De siste fossene

Vi står og bivåner det mektige fossefallet Dvergfossen i Litleåna. Sola glinser i de kontinuerlige og drønnende vannmassene som stuper utfor fjellet. Like over er bygdas populære badeplass, Heksegryta.

– Dette er Sørlandets beste padleelv, slår Kjøndal fast, og utdyper:

– Den varierte elva her fremprovoserer alle de viktige teknikkene når man padler. Man får øvd på dette på grunn av at elva er som den er. Et perfekt sted for å øve seg på elvepadling.

Kjøndal er lærer på ekstremsportlinja ved KVS Lyngdal. Ikke få elever har fått øve seg på padling nettopp her.

– Mange elever har fått fantastiske opplevelser i denne elva, fastslår han.

John Bollen fra New Zealand er også med og padler i Litleåna denne dagen. Han har vært miljøarbeider ved KVS en tid, og snakker også varmt elvestrekket.

Dalane Kraft AS fikk konsesjon ved kongelig resolusjon 8. mars 2013 fra Olje- og energidepartementet (OED) for å bygge Dvergfossen kraftverk. Kraftverket vil bli bygget på eiendommen til Troens Bevis i Sarons Dal.

Kjøndal trykker fossene på stedet varmt til sitt bryst, og synes det er svært leit at kraftutbygging fører til at dette strekket; Heksegryta og Dvergfossen blir demmet opp når kraftverket blir realisert.

– Det planlagte kraftverket nede ved Sarons dal vil medføre at det lages en demning. Det som er dumt, er at minstevannføringen i elven til vanlig ikke vil være padlebar, sier Kjøndal.

Kjøndal påpeker at han har forståelse for at utbygging av grønn energi kan være bra.

– Men jeg har en liten følelse av at det handler vel så mye om grunneiere som vil tjene penger, og selv om det er forståelig, får det store konsekvenser, mener han.

– Det finnes ting som er like viktig som grønn energi, og det burde være å bevare uberørt natur. Når fossene nå blir berørt, blir området aldri mer det samme. Jeg synes det er rart at Kvinesdal kommune ikke legger til rette for å bevare det råeste de har - vill natur, legger han til.

Han synes det er trist at de beste fossene for padling, blir bygd ut.

– De som bestemmer over elva, er ikke de som bruker den. Jeg minner om at Norge er det beste landet i verden for padling, sier Kjøndal, og avrunder:

– Utemmet natur har en ubeskrivelig verdi. Jeg tror ikke slikt kan måles i penger.

Støtter planendringssøknad

Ny kraftledning satt i drift

EN ANNEN KRITISK STEMME til kraftutbygging på dette elvestrekket er Samuel Rostøl fra Kvinesdal.

– En utbygging ved Dvergfossen og Heksegryta vil kunne bli fullstendig ødeleggende for en naturperle av dimensjoner. Få andre steder i Norge kan skilte med et så varierende bademiljø og så unike fjellformasjoner som det Heksegryta tilbyr - og nå risikerer vi at det hele ødelegges, sier Rostøl.

– Det er umulig å forutse konsekvensene av en slik utbygging. Både selve utbyggingen og forandringene som oppstår etter utbyggingen vil kunne påvirke området, og det som nå nærmest er et geologisk underverk vil kunne ødelegges. Ikke minst kan et fantastisk fritidstilbud, en av Norges beste badeplasser, miste en stor del av sin verdi.

Han håper at han tar feil, og presiserer at han ikke liker at det gambles med uberørt natur.

– Jeg blir ganske enkelt forbanna. De vil ta fra meg den beste badeplassen i verden, stedet jeg tar med meg besøkende til hver gang jeg skal vise noen Kvinesdals perle, og grunnen til at jeg reiser hjem om sommeren. Det er dette stedet jeg lengter til hele året, og nyter så ofte jeg bare klarer, sier Rostøl.

Gir økonomiske konsekvenser

Maskinisten i Stampebekken

RAFOSSEN DRØNNER MEKTIG og konstant. Det glinser i de to fossefallene med et fall på hele 40 meter. Det er et flott syn.

I desember 2017 godkjent Olje- og energidepartementet Sira-Kvina kraftselskap sine nye planer for Rafoss kraftverk. Ved Rafossen har kraftselskapet fått tillatelse til å bygge kraftverk i dag og til å legge laksetrapp som rør i kraftverktunellen. Konsesjon er gitt fra kommunens side. Før kraftverket kan bli realisert, må det godkjennes i styret hos kraftselskapet selv.

