Nominert til å bli Årets lokalavis

Én av fem nordmenn svarer at de ikke vil se på Eurovision i år på grunn av Israels deltakelse, viser en ny undersøkelse fra Respons Analyse på oppdrag fra VG.

To av tre norske Eurovision-seere svarer også at de mener Israel ikke burde få lov til å delta i den populære sangkonkurransen, ifølge VG-undersøkelsen.

Bakteppet for undersøkelsen er debatten som har rast de siste månedene om hvorvidt Israel burde på delta så lenge krigføringen i Gaza pågår. Israels angrep de siste dagene mot den sørlige grensebyen Rafah, der over én million internflyktninger har søkt tilflukt, har kastet ytterligere bensin på bålet.

Det er NRK som kringkaster Eurovision i Norge. Underholdningsredaktør Charlo Halvorsen sier han synes det er naturlig at mange mener Israel ikke bør få delta.

– Men det er en beslutning NRK ikke er involvert i, sier han til VG.

– Om man velger å bruke kvelden på å se Eurovision må publikum selv avgjøre.

Torsdag kveld skal Norges bidrag, Gåte og låten «Ulveham», i semifinale – som kveldens nest siste opptreden, rett etter Israel, som representeres av Eden Golan og sangen «Hurricane».

Det er ventet store demonstrasjoner i Malmö torsdag som følge av Israels opptreden.

Mer av skattepengene skal tas fra rike og gis til fattige kommuner. Det betyr at Oslo får mindre penger å rutte med.

– Kommunene som har lave skatteinntekter, skal få noe mer enn før, sier kommunal- og distriktsminister Erling Sande (Sp) til NRK.

Kommuneproposisjonen legges fram tirsdag 14. mai, men nå går Senterpartiet og Arbeiderpartiet ut med noen av hovedpunktene i et nytt system:

* Kommunene som er under landsgjennomsnittet, skal få nesten 2 milliarder mer av skatteinntektene.

* Fattige kommuner vil få skatteinntekter tilsvarende minst 95 prosent av landsgjennomsnittet etter utjevningen. I dag er andelen cirka 93 prosent.

I Oslo reagerer byrådet og viser til at de allerede betaler 8 milliarder kroner til andre kommuner.

– En stor del av skatteutjevningen kommer fra Oslo, og det er fair, men grensen er nådd. Oslo er ingen rik kommune. Oslo har store utfordringer med levekår og fattigdom, sier finansbyråd Hallstein Bjercke (V).

Men Ap fremholder at dette ikke er en by-land-diskusjon.

– For oss har det vært viktig å gjøre noe med skatteutfordringene. Det er både små og veldig store skattesvake kommuner i Norge. Vi hjelper nå kommuner som både Sarpsborg, Eidskog og Skien, sier Lene Vågslid, leder av Stortingets kommunalkomité (Ap).

Fredag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 6 og 7 på morgenen vil strømprisen der ligge på 68,1 øre per kilowattime (kWh).

I Sørøst- og Vest-Norge blir prisen 59,3 øre per kWh på sitt høyeste, og i Midt- og Nord-Norge blir den 29,7 øre, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (15,84 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 1,062 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen fredag blir mellom klokken 13 og 14 i Vest-, Sørøst- og Sørvest-Norge, da på 0,5 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Midt- og Nord-Norge 17,5 øre.

Onsdag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 1,016 kroner per kWh og -0,2 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 1,045 kroner per kWh og 31,7 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 73 øre, time for time.

En norsk mann som er kjent skyldig for fysisk kastrering av flere menn, er dømt til livstid i fengsel, melder Sky News. Nordmannen må sone i minst 22 år.

Mannen i 40-årene er kjent som «evnukkmakeren» og kommer ifølge det NRK har meldt tidligere fra Drammen.

Livstidsdommen har en minstetid på 22 år, skriver Sky News.

Han er del av en gruppe som utførte en rekke ekstreme ritualer, blant dem fysisk kastrering og å fryse lemmer. Det hele ble filmet og direkteoverført, og opptakene ble solgt.

