Det sier Jan Kåre Rafoss, som er en av de som har bodd i bygda gjennom store deler av livet.
Vi møter Rafoss hjemme hos han, hvor også Tor Rødland og Terje Skaar har tatt turen. Med vinteren herjende utenfor døren og med fyr i peisen deler verten gjerne en av historiene han har hørt.
Det har alltid vært mange spillopper her
– Her om dagen fortalte Øystein Øysæd, som hadde pratet med noen gamle på Træland, at når de skulle kommet til Neset (Kvinesdal sentrum, journ. anm) før i tiden, så var det å komme seg forbi Træland en utfordring. Kom de seg forbi her uten å bli nappet i sykkelen, stukket i spelen, dratt i skjørtet eller et eller annet, så var de fornøyde. Familien som bodde her var jo kjent for spillopper, så de lå under stabbesteinene rundt her. Det har alltid vært mange spillopper her, må man kunne si, sier Rafoss.
«Særpreget for bygda er nok fossen»
DET GAMLE tresliperiet A/S Trælandsfos Træsliperi fra 1898 lå i mange år på Træland, og var Kvinesdals hjørnesteinsfabrikk med omlag 150 arbeidere. Etter år med taubane, flyttet bedriften i 1961 produksjonen permanent til Lervik ved Øyesletta, i området hvor Eramet i dag ligger.
Under streiken var det så galt at de prøvde å smugle inn streikebrytere i likkister på hest og kjerre.
Også her har det kommet frem historier. Under en åtte måneder lang streik i 1925 ble det også gjort kreative forsøk på å smugle inn streikebrytere
– Under streiken var det så galt at de prøvde å smugle inn streikebrytere i likkister på hest og kjerre. Det var også slåsskamper. Dette nådde også Oslo-avisene, hvor blant annet Arbeiderbladet slo saken opp på forsiden. I et skriv siters bladet på: «Demonstrasjoner ved Trælandsfos Træsliperi. Fabrikkstyrerens hus bombardert med stein». I tillegg skal det ha vært noe skyting, sier Rafoss.
« Det beste med Opofte er de landlige omgivelsene»
Som mange andre steder i Kvinesdal og Lister for øvrig, var Træland også preget av en stor utvandring til Amerika. Han forteller blant annet om omdefaren sin som i 1928, like før depresjonen slo til, reiste til Amerika.
– Da depresjonen kom og han ble uten jobb og fikk masse problemer. Tippoldefaren min, som bodde på Træland, ordnet jobb til han ved fabrikken her, men det ville han ikke. Dermed levde han i Chicago i 20 år før han kom hjem i 1947. Han så heller ikke datteren før hun var 20 år gammel. Jeg har også brevene hvor han skriver at hun må si fra til faren om å si nei til jobben på fabrikken, fordi det var så dårlig betalt. Det var også en av grunnene til at de streiket, sier Rafoss.
– Uten butikken hadde det vært helt øde her
HVOR MANGE som bodde på Træland mens fabrikken eksisterte har de ikke full oversikt over.
– Men jeg kan ikke innbille meg noe annet enn at det må ha bodd minst 200 fastboende her i fabrikktiden. Det var ikke uvanlig med mange unger på den tiden, og i tillegg var det flere som bodde i brakkeleilighetene som var i tilknytning til fabrikken, sier Rødland.
– Bare i dette huset skal det ha bodd 25 personer på det meste, påpeker Rafoss.
– Hvor mange kan det bo her i dag?
– Det er vanskelig å si, men vi vil anslå at det bor et sted mellom 40 og 50 personer her i dag. Akkurat nå er det en del nyetablering her, og det er jo litt moro, sier Rafoss.
«Her er det et veldig godt samhold»
«Her er det usentralt og sentralt»
FABRIKKEN har i dag for lengst forlatt tettstedet som ligger noen få kilometer utenfor Liknes, Kvinesdals sentrum, retning Vesterdalen. I dag er det en kraftstasjon med bare noen få ansatte i den tidligere fabrikkbygningen. De som bor på Træland i dag trives likevel godt.
– Jeg er opprinnelig fra Eiken, men synes det er helt topp å bo her. Jeg bodde først i Hambakken, men det er mye triveligere her oppe. Her har man det mer fritt og åpent rundt seg, sier Terje Skaar.
I dag er det blant annet noen få som driver med gårdsdrift og noen selvstendig næringsdrivende.
– For min del har jeg skapt min egen arbeidsplass her innen reklame og foto, som jeg driver som frilans. Kommunen har satset mye på fiber i bygda, så hele gjengen har fiber. Så selv om vi bor på bygda, så kan ihvertfall jeg ha min egen arbeidsplass her hjemme. Det har jeg hatt siden jeg flyttet tilbake hit i 2005, noe jeg vil si er gull verdt, sier Rafoss.
Tor Rødland beskrives som artisten på Træland.
– Jeg driver blant annet med karaoke, og er rundt alle veier med det, sier han.
Det var veldig åpent og gjestfritt
«Man er på historisk grunn her»
– Det er fritt og godt å bo her
«Det er ikke mye igjen av bygda Fjotland i dag.»
TIL TROSS FOR at han har reist en del rundt, legger han ikke skjul på at hjemstedet betyr mye for han.
– Selv om jeg har vært sjømann og vært rundt hele verden, så må jeg hjem til Træland. Du kan på en måte gå til hvem du vil nærmest når du vil. Da vi vokste opp her, trengte man aldri banke på dørene her. Man kom bare inn, og hvis de holdt på å spise middag da du kom, så fant de frem en stol og du var med og spiste. Det var veldig åpent og gjestfritt, sier Rødland.
Også Jan Kåre Rafoss trekker frem tilhørigheten til bygda som et avgjørende punkt til at han slo seg ned på Træland.
– Vi flyttet inn i nabohuset her da jeg var fire-fem år gammel. Med kun noen få års opphold, så har jeg alltid bodd her. Grunnen til at jeg kjøpte dette huset var for å få seg et landlig sted. Det har betydd mye i forhold til at jeg har fått tre unger her, og at de også har fått trødd litt i landlige omgivelser i sine første år. Jeg synes også at dette er en bra plass å vokse opp, hvor det er fritt og greit i et fredelig område. Samtidig er det muligheter for å finne på ting sammen, samtidig som nye folk kommer til, avslutter Rafoss.