På Rafoss og Rahommen har naboer i flere år protesert mot et kraftverk som bygger ned Rafossen.

– Naturligvis ønsker ingen her inne et kraftverk. Men vi skjønte tidlig at det ville være vanskelig å stoppe, sier Frode Aagedal, som er nærmeste nabo til Rafossen.

Allerede da Aagedal startet planer om husbygging på Rafoss i 2010 var det snakk om kraftutbygging ved Rafossen. Da saken kom opp i dagen, etablerte naboene en velforening på stedet for å ha en ryddig prosess.

– Det var mange møter, og en egen samhandlingsgruppe for prosjektet med grunneiere, kommunen og Sira-Kvina. Rahommen velforening lagde en egen felles uttalelse hvor vi gav uttrykk for det vi mente var viktig, sier Aagedal.

Selv om Aagedal har innsett at det ikke nytter å kjempe mot kraftutbyggingen, mener han at det er vemodig at fossen temmes.

– Fossen er selve identiteten til Rafoss. Stedet mister helt klart en del av identiteten sin hvis det er slik at fossen blir betydelig mindre, slår Aagedal fast.

Ifølge konsesjonen skal det gå en minstevannføring i Rafossen på 3,2 kubikk per sekund (m3/s). 0,5 av disse skal gå i laksetrappen og 2,7 i kraftverket.

– Minstevannføringen er bare et tall. Hva det i realiteten betyr i en tørr eller våt periode har det vært begrenset informasjon om, sier han.

Med i planene er at det skal bygges en laksetrapp i kraftverket. Aagedal mener at et eventuelt besøkssenter bør legges til sentrum av Kvinesdal, ikke på et allerede presset område i byggefeltet på Rahommen.

Ikke langt fra Rafossen, i Rafossbassenget, pleier lokalbefolkningen å bade. Badeplassen ligger akkurat hvor utløpet til kraftverket vil komme. Aagedal er bekymret for at den kjære badeplassen skal bli ødelagt, uten at de vet hvordan en eventuell erstattet badeplass blir. Han er også bekymret for at kraftverket skal gi vibrasjoner i fjellet, som kan føre til ulemper for husene i nærheten.

– Kraftselskapet sa i de første møtene at alt skulle bli fint og flott. Akkurat nå føler velforeningen litt på at vi blir sittende med skjegget i postkassa. Kraftverket får det de ønsker, laksefiskerne får det de ønsker, kommunen får det de ønsker, men vi som faktisk bor her og blir mest berørt, sitter i praksis ikke igjen med noe for at bygda blir utnyttet av andre, sier han, og utdyper:

– Tidlig i prosessen var det snakk om både elvepromenade, opprydning av ledningsnett, kommunalt kloakksystem, gatelys og løsningen som ville gi et løft for området. Slike elementer har det vært for lite fokus på videre i prosjektet. Enkle innspill i henhold til konkret reguleringsplan har Sira-Kvina prøvd å ta hensyn til så langt de kan, men utover det har det vært begrenset interesse for uttalelsen vi i fellesskap lagde.

Lokalbefolkningen har blant annet foreslått at kraftselskapet kan gi bygda tilbake en mulig ny, trygg vei fra Storekvina til Liknes. En hengebro over det smaleste punktet i Rafossen. Forslaget kalles Rafoss-spretten.

Fra terrassen i Aagedals hjem ser man rett inn til Rafossen. Lyden av den majestetiske fossen ligger som en trygg dur over Rahommen.

– Fossen er den største på Sørlandet i kubikk, sies det. Fra gammelt av lød det at på en stille dag kan man høre Rafossen helt til Kristiansand - hvis den har høy vannføring, sier Aagedal, og fortsetter:

– Folk her har valgt å bosette seg her for å ha tilknytning til fossen. Det er en av bygda store attraksjoner. Det er selvfølgelig vemodig at den mektige fossen skal temmes.

Anbefaler ombygging ved Eivindsvatn

– DET ER MANGE MYTER og sagn om Rafossen. Navnet kommer trolig av at fossen har to tett påfølgende fossefall. En annen teori er at navnet stammer fra solguden Ra og de spesielle lysforholdene som er når solen skinner inn i fossen. Kanskje ikke så rart når fossen er en av de fineste på Sørlandet, sier Sverre Rafoss.

