegg til det nevnte, bidrar også sommerserien «I fluktstolen» til økt kildemangfold. Det samme gjør den hyggelige førjulstradisjonen med å dele ut julestjerner til lokale hverdagshelter i spalten «Hverdagsheltene».

Vi følger daglig og regelmessig med på offentlige postlister både på kommunalt, fylkeskommunalt og statlig nivå. Sammen med dokumenter til politiske møter, utgjør disse viktige skriftlige kilder til vår journalistikk.

Presseportalen til domstol.no er en annen viktig kilde. Vi følger med både på berammingslister og når det foreligger tiltaler og dommer. Alle lokale tiltalebeslutninger og domsavsigelser blir omtalt. Når sakene vurderes som viktige nok, følger vi også enkeltsaker fra rettssalen.

I det daglige er operasjonsledelsen i Agder politidistrikts kunngjøringer på X/ tidligere Twitter viktig å følge med på. Ved hendelser har vi også telefonisk kontakt med operasjonsledelsen og/ eller kontakt med politiets innsatsledere i felt.

Det er fortsatt nødvendig å ha fokus på å begrense såkalt enkildesaker på våre flater.

Så langt vi selv vet hadde vi ingen erfaring med «falske nyheter» eller forsøk på å lure eller villede redaksjonen i 2023.

Omtalen av tre barnedødsfall var blant de mest leste sakene på Lister24 i 2023. Leteaksjonen etter Torjus Seland (7) fra Lyngdal, som endte på mest tragiske vis, fikk nasjonal oppmerksomhet. Bildet er fra begravelsen i Lyngdal kirke 26. oktober. Foto: Torrey Enoksen

Mest leste saker

1. – Vi skulle slett ikke ha vært her i kirka i dag – 82.294 artikkelvisninger

2. - Dette er en sak som berører og engasjerer mange – 51.230 artikkelvisninger

3. - Hoppet ut i vannet for å redde barnet - 33.851 artikkelvisninger

4. Alt om leteaksjonen - 33.183 artikkelvisninger

5. En person funnet død i terrenget i forbindelse med leteaksjonen – 32.867 artikkelvisninger

6. – Han valgte seg den aller beste plassen i ly for vær og vind. Det er familien stolt over at han klarte. – 31.616 artikkelvisninger

7. Over 2,7 millioner er samlet inn til de etterlatte - 29.714 artikkelvisninger

8. Lister24s valgstudio – 28.540 artikkelvisninger

9. Sjuåringen ble funnet i dette området – 28.860 artikkelvisninger

10. Mann bekreftet omkommet, femåring alvorlig skadet – 27.406 artikkelvisninger

* Vår nyhetsfeed, sportsfeeden og feeden for kulturliv i Lister er ikke tatt med i denne oversikten. Alle disse ligger som faste, dynamiske elementer på Lister24-fronten og blir oppdatert jevnlig med nytt innhold. Det samme gjelder søk i dødsannonser, digitale spill, oversikt over strømprisene og eiendomskartet som viser eiendommene som er solgt i vår region de siste 60 dagene. Alle de faste elementene er blant våre mest leste saker på årsbasis.

To filmer fra brannen i Storgaten i Farsund torsdag 12. oktober, var de mest sette på Lister24 i 2023. Foto: Olav Hoel

Mest sette videoer

1. Brann i Storgaten 1

Et bolighus i Storgaten i Farsund brant ned til grunnen torsdag 12. oktober.

2. Brann i Storgaten 2

Et bolighus i Storgaten i Farsund brant ned til grunnen torsdag 12. oktober.

3. Se E39-brua ta form i video

Timelapse-video fra byggingen av den nye E39-broa på Kvelland i Lyngdal. Filmen er laget av Implenia Stangeland og Nye Veier.

4. Valg Farsund 22.30

Reaksjoner på valgresultatet i Farsund valgkvelden mandag 11. september. Vi sendte direkte.

5. Street Parade

Street Paraden under American Festival i Vanse lørdag 24. juni ble tidenes folkefest. Arrangørene anslo at mellom 10.000 og 13.000 mennesker fikk med begivenheten. Dette er den første av to filmer fra paraden.

6. Valg Farsund 21.00

Valgresultatet i Farsund ble klart og opplest på direkten mandag 11. september.

7. – Dette er en alvorlig ulykke

Intervju med politiets innsatsleder Arnt Helge Dragland etter at fem personer var involvert i en trafikkulykke med en russebil på Fosselandsheia i Flekkefjord mandag 1. mai.

8. Oppsummering av lokalvalget

Ansvarlig redaktør Svein Morten Havaas oppsummerer lokalvalget sammen med reporter Cecilie Nilsen på valgkvelden mandag 11. september.