Drammenseren har overfor en irsk nettavis hevdet å ha kastrert flere titalls andre menn, og at han oppbevarte kjønnsorganene deres nedfryst i alkohol.

Åtte andre menn står tiltalt i samme sak, og politiet mener nordmannen ledet gruppen.

Ifølge Sky News har han tjent 300.000 pund på et nettsted med over 22.000 brukere som betalte for å se unødvendige kirurgiske inngrep.

Gruppen nordmannen ledet skal ha vært populær i en subkultur der menn frivillig får amputert penis og testikler, kjent på engelsk som «nullos».

Redningsskøyta RS 107 Knut Hoem slepte torsdag en seilbåt inn til Kirkehamn på Hidra etter at den fikk motorhavari ved fyret utenfor Hidra.

Ifølge mannskapet om bord på redningsskøyta skal det ikke være noe dramatikk i hendelsen, og seilbåten blir tatt inn til land for nødvendig reparasjon.

Meklingen om vekteroverenskomsten er i gang. Blir det ikke enighet, kan streik ramme noen av Norges største museum.

Meklingen foregår mellom Parat (YS), Norsk Arbeidsmandsforbund (LO) og NHO Service og Handel. Meklingsfristen er midnatt natt til fredag.

– Vi håper det skal være mulig å komme fram til en løsning med Riksmeklerens hjelp. Uten enighet, blir det streik fra lørdag 11. mai, der de største museene i hovedstaden vil bli rammet i første omgang, sier Parats forhandlingsleder Lars Petter Larsen.

En streik vil i første omgang ramme Nasjonalmuseet, Naturhistorisk museum og Munchmuseet i Oslo. Ifølge Larsen kan en eventuell streik kan trappes opp med kun fire dagers varsel.

– Parat har over 1000 medlemmer som er omfattet av vekteroverenskomsten, og den største andelen av disse er sikkerhetskontrollører på Gardermoen og andre norske flyplasser, sier han.

Parat organiserer vekterne i vaktselskapene Avarn Security, Securitas, og Protect vakthold & sikkerhet, og representerer 1350 medlemmer i forhandlingene.

Norsk Arbeidsmandsforbund representerer på sin side 4700 vektere.

Vekterne vil ha høyere lønn, samt en løsning på praksisen med bruk av turnusvakter på kun tre timer.

En Hamas-representant sier at gruppa ikke er villig til å gi Israel flere innrømmelser for å komme fram til en våpenhvileavtale.

Hamas opplyste mandag at de hadde sagt ja til et våpenhvileforslag fra Egypt og Qatar, men dette ble tvert avvist av Israel, som siden har trappet opp angrepene mot Rafah og gått inn.

Izzar El-Reshiq i Hamas' politbyrå sier til Reuters at gruppa ikke vil strekke seg lenger enn den gjorde i våpenhvileforslaget den godkjente tidligere, som også ville ha ført til løslatelse av israelske gisler på Gazastripen og palestinske kvinner og barn i Israel.

– Israel er ikke seriøse når det kommer til å inngå en avtale, og de bruker forhandlingene som et dekke for å invadere Rafah og okkupere grenseovergangen, sier El-Reshiq.

Representanter for Hamas, Israel, USA og Qatar er i Kairo for forhandlinger om en ny avtale. Israel har ikke umiddelbart kommentert El-Reshiqs utspill.

USA sa tirsdag at Hamas hadde justert sitt våpenhvileforslag, og at endringene kunne føre til at partene løste flokene som gjenstår.

Senere sa USAs nasjonale sikkerhetsrådgiver Jake Sullivan at partene ikke er så langt unna hverandre.

– Vi tror det finnes et veikart mot en avtale. De to sidene er nære nok til at de bør gjøre det de kan for å inngå en avtale, sa Sullivan.

USA forsøker å presse Israel til å ikke gjennomføre en varslet storskala bakkeinvasjon av Rafah, der mer enn 1 million palestinere søker tilflukt. Amerikanerne har holdt igjen bombeleveranser, og president Joe Biden advarte onsdag om at våpenforsendelser vil bli stanset om Israel gjennomfører aksjonen.