Gjennomsnittsvannføringen i Kvina er nå på 19 kubikk per sekund (m3/s) etter kraftutbyggingen i 1968. Til sammenligning var storflommen i 1929 på 610 m3/s. Dette skal være den største flommen som noen gang har vært i Kvina.

Sira-Kvina har i dag en minstevannføring på 1,3 m3/s fra 1.okt. til 1.april og 3,7 m3/s fra 1.april til 1.okt. Den planlagte utbyggingen ved Rafossen vil innebære et kraftverk i terrenget ved fossen. Samtidig skal det også bygges en laksetrapp. Laksetrappen skal ha en vannføring på 0,5 m3/s slik at restvannføringen i fossen blir på 3,2 m3/s. Kraftstasjonen vil sluke alt vann utenom dette når det er normal vannføring i elva.

Sverre Rafoss uttrykker sin bekymring for at laksefisket blir sterkt redusert dersom Sira-Kvina får konsesjon på å overføre Knabenåna til Homstøl.

– Alt dreier seg om vann. Vann er penger, mye penger, sier han.

– Selv om redusert vannmengde skal kompenseres med lokkeflommer for å få laksen opp til gytefeltene på Rafoss, viser erfaring fra andre steder i Norge at det kun har begrenset virkning. Saken er den at Sira-Kvina har engasjert noen av de mest anerkjente selskapene i Norge for å lage noe som de selv kaller en Ole Brum-løsning: Ja takk, begge deler, både mer kraft og mer laks. Men det er få i Kvinesdal som har tillit til denne løsningen, sier Rafoss.

– Slik det ser ut av offentlige dokumenter, blir det en minstevannføring på 3,7 m3/s for Trælandsfos ned Ravndalen til utgangen av turbinene i Revhølen. Da hjelper det fint lite at Sira-Kvina slipper ut 5 m3/s ved Rafossen. Laksesesongen 2018 viser klart at det ikke er mulig å få laksen opp i elva på minstevannføringen. Mens det ble tatt eventyrlige laksefangster i sjøen fra Lista til Hidra på anslagsvis 11-13 tonn, ble det tatt skarve 870 kg i Kvina mot 11.600 kg i Mandalselva, som har en minstevannføring på 20 m3/s. Selv Lygna og Audna hadde betydelig større fangster enn Kvina, forteller han videre.

Rafoss mener at de små lokkeflommene med en varighet på cirka to døgn vil ha svært begrenset virkning og på ingen måte vil utnytte det potensialet som er i elva. I tillegg ser han at utbyggingen vil føre med seg andre ulemper for berørte grunneiere i form av ekspropriasjon av dyrket mark, samt veier og traseer for høyspentlinje fra kraftstasjonen.

– Dersom Kvina hadde fått en minstevannføring på 8 m3/s hele året, slik kommunen krevde i starten av forhandlingene med Sira-Kvina, mener de fleste at Kvina kunne fått tilbake mye av sitt potensiale som lakseelv, sier Rafoss.

Kjentmannen mener at utbygging av Rafoss kraftverk er ikke noen gullgruve for Sira-Kvina som selskap. Han undrer seg over at til tross for store protester og kritiske avisinnlegg, gikk Kvinesdal kommunestyre likevel enstemmig inn for utbygging.

Et annet regnestykke han trekker frem er hvor mye grunneierne taper for all framtid. Han mener også at fossen hadde hatt større verdi for friluftsliv og rekreasjon enn det kraftutbyggingen vil gi.

– Det lokkes med et besøkssenter der du kan se laksen i et vindu inne i tunnelen, men hva er det sammenlignet med å se laksen hoppe i en levende foss? spør han, og fortsetter:

– Vi har vakker, uberørt natur som er mye verdt. 70 prosent av Kvina er utbygd, man trenger ikke å vri svampen helt - bare for å lage et kraftverk som gir minimal gevinst.

På stedet hvor han står på beitet, vil det planlagte kraftverket ligge.

– Kraftverk her vil føre til ganske stor omveltning for Rafoss. Man kan ikke lage omelett uten å knuse egget.

Får bygge frem mot 2023

Vil flytte kraftverket

SIRA-KVINA BRUKER I DAG eiendommene våre til å produsere strøm. Kommunen får per i dag inn 38 millioner i året fra de. I tillegg utgjør konsesjonskraftsalg 6 millioner kroner i året, og konsesjonsavgifter 7 millioner kroner. Småkraftverk genererer ca. 700.000 kroner. Totalt genererer inntekter fra vannkraftproduksjon nærmere 52 millioner kroner i året, sier Liv Øyulvstad, næringssjef i Kvinesdal kommune.

