Frykter at Kvinesdal begår en stor feil

Ordene tilhører Helge Wathne, som bor på Nordhelle i Kvinesdal. Han er en av mange som vil bli direkte berørt om det blir noe av utbyggingen av vindparken.

Wathne, som egentlig er fra Stavanger, har bodd på Nordhelle i 15 år. Han har fulgt utviklingen av vindkraftutbygging, lokalt og nasjonalt over flere år. Han innrømmer at han ble svært overrasket da Statkraft for noen uker siden ønsket å forlenge konsesjonssøknaden til å gjelde ut 2021.

Innledningsvis i vår samtale understreker Helge Wathne at om vindkraftutbyggingen blir noe av, vil det bli det største vindparkprosjektet i Norge, i alle fall som ligger så nært tettbebygde strøk.

Les også:

Bekrefter størrelsen

Konsekvensvurdering kommer

– Nesten 200 meter

– Det er snakk om noen kolossale møller som er nesten 200 meter høye. Det er ikke riktig det som direktør Knut A. Mollestad i Statkraft Vind Utvikling uttalte til avisen Agder, at Nav-høyden er den samme som opprinnelig søknad, men at turbinbladene er større (diameter økt fra 130 meter til 150 meter) slik at toppen på turbinbladene vil være 10 meter høyere enn i den opprinnelige søknaden, sier Wathne og fortsetter:

– Beregninger vi har gjort viser at den faktiske størrelsen i forhold til konsesjonen var 127 meter. De nye turbinene vil bli 187 meter høye. De vil også nesten tredoble såkalt omskrevet areal, fra 6.800 kvadratmeter til 17.700 kvadratmeter. Det er jo en kjempestor forskjell, understreker Wathne.

Han påpeker dermed at vi her snakker om noe helt annet enn det som først ble presentert.

– Dette er et helt annet prosjekt, som krever en helt ny behandling. Dette kan ikke sammenlignes med det det først ble søkt om, sier han.

Samlet vindmølle-nei

Søker om utsettelse

Øker trykket på vindparkprosjekt

– Gigantisk

Wathne forteller at han snakker på vegne av mange grunneiere, som kan få hjemmet sitt som en del en industripark. Man har også engasjert advokat.

– Kvinesheia Vindkraftpark vil være et gigantisk fullskalaeksperiment med ukjente konsekvenser, uten klagefrist. For eksempel kommer vindparken til å være godt synlig fra Øyesletta, Neset, Hamrebakkane, fra Golfbanen og Utsikten. Og man vet ingenting om hvilke konsekvenser dette vil få på sikt, spesielt den lavfrekvente støyen, påpeker han.

Helge Wathne er en engasjert mann, med tydelige meninger, men han ønsker ikke å fremstå som en «surpomp».

– Jeg ønsker først og fremst å viderebringe kunnskaper til befolkningen og ikke minst politikerne, som snart skal behandle denne saken, sier han.

Vindindustri i Kvinesdal og Hægebostad

Planlegger nytt vindmøllemøte

Trakk seg

Han viser oss en tidslinje, hvor det blant annet fremgår at det ved en skjønnsbegjæring i 2017, ved Lister tingrett, så trakk SAE Vind seg før behandlingen startet.

– Etter hva jeg vet hadde det tidligere aldri gått så langt som til retten med vindkraftutbygging. Jeg tror faktisk de var redde for å skape presedens, sier han.

Roser Lyngdal

Helge Wathne trekker også fram et annet poeng, nemlig at konsernsjefen i Statkraft, Christian Rynning-Tønnessen selv påpeker til E24 at kampen om vindmøllene framover kan bli like tøff som oljekampen i Lofoten, fordi det nettopp er en konflikt mellom mer naturinngrep og mer produksjon av vindkraft.

– Jeg vil gjerne også rose rådmann i Lyngdal kommune, Normann Udland, og hans innstilling om å forkaste søknaden, som hele kommunestyret stilte seg bak. Det var et gjennomarbeidet, strukturert og gjennomtenkt arbeid, sier han.

Vindparkprosjekt på pause

– Folkevalgte styrer

Han benytter også anledningen til minne han om at det er de folkevalgte i Kvinesdal kommunestyre som skal styre utviklingen i Kvinesdal.

– I anleggskonsesjonen fra 26/4 2012 stilles det krav fra NVE om at det utarbeides en MTA-plan (miljø, transport, anlegg), som i detalj skal beskrive alle faser av gjennomføringen av prosjektet. Denne planen, som har vært etterlyst siden 2012, har ennå ikke blitt etablert. Jeg mener SAE Vind har trenert arbeidet med MTA-plan og følgelig også trenert fremdriften av prosjektet, sier Wathne, og legger til:

– Det er ingen gode grunner for at det skal innvilges utsettelse, tvert om så er forholdene så vidt endret at dette ikke handler om utsatt oppstart. Reelt sett anmodes det om tid til å planlegge et helt nytt vindkraftverk innen det geografiske området for de opprinnelige planene. Utsatt idriftsettelse bør ikke innvilges, vektlegger han.

Ukjente momenter

Han påpeker også forhold som er tilknyttet økning av effekt og ukjente konsekvenser.

– I redegjørelsen for økning av effekt fremgår det at vindturbiners effekt, høyde og diameter økes betraktelig. Det samme gjelder transformatorer. Dog bygger alle vurderinger som lå til grunn for konsesjonen fra 2012 opp til navhøyde på 80 meter, og vingespenn med diameter på 93 meter, som vil si totalhøyde på 127 meter. Dette resulterer i at den opprinnelige søknaden fra 30. mars 2010 ikke lenger har relevans for det som nå forelås bygget. I anleggskonsesjonen fra 2012, som ble fornyet i 2016, stilles det krav om at vindkraftverket i all vesentlighet skal utføres i henhold til opprinnelig søknad. Dette er langt fra tilfellet lenger, argumenterer han.

Wathne gjentar at vi snakker om en betydelig økning av produsert effekt, fra 60 MW til 90 MW, altså 50 prosents økning, nye permanente og midlertidige arealbehov, endret plan for masseuttak, endret anleggsgjennomføring av transport, større turbiner og transformatorer, endrede interne adkomstveier, endret turbinstøy, endring i skyggekast og refleksblink, endring i synbarhet og endret transformator-anlegg.

– Man vet intet av hva ovennevnte endringer betyr i praksis, sier han.

– Uforsvarlig

Wathne sier at realiteten er at Statkraft ønsker å bygge et helt annerledes kraftverk enn hva det er gitt konsesjon til, og uten at vesentlige forhold som berøres blir ordentlig konsekvensutredet, synliggjort og vurdert.

– En slik behandling er uforsvarlig og vil bygge på mangelfullt faktagrunnlag i forhold til konsekvensene av skisserte endringer. Ut fra ovennevnte anmodes kommunestyret om å stemme mot at NVE innvilger søknaden om «økt installert effekt», men i stedet henviser søker til å utarbeide ny konsesjonssøknad for det vindkraftverket de nå ønsker å bygge, sier innbygger Helge Wathne.