Det uttaler Statkraft-sjef Christian Rynning-Tønnesen i et intervju med Dagens Næringsliv torsdag. Kvinesheia-prosjektet nevnes som ett av tre prosjekter som skal fullføres.

Fullfører Kvinesdal

Ifølge den rosa finansavisen har Statkrafts konsernsjef gjort helomvending etter å ha sagt at vindkraft i Norge er et satsingsområde framover for bare få måneder siden.

– Vi ferdigstiller Fosen, og ønsker å bygge de to vindparkene vi har konsesjon til i Kvinesdal og på Remmafjellet, men så kommer vi ikke til å lete mer i Norge, uttaler Rynning-Tønnesen til avisen.

Vi ferdigstiller Fosen, og ønsker å bygge de to vindparkene vi har konsesjon til i Kvinesdal og på Remmafjellet, men så kommer vi ikke til å lete mer i Norge.

Kannibalisering

Han begrunner valget i blant annet fallende kraftpriser og en såkalt kannibaliseringseffekt av dette. Som Norges desidert største kraftprodusent, er det ingen som taper mer på fallende kraftpriser enn Statkraft.

– Norge har blant de beste vindressursene i verden, og kostnadene til utbygging har falt med 70 prosent på ti år. Det har vært ført til at vi har utrolig mange vindkraftprosjekter på gang, og det vil bli bygd mye vindkraft i årene som kommer. Det har ført til at den svensk-norske støtteordningen med elsertifikater nesten har kollapset, og det blir svært lite eller ingenting å hente for utbyggerne på sikt, sier konsernsjefen blant annet.

Han presiserer at Statkraft vil satse på å bygge landbasert vind i andre land i Europa, Sør-Amerika og Asia.

Skuffet

Rynning-Tønnesen og Statkrafts helomvending skuffer vindkraftforeningen Norwea.

- Jeg er veldig overrasket over Statkrafts holdning. En stor skuffelse. Statkraft har en gedigen kompetanse på vindkraft. Men det betyr ikke at det blir bygget mindre vindkraft i Norge, sier Norwea-sjef Øyvind Isachsen til Dagens Næringsliv.

Ordningen for el-sertifikater, også kalt grønne sertifikater, ble innført i 2012 med sikte på å få bygd ut 26,4 TWh ny fornybar energi i Norge og Sverige innen 2020. Svenskene har utvidet ordningen til 2030. Støtten gis i 15 år til produsenter av fornybar kraft gjennom et elsertifikat for hver megawattime de produserer. Det skal sikre at det er de mest lønnsomme prosjektene som bygges ut. Strømkundene betaler for sertifikatene gjennom et påslag på strømregningen.