– Det er klart en betydelig sum. Samtidig er det klart at de tar i bruk naturressurser i Kvinesdal kommune som man legger varig beslag på, sier Øyulvstad, og legger til:

– Vi har god kontakt med utbyggerne for å sikre tapet. For å få kompensert for naturtapet inngås såkalte utbyggingsavtaler.

De 7 millioner kronene til konsesjonsavgifter, er penger som rett inn til næringsfondet.

– Vi har spesielle retningslinjer for bruk av næringsfondet, som er til for å stimulere og videreutvikle næringslivet vårt. Dette er viktige midler og bygger opp om nye tiltak innen næringsutvikling i Kvinesdal, som vi ikke kunne gjort hvis ikke. For oss som jobber med næringsutvikling er dette kjærkomne midler.

Næringssjefen forteller om et godt samarbeid med Sira-Kvina.

– I min stilling som næringssjef er jeg også fagansvarlig for turismen i Kvinesdal hvor jeg har kontakt med Sira Kvina. Vi ser på hvordan vi kan knytte opp utbygging mot turistbiten; blant annet arbeides det med konkrete tanker knyttet opp mot Rafossen og attraksjonsutvikling i sentrum sier Øyulvstad.

Hun ser at det er begrenset hvor mye området ved Rafossen kan ta av økt trafikk og turisme. Det er et bebygd område, så vi tenker at denne attraksjonen kan ses i sammenheng med vitensenteret vi arbeider med i sentrum.

Hun forteller at Dvergfossen ikke er inne i kommunens markedsføringskart. Men Rafossen er en kjent utflukt for mange.

– Jeg har inntrykk av at kraftaktørene har forståelse for de naturforholdene som blir berørt. Og det er viktig for oss at vi får kompensert for naturinngrep, fastslår næringssjefen.

I forbindelse med utbyggingsavtalen i Knaben og Solliåna nevner Øyulvstad at sprengstein skal brukes til turveitraseer og til alpinbakken. I tillegg inngår også andre konkrete tiltak i utbyggingsavtalen. Slik kommer det til gode for utvikling av øvre del av Kvinesdal, med tanke på friluftsliv, idrett, kultur og næringsutvikling, mener næringssjefen.

– Dette er viktig for oss i næringsutviklings-øyemed. Utbyggere tar ressursen i bruk, og vi mister uberørt natur. Da må vi få noe igjen i andre enden. Gode utbyggingsavtaler er derfor viktig for oss. I de sakene jeg har kjennskap til, har vi fått til en god balanse.

Endret konsesjon for kraftstasjon

«Særpreget for bygda er nok fossen»

– DET ER ALLTID MANGE utfordringer med å bygge ut en estetisk flott foss, ingen tvil. En av de tingene som er utfordrende, og som blir vektlagt når man vurderer om et vassdrag skal bygges ut eller ikke, er akkurat det. Det er NVE som avgjør slike saker, kommunen er høringspart. Og det gjør avveiningen vanskelig. Tanken for utbygger er å produsere en energikraft det er bruk for, sier Tor Arne Eiken, kommunalsjef i sektor for samfunnsutvikling i Kvinesdal kommune.

– Vannkraft er en miljøvennlig kraft, og en utbygging må alltid vurderes opp mot de ulempene lokalmiljøet og naturverdiene har med en slik utbygging. Inngrepet har også betydning i lang tid fremover, da konsesjonene har lang tidshorisont. Det er også viktig å vurdere om det kan utføres avbøtende tiltak som vil minske ulempene ved en utbygging.

På Rafoss ser han at Rafossen vil endre helt karakter.

– Fossen vil imidlertid alltid ha en minstevannføring, og i perioder med stor vannføring vil den fortsatt romme mange kubikk, sier han.

– Utbygging av vannkraft er et sterkt inngrep i naturen. Samtidig er fornybar energi ren kraft i forhold til mye annet. Vi skal heller ikke glemme at de største utbyggingene innen vannkraft er utført. Det er i prinsippet mindre utbygginger som gjenstår, men de kan helt klart likevel ha store lokale konsekvenser for naturkvaliteter. Det er dette som må vurderes nøye opp mot fordeler av tiltaket.

