Bygda Rafoss ligger i Vesterdalen, en fem minutters kjøretur fra Liknes i Kvinesdal.
– Særpreget for bygda er nok fossen, sier Frode Aagedal.
Han og familien er Rafossens nærmeste nabo.
«Her er det usentralt og sentralt»
RAFOSSEN HAR et fall på 42 meter og går over en rad av fosser - derav navnet Rafossen.
Rafoss skulle bli en by om han fikk fallrettighetene
– Jeg har hørt at en kar, som ønsket fallrettighetene til fossen, argumenterte overfor politikerne at Rafoss skulle bli en by om han fikk fallrettighetene. Han fikk rettighetene, men det ble aldri noe av planene. Så solgte han hele prosjektet, sier Aagedal.
«Det er ikke mye igjen av bygda Fjotland i dag.»
Regionavisen Lister kan ikke verifisere historien, men i dag har Sira-Kvina kraftselskap AS konsesjon på kraftverk i Rafossen. Olje- og energidepartementet sa ja til konsesjonsøknaden i 2016. I desember 2017 godkjente departementet selskapets nye planer for Rafoss kraftverk. Tillatelsen innebærer at selskapet får redusere kraftverkets størrelse til 9,9 MW, tillatelse til å bygge kraftverk i dagen, og tillatelse til å legge laksetrapp som rør i kraftverktunellen.
Oppvekst- og gyteområde for laks utvides med seks kilometer med utbyggingen.
Kaspar Vereide, prosjektleder vannkraftverk i Sira-Kvina kraftselskap, opplyser at Rafoss-prosjektet skal opp til vurdering internt i Sira-Kvina, før man tar en eventuell investeringsbeslutning.
Vi kan da anta at kraftverk og laksetrapp er ferdig høsten 2020
– Dersom man tar investeringsbeslutning vil utbygging antagelig starte våren eller sommeren 2019. Byggetid er to sommersesonger, så vi kan da anta at kraftverk og laksetrapp er ferdig høsten 2020, skriver Vereide.
Det betyr at hvis du vil være sikker på å se Rafossen mens den fremdeles fosser urørt, så har du bare et drøyt år på deg.
– UTBYGGINGEN VIL utvilsomt forandre mye i bygda. Blant annet vil det komme ny vei og parkeringsplasser. Det er planlagt som en attraksjon, ikke ulikt Kvåsfossen, sier Aagedal.
Allerede i dag er det mange turister som er interessert i å se fossefallet.
Og tyskere som spør «Wo ist der foss»?
– Vi har hatt busser helt oppi tunet her med folk som spør etter veien, smiler Aagedal og legger til:
– Og tyskere som spør «Wo ist der foss»?
Aagedal ler litt og kikker bort til fossen som ligger en få minutters spasertur fra huset hans.
– Det er jo ikke akkurat så vanskelig å se, sier han.
ARNE FINKENHAGEN er innflytter til bygda.
– Hvordan havnet du her?
– Du vet hvordan det er, ler Finkenhagen, som opprinnelig er fra Hjertdal i Telemark.
– Kjærligheten?
Finkenhagen nikker og smiler.
Jeg kjente ikke så mange til å begynne med, men nå føler jeg at jeg er vokst opp her
– Jeg kom til Kvinesdal i 1979–80 og så bosatte vi oss i Rafoss i 1985. Jeg kjente ikke så mange til å begynne med, men nå føler jeg at jeg er vokst opp her.
Han er en av to sauebønder i bygda.
Sauehold er viktig for å opprettholde kulturlandskapet
– Jeg har ikke så mange sauer, men sauehold er viktig for å opprettholde kulturlandskapet, sier Finkenhagen.
DET ER STORT sett boliger vi finner i bygda. Et unntak er Rafoss Barnehage. Frem til 1996 ble barnehagen drevet som barnepark. I 1996 overtok Kvinesdal kommune. Fra 1996 til 2011 var det en avdeling i barnehagen. Fra 2011 har det vært to avdelinger, en for de minste og en for de eldste.
– Det blir regnet som en liten barnehage. Barna som går her sokner til skolen i Vesterdalen. Kommunen prøver å fordele slik at ban som skal gå på skole sammen senere får gå i barnehagen sammen, sier barnehagestyrer Berit Ofte - som bor på Åpta i Farsund.
Hun forteller at alle de andre ansatte er fra Kvinesdal. To bor på Rafoss.
Ofte har jobbet i barnehagen siden 2004. Det trives hun veldig godt med.
– Jeg trives veldig godt i små barnehager hvor man får god kontakt og mer til alle barna, sier Ofte.
Hun fremhever også at barnehagens beliggenhet innbyr til utendørsaktiviteter.
– Vi har fine veldig fine turområder. På Lyding-siden av elven har vi grillhytte. Og oppi heia har vi en taulekeplass. Man trenger ikke gå langt for å komme seg ut i skogen, sier ofte.
De som jobber her bør være glade i å være ute på tur
– Er dere mye ute, da?
– Ja, de som jobber her bør være glade i å være ute på tur. Vi er ute så mye vi kan og bruker nærområdene godt, sier Ofte.
ALF RØEN RAFOSS har bodd i bygda hele livet.
– Det er en grei plass å bo. Det har skjedd noen forandringer i løpet av årene, forteller han.
Før i tiden var det hele to landhandler i bygda.
– På slutten av 1990-tallet sto det mange tomme hus her. Det er ikke så mange tomme hus her lenger. De siste årene er det dessuten bygget mye nytt - cirka ti hus på ti år. Det viser vel at det er et attraktivt sted å bo, sier Rafoss.
– Uten butikken hadde det vært helt øde her
Gir hjertestarter til bygda
Det er mange som har oppdaget at det er ei flott bygd
– Ja, det er mange som har oppdaget at det er ei flott bygd, supplerer Arne Finkenhagen.
Cathrine V. Rafoss Aagedal og Frode Aagedal bestemte seg for å bygge på Rafoss og det romslige huset, for familien på syv, sto ferdig for fire år siden.
– Jeg er vokst opp på Kvinlog, men var ofte her i helgene på besøk hos besteforeldrene mine. Jeg tok bussen ned og gikk inn til gården. Det var alltid koselig, forteller Cathrine V. Rafoss Aagedal.
Det er fra denne gården at deres tomt nå er skilt ut fra. Det gamle huset som besteforeldrene bodde i ble revet for kort tid siden. Nå bygger foreldrene hennes nytt hus på tomten.
– Her er det trygge omgivelser. Vi kan faktisk gå til togstasjonen på Storekvina uten å gå ut på hovedveien, forteller hun.
– Hvordan er samholdet i bygda - har dere aktiviteter som samler naboene?
– Nei, egentlig ikke. Men i sommer inviterte Finkenhagen hele bygda til sommerfest da han hadde bursdag. Det var veldig moro, smiler Aagedal.
– Ja, vi må ha flere bursdager, tror jeg, humrer Finkenhagen.