Utvinning av kryptovaluta er en næring som bør bli forbudt i Norge, ifølge SV og Høyre. De mener regjeringens forslag om saken er tannløst.

– Vi bør få et solid flertall. Om ikke enstemmig, sier Lars Haltbrekken (SV) til E24.

Troen på det solide flertallet er forankret i at regjeringen selv har varslet at nye regler er på vei. I april sa energiminister Terje Aasland (Ap) at næringen ikke er velkommen i Norge.

SV og Høyre mener imidlertid at Aasland ikke har grunnlag for utsagnet, fordi de ikke har foreslått et faktisk forbud, men en bruksbegrensning av hensyn til nasjonal sikkerhet.

Nikolai Astrup sier det sitter langt inne for Høyre å gå inn for å forby en næring.

– Vi trenger kraften til andre og bedre formål. Mangelen på kraft er i ferd med å kortslutte hele klimaomstillingen, det er knapt gitt konsesjoner til ny kraftproduksjon siden regjeringen tiltrådte, sier han.

Nå er det flere over 60 enn under 30 år som har betalingsanmerkninger. Folk flest vil neppe få bedre råd i år, mener folk i inkassobransjen.

I nyttårstalen lovet statsminister Jonas Gahr Støre at folk flest vil få bedre råd i år. Det har ikke direktøren i inkassokonsernet Intrum noen tro på, skriver Dagens Næringsliv.

– Vi ser ikke at folk flest vil få bedre råd i år, dessverre. Vi opplever snarere en økning i antall inkassosaker som vi tror bare vil fortsette, sier administrerende direktør Steinar Nielsen i Intrum.

Intrums tall viser særlig økning i antall boliglån som går til inkasso.

– Vi må tilbake til årene 1998 og 2008 for å se en like stor andel boliglån av totalsakene som det vi ser nå. Og alt tyder på at det blir verre de kommende månedene, sier han.

Intrums tall viser at økningen i antall saker med høye krav særlig retter seg mot personer med inntekt godt over gjennomsnittet, som bor i sentrale strøk.

– Inkasso er ikke lenger et fattigdomsfenomen. For første gang har vi flere betalingsanmerkninger knyttet til folk over 60 år enn for dem under 30. Det er ganske heftig, sier Nielsen.

Andelen som ikke klarer en uforutsett utgift på 10.000 kroner, har siden i fjor sommer økt fra 24 prosent til 32 prosent nå, ifølge en undersøkelse fra Norstat.

Stadig flere får påvist kikhoste i Europa, også i Norge. Nå advarer Det europeiske smittevernbyrået (ECDC) om risikoen for de aller minste.

Under koronapandemien og i årene etter sank forekomsten av bakteriesykdommen kikhoste i Europa. Nå peker smittetallene på nytt oppover.

Hittil i år er det registrert over 32.000 tilfeller av kikhoste i Europa, mens det i hele 2016 til sammenligning ble registrert drøyt 41.000 tilfeller.

Her hjemme fikk Folkehelseinstituttet meldt 534 tilfeller til Meldingssystemet for smittsomme sykdommer (MSIS) i april, 206 flere enn i mars. Dette er det høyeste antall meldte smittede på en måned siden 2012.

31 er blitt innlagt på sykehus med kikhoste, men ingen dødsfall er meldt hittil i 2024. I Norge har 17 barn under 1 år har fått påvist kikhoste i 2024. De siste ukene har forekomsten av sykdommen vært høyest i Trøndelag, Akershus, Oslo og Innlandet.

Mest om sommeren

FHI understreker at det kan være vanskelig å sammenligne tallene med dem fra før pandemien, fordi det kan være at flere blir testet for kikhoste nå.

ECDC fremholder det samme, samtidig som lavere vaksinasjonsdekning for kikhostevaksine i flere land og svært lite kikhostesmitte under pandemien kan være med på å forklare økningen i smittetall nå.

Kikhoste spres vanligvis mest i sommermånedene, og for barn under seks måneder utgjør sykdommen ifølge ECDC «høy» helserisiko.

For eldre barn og voksne over 65 år blir risikoen ved kikhostesmitte betegnet som «middels høy».