Når det gjelder Knaben – Solliåna, er dette siste delen av Kvinavassdraget som ikke er regulert, og Eiken medgir at det har vært en krevende sak i kommunen. Politikerne stemte for utbygging, med 17 mot 10 stemmer. Nå er det opp til NVE å avgjøre om det blir gitt endelig konsesjon til tiltaket.

– Ved en utbygging av Rafoss kraftverk vil det bli konsekvenser for fossen og området rundt. Det er knyttet mye historie til en slik foss. Men det er gjort gode utredninger i forhold til konsekvenser for miljø. En del av konseptet er at det blir laget en ny passasje for fisk i form av en helt ny laksetrapp. Det skal også tilrettelegges for et besøkssenter i området, noe som vil være positivt med tanke på undervisning og informasjon om vassdragsforvaltning.

Han legger til at det foreligger en frivillig revisjonsavtale mellom kommunen og Sira Kvina. Eiken forteller at målsettingen i avtalen er å doble lakseproduksjonen i Kvina, fra 20.000 til 40.000 smolt. Det er grundig forskning som gir grunnlag for hva som må gjøres for å oppnå dette, og et av tiltakene er å heve minstevannføringen til å være 5 m3/s hele året. I dag er minstevannføringen 1,3 m3/s på vinteren og 3,7 m3/spå sommeren. I utgangspunktet lå kommunens krav om minstevannføring på 8 m3/s. Forskere mener imidlertid at 5 m3/s er nok, så lenge dette blir kombinert med andre tiltak.

– Fra kommunens side er det ønskelig at vi gjerne skulle hatt enda mer minstevannføring. Men det blir et kompromiss. Mer vannføring betyr mindre produksjon for Sira Kvina sin del. Kompromisset har dermed blitt å ha en vannbank og slippe lokkeflommer, samt en del andre tiltak for å oppnå målsettingen.

– Forskere mener at med den vannføringen vi er blitt enige om, vil man få like mye laks som det var før i Kvina. Biotopforbedrende tiltak skal gjøre leveforhold for fisk bedre, med tanke på skjul, mat og gyteplasser. Jeg har trua på å nå tilbake til den laksestammen som var før, sier Eiken, som forteller at saken skal overvåkes. Og hvis man ikke ser ønsket resultat, skal det settes inn ytterligere tiltak.

– Man kan ikke sette to streker under svaret enda.  Jeg har tro på forskning og ikke minst stor tro på lokalkunnskap. Kvinesdal er heldig som har mange ildsjeler på dette området. Det er enormt mye fagkunnskap hos fiskere og innbyggere langs hele strekket, sier han. Dette bidrar til en god forvaltning av elvene våre.

– Fasiten får man ikke før tiltakene er utført. Og kommunen skal følge opp.

– SOM ORDFØRER STÅR jeg bak det politikerne enstemmig har gått inn for å bygge kraftverk ved Dvergfossen og Rafossen. Men jeg har forståelse for at det er et betydelig naturinngrep i forhold til fossene, sier ordfører Per Sverre Kvinlaug.

Han understreker at vurderingen som er blitt gjort i sakene antar at fordelene er større enn ulempene ved utbyggingene.

DVERGFOSSEN KRAFTVERK er planlagt bygd på eiendommen til Troens Bevis i Sarons dal. Inntekter for fem prosent av vannfall-rettighetene og en sum for ubekvemmeligheter i byggeprosessen vil tilkomme grunneieren. Daglig leder Rune Edvardsen sier på spørsmål fra Lister at tankene om kraftverk startet som en naboforening, og endte opp fullt kommersielt.

– Det har vært en ubehagelig sein prosess og utsettelser som har medført vanskelig planlegging av utbygging og utvikling, forteller Edvardsen. Nå håper han på en rask byggeperiode.

– Hva er dine tanker om at uberørt natur som Heksegryta og Dvergfossen blir berørt?

– Ettersom jeg har forstått blir det tilrettelagt på beste måte og på lavt sommervann stopper kraftstasjonen, svarer han.

Lister lyktes ikke å komme i kontakt med Dalane Kraft AS.

NVE HAR FØLGENDE Å SI OM Kvina i forhold til energi og vassdrag.

