Østhassels innlegg 2. april er som copy-paste fra et Trump rally både i stil og innhold, og jeg skjønner ikke hvorfor han ikke for lengst er på flyet til Sveits.

Ole Paus’ «Alt var bedre under krigen» skildrer nostalgi og illusjoner om «gode gamle dager» da vi kunne bygge og forurense, folk døde 10 år tidligere, jobbet lange dager, færre muligheter, begrenset velferd, relativt MYE dyrere, og derav færre krav. Men demografisk utvikling, økt levestandard, nyvinninger, forbedringer og ordninger flere fikk del i, skapte helt andre forhold enn under Gerhardsen.

Effektivisering, automatisering, digitalisering, robotisering og AI har frigjort menneskelig arbeidskraft fra farlige, tunge og rutinepregede operasjoner, skapt helt andre sysler og yrker, men likevel ble arbeidet utført og verdiskaping mangedoblet.

Østhassels «unyttige» byråkrater skal frigjøre enorm kapital og arbeidskraft, men da er forståelse av samfunn og samfunnsøkonomi begrenset. Vi har gått fra industrisamfunn til tjeneste/ servicesamfunn på veldig kort tid, men i en akselererende utvikling også skapt krefter vi ikke ser konturene og konsekvensene av og gir oss utfordringer. Vi forsøples og fordummes av intetsigende fjols og holdninger som får mer og mer medieplass og gjør oss til apatiske gisler av situasjon og system, og blir verken smartere, klokere, lykkeligere eller mer avslappet. Tvert imot virker det som misnøye, aggresjon og uvitenhet vokser proporsjonalt i en verden mer og mer styrt av destruktive drittunger i trassalderen uten verken kunnskap, fornuft eller refleksjon.

Det ville kreve mange Lister å nyansere «slagordsuppen» til Østhassel, men forhåpentligvis kan folk utvide horisonten selv så sant de ikke bare ser, hører og tror det de VIL.

Sveits har flott natur og mye på stell, men er langt fra et Soria Moria for folk flest der totalutgiftene overrasker. Å sammenligne skatteprosenter og nominelle beløp før og nå eller mellom land er uinteressant, det er hvor lenge du må jobbe for å anskaffe det og det og sluttsummen som er interessant. Og hvorfor havner de nordiske land alltid på topp på alle rankinglister? God tur til Zürich!

Norge har ALDRI hatt et sterkt forsvar, land/ havområder er for store med for liten befolkning, og allianse med ekte demokratier er nødvendig. Det handler ikke lenger om antall soldater og kuler, men taktisk effektivt og teknologisk forsvar, og alltid beredt for en verdenssituasjon i endring. Vernepliktsforsvar er ikke effektivt, men et yrkesmilitært forsvar i bunn og for eksempel tre måneders grunnleggende opplæring for ALLE kan gi en kompetent reservestyrke.

Ukraina og vår regjering 1940 er stadig tilbakevendende (men mellom linjene anes mer sympati for det «rene» og «hellige» russiske regimet). Alle nasjoner har korrupsjon og kleptokrater (amerikanske ekspresidenter inkludert), og en interessant del av den menneskelige natur. Derfor er maktfordeling, kapitalstyring og rettferdig utjevning med mindre aktører helt avgjørende hvis folk og folkevalgte skal beholde den réelle makt og styring. Men DET skjer ikke i autokratiene.

I kjent stil med å stemple flyktninger og andre «snyltere», er det ironisk å tenke på at han selv hadde vært blant de første til å skrike om hjelp fra myndigheter, EU og NATO om det hadde vært motsatt. Det er så greit å sitte på sin høye hest og trekke stigen opp etter seg.

Og selvfølgelig burde konge og regjering vært skutt i 1940, og gullet overlatt til Hitler og styret til Quisling – helt enig!

Norsk energihistorie er interessant, og moro når «ekspertveldet» forklarer hva og hvem som nå har skylden. Strøm var ikke så rimelig før, tilgang og behov mindre, men økte i takt med utbygging og velstandsutvikling. Kort sagt har vi et umettelig energibehov, hensyn å ta om ikke vi skal ende som Mars, bevisstløst personlig forbruk, og blant annet kryptovaluta/ datasentre som SUGER energi. Vi kan utbygge overføringskapasitet, effektivisere, behovsstyre, spre forbruket på døgnet med prismekanismer, og innføre rimelig basispris som øker med husholdningers forbruk, men - har uansett manko på energi.

Nei, helse- og sosialvesen har vokst kontinuerlig, og medisinsk behandling før kan ikke sammenlignes med nå. Helsepersonell er mangelvare i hele verden, behovet umettelig med dyr teknologi, nye behandlingsmetoder, og medisiner du bare kunne drømme om. Listen høynes år for år, kravene også, og kosmetisk kirurgi og risikoadferd gjør store innhogg. Alle krever prioritering, advokater engasjeres, med tilbud, etterspørsel og pris i ubalanse.

Vi har nok av problemer og utfordringer i samfunnet, det er en kontinuerlig demokratisk prosess, men snevre forklaringer og enkle løsninger holder ikke. Kanskje bør vi også gå i oss selv med våre bekvemmelighetsbehov, kravmentalitet, evig etterspørsel og spørre hva som egentlig er hel ved når det kommer til stykket. Regnestykket går ikke opp for vi blir aldri tilfredsstilt når hjernens dopaminbehov øker proporsjonalt med velferd, tilbud og muligheter der alle skal ha mer og mer, fordi vi fortjener det, og verden er til for meg.

Larry Skaar

Vi har nok av problemer og utfordringer i samfunnet, det er en kontinuerlig demokratisk prosess, men snevre forklaringer og enkle løsninger holder ikke.