– Det er en alvorlig sykdom, særlig for nyfødte. Vi har sikker og effektiv vaksine som kan forhindre den, sier EUs helsekommissær Stella Kyriakides.

Voldsomme hosteanfall

Kikhoste kan være vanskelig å oppdage ettersom symptomene i stor grad er identiske med vanlig forkjølelse ved at det gir rennende nese, svak feber og mild hoste.

Etter en eller to uker forverres imidlertid symptomene kraftig og kan gi voldsomme og ukontrollerte hosteanfall som pågår i flere måneder.

I Norge er vaksine mot kikhoste inkluderte i det nasjonale barnevaksinasjonsprogrammet og anbefales fra tre måneders alder. Voksne anbefales også oppfriskningsdose hvert tiende år for å beskytte seg mot sykdommen og for å hindre videre smitte.

Flere svindlere både ringer og sender eposter der de utgir seg for å være ansatt i politiet eller i en bank. Flere har latt seg lure.

Det er Innlandet politidistrikt som forteller at de har registrert mer av slike svindelforsøk de siste dagene. Fenomenet omtales gjerne som spoofing.

– Fornærmede blir ofte fortalt at en eller flere kontoer er forsøkt svindlet, eller at noen har forsøkt å ta opp lån med fornærmede sin identitet, skriver politiet i en melding til mediene.

I flere tilfeller har ofrene for svindelen overført pengebeløp til det som beskrives som en trygg konto, eller de har delt sensitiv kontoinformasjon med gjerningspersonen.

– Ikke overfør penger

Det understrekes at verken politiet eller bankene opptrer på denne måten.

– Vi ber derfor folk om å være svært tilbakeholdne med å dele personlig informasjon, eventuelt på kort varsel overføre større eller mindre pengebeløp til ukjente kontonumre.

Tirsdag fortalte politiet i Troms og Finnmark at de har fått flere henvendelser fra folk om svindelforsøk de siste dagene. Også i disse tilfellene hevder svindlerne at man ringer fra politiet.

I første kvartal blokkerte Telenor Norge 11,1 millioner av svindelforsøk av typen spoofing, fortalte informasjonssjef Julie Hæhre i Telenor til Nettavisen i slutten av april.

Epost fra «domstolene»

Onsdag ble det kjent at domstolene i Norge er blitt varslet om svindelforsøk der svindlere utgir seg for å ta kontakt på vegne av domstolene. Her har de som blir forsøkt svindlet, mottatt en epost som ser ut som den kommer fra domstol.no, der de tilsynelatende blir stevnet som vitne i en straffesak i Oslo tingrett.

Svindlerne ber i eposten mottakeren om å logge seg på med sin BankID. Omfanget av svindelen er ikke kjent.

– Norges domstoler ber ikke vitner om å logge seg på via Bank-ID. Dersom du mottar en melding fra oss som vil få deg til å gjøre dette, er det et svindelforsøk, sier kommunikasjonsdirektør Yngve Brox i Domstoladministrasjonen.

Frp øker mest på VGs partimåling i mai. Samtidig faller Høyre mer enn Frp går opp, men det er likevel klart borgerlig flertall.

Frp får 15,1 prosent på maimålingen, opp 1,7 prosentpoeng til det beste resultatet på en VG-måling på fire år. Sist Frp gjorde det så bra på en VG-måling, var i februar 2020, før koronapandemien.

– Det er veldig bra at velgerne ser ut til å ønske et regjeringsskifte slik at vi kan bli kvitt den mest upopulære regjeringen jeg kan huske i min levetid, skriver Frp-leder Sylvi Listhaug i en epost til VG.

Det er et klart borgerlig flertall på 89 mandater, mens Rødt, SV, Ap, MDG og Senterpartiet får til sammen 80.

– Det er blant de yngste og de eldste velgerne at Frp har størst oppslutning, sier Thore Gaard Olaussen, faglig ansvarlig i Respons Analyse.

Ellers får Owe Ingemann Waltherzøes nye parti DNI kun 0,2 prosent på målingen. Hans gamle parti INP måles til 1,6 prosent. MDG faller på nytt under sperregrensen på 4 prosent, mens Kristelig Folkeparti akkurat karrer seg over grensen for utjevningsmandater.

