– Det er ufattelig vondt å være her i dag. I kirka med de rosa veggene som Julie var så glad i. I kirka der hun ble døpt i slutten av januar for fire år siden. Og i kirka som hun har sunget i så mange ganger med barnekoret Fryd, sa sogneprest Henning Huseby Jansen blant annet i sin minnetale.

– Vi skulle slett ikke ha vært her i kirka i dag. Kista til Julie skulle ikke stått her foran oss. Men nå gjør den det, med all den smerten og sorgen det fører med seg. Og vi må gjennom denne forferdelig vonde dagen og tida sammen, vi som er samlet for å ta avskjed med vesle, gode Julie, fortsatte han, før han leste opp et lengre minneord som barnets mor hadde skrevet til skatten sin.

Vi skulle slett ikke ha vært her i kirka i dag.

– Vi skulle slett ikke ha vært her i kirka i dag, sa sogneprest Henning Huseby Jansen i fredagens begravelse. Foto: Svein Morten Havaas

– Elsket livet

– Du elsket livet. Du var sprudlende, latteren var alltid til stede, et lurt smil og verdens beste klemmer, lød det blant annet i dette minneordet.

I minnetalen ble barnets forhold til sin egen familie og medlemmer av storfamilien fint beskrevet og utdypet. I tillegg ble også barnehagens betydning for fireåringen fremhevet.

– Du gledet deg til å begynne på avdelingen Rockefjell i barnehagen etter sommeren. Der skulle du få gledingskappe og gledingskort. Og du hadde alt sett deg ut en rosa skolesekk du skulle ha på skolen, selv om det var ett år fram i tid, leste presten blant annet opp fra morens minneord.

Hjertet stoppet

Det ble tegnet et bilde av en livsglad og leken jente som likte å opptre, og som hadde mange planer. Slik ble det dessverre ikke.

– Onsdag gikk du i barnehagen som vanlig, full av liv. Pappa leverte deg. Etter lunsj lekte du og noen andre barn oppå steinen. Plutselig stoppet hjertet ditt å slå, lød det i minneordet om det som skjedde onsdag i forrige uke.

Sogneprest Henning Huseby Jansen avsluttet med følgende ord:

– Kanskje kan den dype medfølelsen så mange viser dere og de utallige gode minnene dere har etter Julie bidra til at det på nytt kommer en dag der lyset og gleden blir sterkere enn mørket og sorgen. Jeg håper det, og ber om det.

Irene Pedersen fremførte Lillebjørn Nilsens sang «Barn av regnbuen» i begravelsen. Hun ble akkompagnert på piano av Arne Marthinsen. Foto: Svein Morten Havaas

– Gud gråter med oss

I kirken ble det også lagt ned kranser og blomsterhilsener fra de aller nærmeste, øvrig familie, venner, naboer, kolleger og barnehagen. Irene Pedersen fremførte Lillebjørn Nilsens sang «Barn av regnbuen», akkompagnert av pianist Arne Marthinsen.

I sin preken pekte sognepresten på det meningsløse i at barn dør - og de mange spørsmål som knyttes til det.

– Jeg vet virkelig ikke hvorfor ikke Gud grep inn. Men jeg klamrer meg til det bildet som Bibelen tegner av Gud som gråter med oss, sa Huseby Jansen.

Avisens tilstedeværelse i og omtale av begravelsen, er i forståelse med Julies nærmeste pårørende.