– NVE viser til at det for tiden pågår en revisjon av konsesjonsvilkårene for Sira-Kvina reguleringene. Hovedhensikten med en vilkårsrevisjon er å bedre miljøforholdene i regulerte vassdrag. Dette må avveies mot formålet med konsesjonene, som er kraftproduksjon. Det er gjennomført et omfattende miljødesign i Kvina for å finne frem til gode tiltak for blant annet laksen.  Vannføringen i Kvina og hensynet til laksebestanden har vært et sentralt tema. Økt minstevannføring og en rekke andre avbøtende tiltak er foreslått. NVE vil etter planen levere sin anbefaling i saken til Olje-og Energidepartementet før nyttår. Olje- og energidepartementet vil sluttbehandle saken, sier Eilif Brodtkorb i NVE.

SIRA-KVINA KRAFTSELSKAP HAR fått konsesjon til å bygge Rafoss kraftverk og laksetrapp. Nå er detaljplaner for miljø og landskap til behandling hos NVE, før kraftselskapet skal ta en avgjørelse om investeringsbeslutning våren 2019. Hvis dette tas vil det bli byggestart sommeren 2019.

– Rafoss kraftverk har hele sin bakgrunn i et miljøtiltak som stammer fra konsesjonen Sira-Kvina fikk i 1963. I 1963 var laksen dødd ut i Kvina. Men den eksisterende konsesjonen sa at hvis laksen kom tilbake, var Sira-Kvina pålagt å føre laksen opp Rafossen, som fra naturens side ikke er et lakseførende stryk. I 1996 kom første laksen tilbake til Kvina, og pålegget kom opp igjen med full tyngde, forteller Per Øyvind Grimsby, fagleder i vassdragsmiljø i Sira-Kvina kraftselskap.

Gjennom denne forpliktelsen har Sira-Kvina bestemt å bygge et kombinert kraftverk og laksetrapp i Rafossen. Og har samtidig benyttet anledningen til å lage en stor plan for å forbedre tilstandene i Kvina. Målet er å doble produksjonen av laksesmolt. Tiltak skal settes i verk både når det gjelder gyteområder, oppvekstområder og terskler - kombinert med økt vannføring.

– Vi er proaktive i forhold til forbedringstiltak, og har vært pionerer på det. Vi bruker noen av de fremste forskerne i landet, og bruker tid og ressurser på å gjøre anlegget på Rafoss til et miljøvennlig og fiskevennlig kraftverk. Vi har et høyt fokus på miljø og landskap, og har brukt landskapsarkitekter for å utforme kraftverket, sier Kaspar Vereide, prosjektutvikler i Sira-Kvina.

Unikt for kraftverket på Rafoss er at inngangen til laksetrappen blir i utløpet av kraftverket.

– Laksen svømmer der vannstrømmen er sterkest. Når vi gjør det på denne måten, blir det lettere å lokke laksen inn. Det er første gang man bygger kraftverk og laksetrapp sammen på denne måten i Norge, sier Grimsby, og forklarer at forskere skal bruke laksetrappa til å studere oppvandring og utvandring.

– Kvina er en lekegrind for forskere. Vi er opptatt av at dette skal være et godt fiskeprosjekt, ikke bare et kraftprosjekt. Derfor er vi opptatt av at det vi gjør er basert på forskning, ikke synsing. Alt skal være etterprøvbart og mulig å dokumentere i etterkant. Vi er med i storskala forskningsprosjekt og gjør mye nybrotsarbeid, sier administrerende direktør i Sira-Kvina kraftselskap, Gaute Tjørhom, og er klar på at hvis tiltak i prosjektet viser seg å slå feil, er selskapet villig til å endre enkeltvedtak for at målsetningene skal oppfylles. Han presiserer at tiltakene gjelder ørret og ål også.

– Ved å slippe en unødvendig høy vannføring ville vi sløst vekk samfunnsressurser. Man skal ikke tøyse vekk vannet, men bruke det når det virkelig trengs, slår han fast.

Vereide mener at Rafoss kraftverk er et skånsomt prosjekt med tanke på at det kun er en 400 meter lang vannstrekning som berøres, ingen påvirkning av vannføring oppstrøm eller nedstrøm, samt at det ligger vei og infrastruktur nært til fossen. I forhold til andre prosjekter utenfor allfarvei, beskriver han det som «snilt». Det negative med at det ikke ligger midt i villmarka er derimot at det påvirker menneskene mer.

– Hadde Rafoss kraftverk blitt realisert hvis det ikke hadde vært for miljøtiltaket fra konsesjonen i 1968?