Resultat for alle partiene (endring fra april i parentes):

Rødt 5,8 (-1,1), SV 8,7 (-0,2), Ap 20,3 (-0,9), Sp 7,5 (+1,8), MDG 3,6 (-0,5), KrF 4 (+0,7), Venstre 5,3 (-0,2), Høyre 25,9 (-2,5), Frp 15,1 (+1,7) og INP 1,6 prosent (ingen endring).

Målingen er gjennomført av Respons Analyse for VG, og 1000 personer er intervjuet mellom 2. og 7. mai. Feilmarginen er mellom 2 og 3 prosentpoeng og størst for de største partiene.

Operasjonsleder Tom Einar Gausdal i Agder politidistrikt meldte klokken 19:21 onsdag kveld på X at de er på Fedabros i Kvinesdal kommune etter å ha fått melding om at en bil har fått stans i vestgående retning.

- Bilen sperrer det ene kjørefeltet, så vi dirigerer trafikken. Vi bestiller berger for eier, og Veitrafikksentralen er varslet, skriver Gausdal på X.

Klokken 19.50 opplyste operasjonslederen at entreprenør har kommet til stedet og tar over dirigering inntil bilberger kommer til stedet, mens politiet forlater stedet.

Nortura sier det vil mangle nesten 3000 tonn egg i Norge i år. Det er en større underdekning enn det som tidligere er kjent.

I den forrige prognosen fra Nortura var underdekningen beregnet til om lag 2000 tonn.

Et gjennomsnittlig egg veier 63 gram, det betyr at underdekningen tilsvarer over 46 millioner egg, eller over 7,6 millioner eggkartonger som inneholder seks egg, skriver Nationen.

Den norske eggproduksjonen er ventet å falle med én prosent, samtidig som salget er ventet å øke med to prosent, ifølge Nortura.

– Hittil i år det importert om lag 1200 tonn skallegg. Det er altså rom for en økning i produksjonen for å møte det økte behovet for egg, skriver Nortura Totalmarked i sin nye prognoser for kjøtt- og eggmarkedet.

Landbruksdirektoratet reduserte tidligere i år tollsatsen for import av egg, men fra 14. mai er tollen fjernet fullstendig. Tollfriheten varer i første omgang fram til 24. juni, ifølge direktoratet.

Rema har allerede fylt sine hyller med danske egg.

Forklaringen på eggmangelen er høyere etterspørsel, både fra norske forbrukere og utlandet. Større sykdomsutbrudd i Europa har, sammen med svak kronekurs, gjort at flere aktører kjøper mer norske egg enn de har pleid å gjøre.

Importselskapet Interkolonial trekker tilbake pistasjkjerner på grunn av funn av muggsoppgift over tillatt grenseverdi. Nøttene er solgt via Oda.

Posene med nøtter er merket Interkolonial 85 gram.

– Det er gjort funn av mykotoksinet aflatoksin i pistasjkjernene. Muggsoppgifter (mykotoksiner) er naturlig forekommende giftstoffer fra muggsopp. Mykotoksiner forekommer i fôr og mat og kan forårsake langvarige negative helseeffekter hos mennesker og dyr, opplyser Mattilsynet.

Importøren ber kunder som har kjøpt dette produktet, om å returnere varen.

Flere skal få lov til å gjennomføre fengselsstraff ved bruk av fotlenke. Ifølge regjeringen kan det gi store besparelser for kriminalomsorgen.

Blant annet foreslås det å utvide adgangen til å gjennomføre siste del av fengselsstraffen med elektronisk kontroll fra inntil seks måneder til inntil tolv måneder. Dette skal bidra til en bedre overgang fra fengsel til frihet og redusere eventuelle skadevirkninger av fengselsopphold.

– Lovforslagene vil kunne frigjøre kapasitet i friomsorgen til å følge opp dem som gjennomfører straff utenfor fengsel bedre, sier justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp).