9. Frp-jubel

Intervju med Frps ordførerkandidat i Farsund, Ingrid Williamsen, på valgvake i Vanse valgkvelden mandag 11. september - etter at forhåndsstemmene var talt opp.

10. Kirkegaten renner som ei elv

Da nedbøren satte inn for fullt i Farsund sentrum mandag 18. september, rant Kirkegaten som ei elv.

Årets beste bilder

Her er et lite knippe bilder tatt av våre fotografer i 2023.

JANUAR: Sigbjørn Utland (80) fra Lyngdal har jobbet som snekker i 50 år - og holder det fortsatt gående. Foto: Alexandra Indseth Langegard
MARS: Lyngdal-damene jublet etter at de vant lokaloppgjøret mot FLIK 29. mars. Ema Foss Fazlagic, Karianne Lervik Kvåvik, Sarah Farbrot Sakariassen, Liv Cecilie Omland, Emilie Berhus Johansen og Stine Stensøy. Foto: Torrey Enoksen
MARS: Bispen restaurant på Borhaug brant ned til grunnen. Foto: Svein Morten Havaas
APRIL: Vi besøkte det populære babysang-tilbudet i Hægebostad. Foto: Alexandra Indseth Langegard
MAI: Mange tidligere guttekor-sangere hadde samlet seg til en stor overraskelsesfest i anledning Bryan Breidenthals 70-års dag. Bryan ble overrasket. Foto: Cecilie Nilsen
JUNI: Da et barn døde etter en hendelse i Sunde barnehage i Farsund, satte det naturlig nok et preg på kommunen. I den forbindelse åpnet prestene Runar Foss Sjåstad og Henning Huseby Jansen dørene til Frelserens kirke for de som ønsket å komme. Foto: Olav Hoel
AUGUST: Danser Sikia Chi Masters Heien i aksjon på Nordsjøkonserten under Farsund Folk Festival - til munnharpespill av Birger Mistereggen. Foto: Svein Morten Havaas
SEPTEMBER: Ingrid Williamsen (Frp) ble møtt med jubel da hun kom tilbake til valgvaken på 8th Avenue etter avgjørende tall på forhåndsstemmene. Foto: Cecilie Nilsen
OKTOBER: Et hus i Storgaten i Farsund brant ned til grunnen torsdag 12. oktober. Foto: Olav Hoel
OKTOBER: Ulrik Aas (7) og mormor Elisabeth Omland (til venstre) i bildet jubler for scoring under en fotballturnering på Lyngdal stadion. Foto: Tom Arild Støle
OKTOBER: En fullsatt Lyngdal kirke tok 26. oktober farvel til sju år gamle Torjus Seland som forsvant under en familietur. 2000 mennesker deltok i leteaksjonen. Forsvinningen av den sju år gamle gutten berørte ikke bare Lyngdal, men en hel nasjon. Foto: Torrey Enoksen
NOVEMBER: Det kriserammede aluminiumsverket og hjørnesteinsbedrifte Alcoa Lista hadde besøk av ungdommer fra tiende trinn ved Farsund ungdomsskole. Foto: Malene Sørensen Lundberg
DESEMBER: Zlatko Tripic fra Lyngdal scorer på straffespark for Viking mot Rosenborg i siste serierunde. Foto: Tom Arild Støle

De viktigste sakene

Dette er noen av de viktigste sakene vi har jobbet med i 2023 - i uprioritert, kronologisk rekkefølge:

Krisen i Forundringsparken

Det skulle bli Lyngdals og Lister-regionens neste store attraksjon, men endte med krasjlanding. Forundringsparken ble et tapssluk både for lokale initiativtakere og investorer, men ikke minst for det offentlige. Både Lyngdal kommune, nabokommuner, fylkeskommunen og staten har spyttet millionbeløp inn i prosjektet. Vi har fulgt krisen tett gjennom en rekke nyhetssaker, reportasjer og lederartikler gjennom 2023. I den tidlige fasen var Fædrelandsvennen nyhetsledende på saken, og vi brukte noen av deres saker gjennom stoffutvekslingsavtalen.

Ble truet på livet av mindreårig gutt med kniv

Flere alvorlige kriminelle handlinger i 2023 kunne knyttes til beboere på barnevernsinstitusjoner, som det er en ekstraordinær høy tetthet av i Farsund og Lyngdal. En rystet Christoffer Golden (34) stod i juni fram med sin dramatiske historie om en knivepisode hjemme i hans eget tun.

«Jeg er Oscar»

– Jeg er ikke født i feil kropp eller trans. Jeg er Oscar, sa Oscar Jackson Abrahamsen, som ble født i jentekropp, da han stod fram med sin historie i juli.

