– Jeg har bodd her hele mitt liv, og har ingen planer om å dra noe sted, smiler Martin Opofte (73).
Det har ikke kona heller. Kristel Opofte (66) flyttet fra den tyske storbyen Hamburg til den lille bygda i Kvinesdal i 1983. Kontrastene var enorme.
– Det var vel kjærligheten som gjorde at jeg flyttet hit. Det har jeg aldri angret på, ler hun.
– Det var modig gjort å flytte hit fra storbyen, svarer Martin.
BEGGE DE TO er pensjonister. For Martin er det viktig å holde skogen i hevd, for at ting ikke skal gro igjen.
Aller helst hadde han sett at noen tok over gården, og gjorde den til et levebrød.
– Jeg hadde jo en drøm om at noen unge kunne ha slått seg til, og drevet med jord her. Fjøset og låven er fortsatt brukbare, men det skal vel litt til, sier han.
I moderne tid har Opofte vært et relativt lite kjent sted fram til august 2006. Da klippet daværende samferdselsminister Liv Signe Navarsete snoren for den nye europaveien fra Handeland til Feda i Opofte-krysset.
Veien skulle binde sammen de ulike kommunesentrene, og gjøre Lister-regionen til et felles bo-og arbeidsmarked. Opofte ble et knutepunkt. Plutselig fikk alle et forhold til stedet.
I snitt er det i dag over 5.000 kjøretøy som passerer Opofte hvert døgn.
De færreste tar turen ned til den lille klyngen av gamle trehus som ligger noen hundre meter fra veien.
– I tillegg til oss, bor det to ektepar her. Vi har et tett og nært forhold. Det er godt å bo her, sier Kristel og Martin.
Fra kjøkkenvinduet ser de biler og vogntog suse forbi på E 39. Frykten for støy og ubudne gjester med ny vei viste seg å være uberettiget
– For å være helt ærlig så var jeg ikke så veldig begeistret for å få den nye europaveien forbi. Men jeg kan ikke si annet enn at det er blitt greit, sier Martin.
Ekteparet har forsonet seg med at Opofte igjen er blitt et trafikknutepunkt, slik det var på 1800-tallet.
– Den gangen gikk det en ridevei gjennom klyngetunet hvor vi bor. Dette var hovedferdselsåren mellom Kristiansand og Stavanger. Så Opofte var en sentral plass også før i tiden, forklarer 73-åringen.
Den gangen hadde bygda eget gjestgiveri. Det var også en skostall, hvor hestene ble skodd. Stedet hadde på denne tiden sju bruk, eget skolehus og postkontor.
– Skolen ble drevet fram til 1958, da jeg var ferdig med sju års skolegang. Da jeg vokste opp var det fire familier som bodde på Opofte. Postkontoret var i drift fram til midten av 1990-tallet, minnes Martin.
I dag er det han selv som eier skolehuset. Han bruker det som gjestehus til venner og familie som kommer på besøk.
Fra Opofte er det i dag 20 minutters kjøretur til kommunesentrene både i Kvinesdal, Lyngdal, Flekkefjord og Farsund.
– Jeg er blitt vant med å handle i Lyngdal. Det er jo der det beste utvalget er. Men jeg handler gjerne i Kvinesdal også. Det er sjelden vi drar til Flekkefjord, sier Kristel.
– Det er altfor hektisk i Lyngdal. De har vokst vanvittig mye. Men det er jo bra for dem, skyter Martin inn.
DET SOM OPPTAR folket på Opofte for tiden er Statens kartverks avgjørelse om å endre navnet Opofte til Oppofta. Først hadde kartverkets folk tatt hensyn til klagene fra blant annet lokalbefolkningen, og bestemt at det fortsatt skal hete Opofte.
Men nylig gjorde kartverket helomvending, og bestemte at det skal hete Oppofta.
– Det er dårlig at de ikke tar hensyn til hva vi mener. Også kommunen støtter oss, og nå skal stortingspolitiker Odd Omland ta saken opp i Stortinget, påpeker Martin.
– Det betyr mye for oss at et gammelt, tradisjonsrikt navn som Opofte blir opprettholdt, legger Kristel til.
Bjarte Jansen og kona Irina bor også på Opofte. De var på ferie da vi besøkte stedet.
– Det er helt idiotisk at kartverket skal bruke tid og penger på presse gjennom et helt annet navn enn lokalbefolkningen ønsker, sier Bjarte på telefon fra Mauritius.
Også Kvinesdal-ordfører Per Sverre Kvinlaug er frustrert over Statens kartverk.
– Jeg er sterkt uenig i det de har kommet fram til. Her må man lytte til lokale interesser, mener han.
MEN TILBAKE TIL Mauritius.
Irina Jansen og Bjarte Jansen stortrives på Opofte.
– Det beste med Opofte er de landlige omgivelsene. Det som er bra med å bo i et slikt klyngetun er de veldig gode naboene, sier Bjarte.
Han arvet gården fra sin tante, og har sine røtter fra stedet. Det er fire år siden ekteparet flyttet dit.
Opofte har også et internasjonalt snitt. Det snakkes nemlig flittig tysk der. Ikke nok med at Kristel kommer derfra: Det bor også et tysk ektepar der, i et hus som Kristel og Martin leier ut.
Karin og Werner Pricken fra Duisburg flyttet til Opofte for seks år siden. De snakker kun tysk, og bor i det lille klyngetunet store deler av året.
– Vi er glad i naturen og stortrives i det flotte nabolaget med gode venner, forteller de.
EN KILOMETER unna finner vi rasteplassen ved E 39. I nærheten ligger det også et 36.000 kvadratmeter stort næringsområde som bærer navnet Lister Næringspark. Det er imidlertid ingen aktører som har etablert seg der, selv om det er ti år siden den ble gjort i stand.
– Det har ikke vært mangel på interesse, men vi har hatt mye is i magen når det gjelder næringsparken. Det nærmeste vi lå an til å få en periode var nytt fengsel, sier Kvinesdal-ordfører Per Sverre Kvinlaug.
Nå er arbeidet med å få solgt tomter stilt i bero, til det er avklart hvor nye E 39 skal gå. Et par av alternativene berører nemlig næringsparken.
– Uansett vil Opofte bli et veldig viktig strategisk sted for hele Lister-regionen, og jeg er sikker på at stedet kan bli et viktig utviklingsområde i fremtiden, forteller Kvinlaug.
Selv om det er stille i næringsparken, drives det næringsaktivitet i området. Like ved E 39-rasteplassen tas det ut naturstein til bruk i steinmurer, og et par steinkast unna er det full aktivitet i et betongblandeverk.