I tillegg foreslås det å utvide bruk av digitale kontrolltiltak ved ulike former for straffegjennomføring, som samfunnsstraff, permisjoner og prøveløslatelser.

Forslaget er sendt på høring med høringsfrist 2. september 2024.

Senterpartiet vil aktivt jobbe imot innføringen av EUs fjerde energipakke bit for bit, ifølge finansminister og partileder Trygve Slagsvold Vedum.

– Det som er hele Senterpartiets kjerne, er at vi ikke ønsker å gi fra oss mer makt over energipolitikken, slår Vedum fast overfor Nationen.

Debatten om EUs fjerde energimarkedspakke har eskalert etter at EU la press på Norge om å innføre deler av pakken, det såkalte fornybardirektivet, innen 13. august.

EU har truet med straffetiltak dersom Norge ikke innfrir fristen. Vedum sier det ikke er aktuelt å innføre deler av pakken.

– Det er helheten i EUs fjerde energimarkedspakke, der vi gir fra oss mer kontroll, som Senterpartiet er imot. Og det kommer vi til å jobbe imot, sier Vedum.

Trass i at regjeringspartner Senterpartiet uttrykkelig har sagt nei til å innføre EUs fjerde energipakke, har Ap-styrte Olje- og energidepartementet (OED) i lang tid vært i dialog med EU om saken.

Det bekreftet olje- og energiminister Terje Aasland overfor NTB i slutten av oktober i fjor.

– Vi jobber nå for å se på hvilke konsekvenser dette eventuelt har for Norge, og hvilket handlingsrom vi har, sa Aasland.

Justisdepartementet sender i dag ut en instruks til Utlendingsdirektoratet (UDI) om å stille utvisningssaker som berører barn, i bero.

Den midlertidige stansen skjer inntil nye regler trer i kraft. Unntak gjelder personer som uansett ikke vil få opphold og ved «særlig grove brudd» på asylreglene, melder NRK.

– Dette er en stor seier for SV og noe mange har ventet lenge på, sier SVs Birgit Oline Kjerstad til kanalen.

– Endelig skal barn som vokser opp i Norge, som hovedregel slippe å se mor og far tvangsutvist, sier hun.

Bakgrunnen er en avtale som SV inngikk med regjeringspartiene i forbindelse med statsbudsjettet for 2024.

Rødt kaller det for en kjempeseier.

– Nå må vi på sikt få varige endringer til det beste for dem slik at ikke familier skal splittes på grunn av slike saker i fremtiden, skriver Tobias Drevland Lund, stortingsrepresentant for Rødt Telemark, i en epost.

Også Miljøpartiet De Grønne gleder seg over nyheten. Oda Sofie Pettersen, partiets justispolitiske talsperson, sier at det er på høy tid at utvisningssaker som berører barn settes i bero, til vi har et solidarisk regelverk på plass.

Fremskrittspartiet er derimot ikke like fornøyd.

– Dette vil kunne få dramatiske konsekvenser for Norge, for Norge vil nå bli det mest attraktive landet å dra til for grunnløse asylsøkere, sier Erlend Wiborg, innvandrings- og integreringspolitisk talsperson.

Månedslønna steg ikke like mye i første kvartal i år som i foregående kvartaler, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). Også veksten i antall jobber avtar.

– Lønnsoppgjørene i fjor var sterkere enn på mange år, og det bidro til at lønnsveksten tok seg opp utover i 2023. Til første kvartal har månedslønnen utviklet seg svakere enn i fjor. Dermed har veksten målt mot året før gått noe ned, sier seksjonssjef Tonje Køber i SSB.

Det var i første kvartal i år en økning på rett over 25.000 jobber fra samme kvartal i fjor. Det tilsvarer en økning på 0,8 prosent – den laveste jobbveksten siden koronapandemien.

I samme periode økte gjennomsnittlig avtalt månedslønn med 6,1 prosent, til 53.670 kroner.

Når vi ser på lønnsutviklingen i identiske jobber – altså jobber som også fantes i første kvartal for et år siden – har det vært en vekst på 6,8 prosent. Veksten var på sitt høyeste på mange år i tredje kvartal 2023 og har dempet seg noe de siste kvartalene.