Kolliderte etter krabbefiske

37 år gamle Stian Alexander Stene Slotte fra Bærum omkom i en båtulykke i Korshavn i Lyngdal en natt i slutten av juli. Båtføreren, en 32 år gammel lokal mann, ble siktet og senere tiltalt for å ha forvoldt en annen persons død. Det var fire menn om bord i båten da ulykken skjedde etter en krabbetur.

Stjal og styrtet med mikrofly

To mandalitter i 20-årene stjal et mikrofly fra en hangar på Lista, tok flyet på vingene og styrtet senere i Austad i Lyngdal kommune tordag 27. juli. Seansen ble også filmet og lagt ut på sosiale medier. Saken ble en nasjonal «snakkis» - og selvsagt også gjenstand for mye oppmerksomhet på våre flater gjennom året. Den er fortsatt ikke påtaleavgjort.

Far og sønn druknet i elva

En 42 år gammel mann fra Syria, bosatt i Lyngdal, druknet da han hoppet i elva for å redde sin fem år gamle sønn som fikk problemer mens han badet ved Presthølen mandag. Femåringen døde på sykehus kort tid senere.

Nordens største vrakjakt - noensinne

En omfattende vrakjakt utenfor Lista ble offentlig kjent i august. De som står bak mente at et funn kan gjøre at historiebøker må skrives om.

Kommunevalget

Kommunevalget ble behørig dekket både i valgkampen, på selve valgdagen mandag 11. september og etter at valgresultatet var klart. Fremskrittspartiet gjorde et brakvalg i Lister-regionen. Både Farsund og Lyngdal kommune fikk Frp-ordfører for aller første gang.

Gavekortsvindelen

En farsundskvinne i 50-årene ble i 2022 politianmeldt for å ha svindlet gavekortordningen til Farsund og Lista Handelsstand for 1,2 millioner kroner. Hun betalte også tilbake dette beløpet. I september ble hun dømt til seks måneders fengsel. Dommen omfattet bare svindel for 231.500 kroner. I desember ble det kjent at hun krever over en million kroner tilbake fra handelsstanden. Denne sivile delen av saken er fortsatt ikke avgjort.

Leteaksjon endte med tragedie

Torjus Seland (7) fra Lyngdal ble tirsdag 17. oktober funnet død etter å ha vært savnet i rundt to døgn. Et enormt oppbud av både offisielle og frivillige letemannskaper lette etter gutten. Hendelsen vakte nasjonal oppmerksomhet.

Vurderer å legge ned

I november ble det kjent at full nedstengning av aluminiumsverket på Lista vurderes som et reelt alternativ av Alcoa Norway og dets eiere. Årsaken var høye strømpriser og bortfall av CO2-kompensasjon.

Spørsmål fra Polaris-stiftelsen

1. Redaktørens ansvar og plikter er fundamentet for pressens rolle i samfunnet. Redaktøransvaret er også lovfestet. Hva mener du er dine viktigste oppgaver som redaktør? Nevn kort tre punkter.

  • I dagens samfunn bombarderes vi daglig med informasjon i et utall kanaler. Det kan være en stor utfordring å skille ut hva som er fakta blant det som presenteres for oss - ikke minst i sosiale medier. Inntoget av kunstig intelligens (KI) har gjort dette enda vanskeligere. Vi har sett flere eksempler på hvordan falske nyheter har påvirket både valg og andre demokratiske prosesser i USA og andre steder. Og vi skal ikke lenger enn til Kristiansand og lokalvalget der i 2019 for å se hvordan den slags bruk av sosiale medier påvirker lokalsamfunn og de demokratiske prosessene. I denne virkeligheten er troverdige, redaktørstyrte medier viktigere enn noen gang. Troverdighet er et viktig stikkord her. Min aller viktigste oppgave som redaktør er å hegne om og fremelske dette. Alt vi publiserer skal være basert på fakta. Gjør vi feil, må vi rette det opp og beklage det. Som redaktør skal jeg verne om redaksjonens produksjon av fri og uavhengig journalistikk. I dette ligger det også å sørge for å unngå at redaksjonens medlemmer er habile i forhold til den journalistikken de lager. I små lokalsamfunn kan dette være utfordrende. De fleste journalistene våre lever sitt dagligliv og har sitt virke i samme lokalsamfunn. Like fullt er det min oppgave som ansvarlig redaktør å se til at både den enkelte medarbeider - og mediehuset som helhet - verner om sin uavhengighet, integritet og troverdighet.