– Det har vist seg å være et bra prosjekt. Og medplanendringer har vi gjort det mer lønnsomt. Kraftprisen har vist en tendens som er negativ i forhold til å bygge ny kraft. Vi har sterk konkurranse fra sol- og vindkraft. Og prisen på kraft generelt, synker. Det blir tøffere å realisere nye kraftprosjekt. Ser man på Rafoss kraftverk isolert, må det være et inntektsgivende kraftverk, sier Tjørhom.

– Vi er ydmyke i forhold til å skulle bygge et kraftverk i et såpass fint område som Rafoss. Det kan gode være at myndighetene hadde sagt nei til et kraftverk på Rafoss, hadde det ikke vært for at vi innfrir miljøtiltaket og bygger laksetrapp. Vi vet at det har vært lokal motstand til et kraftverk. Men skulle man kun ha bygget laksetrapp, hadde det likevel blitt gjort inngrep på Rafoss. Den ekstra belastningen kraftverket isolert medfører er ganske snill, sier Grimsby.

Lederne i Sira-Kvina vil gjerne avlive noen fastgrodde myter.

– Det synes utbredt at mange mener at forholdene for laksen blir bedre, jo mer vannføring i elva. Det er ikke nødvendigvis sikkert. På Åna Sira har vi testet ut dette, og det viser seg at fisken kommer seg best opp elva med moderat vannføring, sier Tjørhom.

Grimsby påpeker også at han ikke liker at det snakkes om at Rafossen blir tørrlagt. Ei heller at fossen temmes.

– Kvina greier du aldri å temme. Rafossen vil fremdeles bringe store vannføringer. Man temmer ikke fossen. Folk kan fremdeles se den mektige Rafossen i en skikkelig flom. Da vil man ikke kunne se endring i fossen med det blotte øye, til tross for full drift på anlegget, sier han, og presiserer:

– Det er ikke snakk om å temme, bare å ta deler av vannet. Kraftverket sluker maksimalt 28 m3/s. Og når vannføringen i elva er under 6 m3/s, stopper kraftverket. Rafossen vil fremdeles bli et bra skue som man kan oppleve også i fremtiden. I tillegg får man en ny serverdighet i laksetrappen.

Og apropos flom påpeker kraftselskapet at kraftutbygging vil gi mange fordeler med tanke på flomhåndtering i fremtiden.

– Vi reduserte flommen «Synne» fra en 200-års flom til å bli en 100-års flom. Hadde det regnet i et døgn til derimot, hadde vi ikke kunne regulert mer, og det hadde blitt fulle mugger. Vi skånte Liknes og Sirdal for store utgifter. Flommer i viktingtid-horisont, som kommer hvert 1000-år, gjør oss selvsagt maktesløse, sier administrerende direktør.

UTBYGGERNE har inngått en utbyggingsavtale med kommunen som innebærer tiltak som også skal gi nærområdet et løft. En andel av tunnelmassen er tiltenkt for å forsterke veien gjennom Rafoss. Hvis kraftverket blir bygd, bekrefter utbyggerne at tiltakene i avtalen blir innfridd.

Grimsby har en forståelse for at det er blitt litt uro blant innbyggerne på Rafoss med tanke på tiltakene som skal komme bygda til gode. Han mener dette beror på en prosess som har tatt lang tid og flere endringer som muligens har ført til misforståelser. På nyåret inviterer Sira-Kvina til folkemøte om planene på Rafoss.

– På stedet skal vi også lage en ny badeplass og ta vare på området. Med litt mer vannslipp i Kvina, skal vi også nå målet om å komme tilbake til laksebestand på 1900-tallsnivå. Vi har satt oss rimelig ambisiøse mål. Forskere mener vi kan nå det målet. Skulle skeptikerne få rett, at det ikke holder med 5 m3/s, skal vi komme tilbake til saken - helt til vi har innfridd målet, oppsummerer Grimsby.

Tjørhom presiserer at Rafoss kraftverk vil produsere strøm tilsvarende energiforbruket til 2000 husstander i året. Det vil si at kraftverket kan forsyne hele befolkningen i Kvinesdal alene.

– Det er en ikke-ubetydelig, miljøvennlig energiproduksjon. Å bygge ut fornybar kraft er et mål samfunnet har satt seg. Det som er så fint er at alle de pengene vi tjener går rett tilbake til det offentlige. 80 prosent av norsk kraftforsyning går rett inn i statsbudsjettet og dermed får alle glede av det, avrunder Tjørhom.