– Dette kan være årsaken til at blåskjellene er forsvunnet langs store deler av norskekysten, sier Steven Treland, som sammen med kollega Alf Ingebretsen i Listerskjell har sett nærmere på hvorfor havet mange steder er ribbet for blåskjell. Rapporten har de sendt til Havforskningsinstituttet i Flødevigen. Undersøkelsene ble utført i februar 2020 i Fedafjorden. Listerskjell forteller at de nå er i en kartleggingsfase i forhold til livsmiljøet for blåskjell i området.
– Om teorien vår stemmer vil det være en sensasjon, men også veldig trist, sier Treland.
– Et mysterium
For et par år siden uttalte seniorforsker ved Havforskningsinstituttet,Stein Mortensen, følgende til NTB, om blåskjellproblematikken:
«Vi sitter faktisk og ser på et fenomen i naturen som vi ikke helt klarer å forklare. Det er et mysterium hvor det rapporteres fra mange steder at blåskjellene forsvinner, og at de endrer atferd, uten at vi finner en felles forklarende faktor.»
Treland og Ingebretsen, som sammen med blant andre Hans Aase og Trond Rafoss, har søkt om å få etablert et anlegg for blåskjell-produksjon i Sagebukta i Fedafjorden, uttaler at om en skal lete etter en slags fellesnevner for blåskjelldøden, så må en finne forklaringer på hvorfor blåskjell-larvene velger bort tradisjonelt festeunderlag og heller velger «ferskt» underlag (eksempelvis plast).
– Alle de andre faktorene som er nevnt i rapporten, som økt vanntemperatur, sykdom, fortrengning, predasjon og så videre, ser jo ut til å være fenomener som ikke gir noen felles årsaksforklaring og heller ikke noen forklaring på fenomenet vi har observert, påpeker Treland og Ingebretsen
Frittflytende
Treland opplyser at han og kollega Alf Ingebretsen I vinter fant store, friske blåskjell (opp til 10-11 centimeter) på frittflytende pongtonger (flytemiddel som kan bære last) i munningen av en fjordarm til Fedafjorden.
– Det ser altså ikke ut til at det er noe problem for et skjell å vokse opp i Fedafjorden, bare det får festet seg som larve. Vi har en hypotese om at de små blåskjellarvene, som er pelagiske (lever i åpne vannmasser), vil feste seg til mikroplast i vannmassene, og dermed aldri vil finne veien til fjæra, og at dette kan være årsaken til at blåskjellene er forsvunnet langs store deler av norskekysten.
Det ser altså ikke ut til at det er noe problem for et skjell å vokse opp i Fedafjorden.
Opplever byråkratiet som bremsekloss
Næringssjefen: – Skjønner frustrasjonen
Tommel opp fra Fiskeridirektoratet
Sier ifra seg tilskudd
Genetiske forandringer
I undersøkelsen fremkommer det at de har sett rapporter som viser innhold av mikroplast i de fleste blåskjell, og at 90 prosent av sjøfugl har plast i magen.
– Det vil være nærliggende å tenke at blåskjellarvene, i løpet av den måneden de er pelagiske og driver med havstrømmer, før eller seinere vil komme i kontakt med plast/mikroplast, skriver de og fortsetter:
– Genetiske forandringer har også vært nevnt som en mulig forklaring på den drastiske reduksjonen i blåskjellbestanden. Vi spør oss om blåskjellene, som er svært tilpasningsdyktige, på kort tid kan ha fått forandringer i arvestoffet som gjør at de foretrekker plast som festemateriell. Kanskje noen som har mikroskop, bør undersøke sjøvannet og finne ut om det finnes blåskjellarver, spesielt på mikroplast.
Forveksler mikroplast med plankton
Avslutningsvis påpeker de at marinbiologer har uttalt at det kan se ut som om organismer i havet forveksler mikroplast med plankton, hvor nettopp plankton er hovedføden til blåskjell.
Vi håper våre observasjoner kan være til nytte for Havforskningsinstituttet.
– Vi håper våre observasjoner kan være til nytte for Havforskningsinstituttet i det videre arbeidet med å utrede hvorfor blåskjellene forsvinner, konkluderer Ingebretsen og Treland.