  • Å verne om ytringsfriheten og friheten til å publisere fritt - tidligere betegnet som «trykkefriheten» - er en annen svært viktig oppgave for meg som redaktør. Mediehuset Lister har - og skal ha - både lav terskel og høy takhøyde for ytringer. Vi ønsker å oppfylle rollen som et demokratisk viktig organ i de lokalsamfunnene vi dekker. Dette innebærer samtidig et viktig ansvar for meg som redaktør til å kritisk gjennomgå de ytringer som fremmes. Som alt annet stoff vi publiserer, må også disse være fundert på fakta. I tillegg er det viktig å se til at man holder seg innenfor de presseetiske retningslinjer som vi ønsker å jobbe etter. Vi ønsker ikke videreformidle personangrep, ærekrenkelser og krenkelse av privatlivets fred m.m. Dette har særlig vist seg å være en utfordring i kommentarfeltet på vår Facebook-side. Men her har vi tatt grep, som tidligere omtalt i denne rapporten.

  • Offentlighetsprinsippet og viktigheten av åpenhet og transparens i den offentlige forvaltning er under press. Også lokalt opplever vi med ujevne mellomrom at viktige beslutninger tas bak lukkede dører. Av og til kanskje også i uformelle settinger mellom de formelle møtene. Vår erfaring er at også dokumenter og korrespondanser innimellom blir hemmeligholdt. Det som tidvis kan synes som en lemfeldig omgang med Offentleglova og Arkivlovas krav til journalføring, utgjør et demokratisk problem. Vi som mediehus - og jeg som redaktør - anser det som en viktig oppgave å følge nøye med på dette. Vi påpeker avvik når vi ser dem. Og vi har lav terskel for å klage til Statsforvalteren eller Sivilombudet. De siste årene har vi flere eksempler på det siste - og at det nytter å klage. Det er også viktig å skrive om slike offentlighetsbrudd og eventuelle klageprosesser i kjølvannet av disse.

2. De redaktørstyrte mediene er avhengig av tillit og troverdighet, og de må derfor verne om sin uavhengighet og integritet. Samtidig er de fleste journalister og redaktører samfunnsengasjerte mennesker. Hvilken policy har dere for medarbeideres engasjement på sosiale medier? Er det fritt frem for å uttrykke egne synspunkter og meninger om aktuelle og kontroversielle spørsmål?

På dette området ser jeg at vi ikke har noe skriftlig nedfelt. Det bør vi nok gjøre noe med. Men sedvanen blant redaksjonelle medarbeidere er at man som hovedregel ikke uttrykker egne synspunkter og meninger på den måten som beskrives i spørsmålsstillingen fra stiftelsen. Dette skal man dessuten være særlig varsom med i lokale saker. Som reporter og journalist hos oss er jobben først og fremst å skrive om saker på reportasjeplass. Da er det viktig at ikke egne meninger flagges så tydelig at man kan stille spørsmål ved medarbeidernes uavhengighet og integritet. Har man behov for å uttrykke seg i bestemte saker, bør det eventuelt gjøres på kommentarplass på våre egne flater. Og i så fall skal det forhåndsgodkjennes av ansvarlig redaktør. I vurderingen av slike tilfeller vil det også inngå hvorvidt den aktuelle medarbeideren har - eller kommer til å ha - befatning med det aktuelle sakskomplekset som reporter på reportasjeplass. Kommentarjournalistikken er for øvrig et område der vi har utviklings- og forbedringspotensiale. Men dette er utfordrende i en liten redaksjon der de fleste medarbeiderne - også redaktørene - lager vanlige journalistiske saker og reportasjer.

3. Stadig mer stoff – både tekst og bilder – skapes av, eller har sitt opphav i, kunstig intelligens (KI). Hvordan påvirkes grunnleggende journalistiske prinsipper som kildekritikk, faktakontroll og åpenhet av KI? Hvordan kan vi sikre oss mot skjulte agendaer, unøyaktigheter og løgn generert av KI?

Dette er definitivt et område der mediehusene må være årvåkne og ha gode rutiner. I vårt lille, lokale mediehus har vi tatt i bruk kunstig intelligens i begrenset grad. Men vi har en fotballrobot som som leveres av NTB som bruker en KI-generert artikkelrobot. Når denne rapporten skriver har vi også nylig tatt i bruk en KI-generert oppsummeringsfunksjon for enkle artikler. Denne lager en «Kort oppsummert»-boks som plasseres helt øverst i nettartikler - mellom ingress og brødtekst. I forbindelse med den siste nyvinningen, har vi også etablert retningslinjer for hvordan vi som mediehus skal forholde oss til kunstig intelligens. I disse retningslinjene er nettopp kravet til kildekritkk og faktakontroll helt essensielt. Det er ingen tvil om at denne teknologien krever ekstra årvåkenhet i alle ledd, og særlig på desken. Derfor er det viktig at alt autogenerert stoff gjennomgås med et kritisk blikk og ved bruk av litt ekstra tid. Dette har vi også innført rutiner for i redaksjonen.