Vinteren har inntatt Kvinesdal for alvor. Noen få varmegrader har gjort snøen på parkeringsplassen utenfor kulturhuset våt. Men den ligger fortsatt trygt, i minst noen dager til. Inne på det lune sjefskontoret i Kulturskolen, vis-vis Kvinesdal kulturhus, blir vi møtt av et stort og hjertelig smil, som selvsagt tilhører rektor Sverre Eftestøl.

Eftestøl, som snart fyller 67 år, har vært rektor ved kulturskolen siden 1987. I tillegg har han frem til ganske nylig vært organist i Kvinesdal kirke. Den jobben hadde han i over 40 år.

MEN ALLER mest er han kjent for sin gjerning som komponist, som har medført at han har fått et internasjonalt navn. Så sent som tirsdag kveld, dagen før vi møtte ham, kom han tilbake fra Newcastle.

– Jeg besøkte Newcastle Cathedral, hvor jeg fikk høre mitt eget verk «Sju allegoriske bilder over Kling no, klokka» (Kling no, klokka er en salme, skrevet av Elias Blix, red. anm.). Det var veldig fint. Det stykket har på mange måter vært en døråpner for meg, ikke minst ut til det europeiske kontinentet, sier Eftestøl med mild røst.

Det stykket har på mange måter vært en døråpner for meg.

Han ser liksom ut i luften når han snakker. I hendene fikler han med et par lesebriller.

– Stykket ble urfremført i London i 1996, og har i tillegg til England blitt spilt i en rekke europeiske land, men også i Canada, USA (New York) og New Zealand, opplyser Eftestøl.

Sverre Eftestøl arbeider fortsatt som kulturkolerektor. Foto: Bjørn Hoel

HAN SOM spilte verket for ham og de andre fremmøtte i Newcastle Cathedral for noen dager siden, var organisten Andrew Cantrill. Sverre Eftesøl har truffet ham ved flere anledninger. Stykket har også vært gjenstand for dyptgående analyse i et betydelig engelsk tidsskrift.

– Akkurat det er veldig sjelden at ens verk blir analysert på den måten. I tillegg ble det jo spilt inn. Det er et verk som blir spilt mye og som mange organister av en eller annen grunn legger merke til. Når slike ting skjer, står døra på gløtt for andre ting også. Dette er en helt annen måte å få presentert musikken sin på, enn når du står og banker på døra og skal fortelle hva du driver med, illustrerer han.

Sverre Eftestøl har gjort seg internasjonalt bemerket med sine komposisjoner. Foto: Bjørn Hoel

EN ANNEN nordmann som fikk overvære begivenheten i Newcastle var Kvinesdals kultursjef, Jan Schou, som la ut følgende melding på Facebook:

– Lokal musikk fra Fjotland og Kvinesdal ble behørig promotert av en organist i øverste klasse. Vi gratulerer med norsk-engelsk forbrødring i disse Brexit-tider.

SVERRE EFTESTØL vokste opp i bygda Risnes, som befinner seg cirka 10 kilometer fra Knaben gruver. Da 66-åringen var barn het kommunen her fortsatt Fjotland. Han var såkalt autodidakt (selvlært) frem til han begynte på Kristiansand Musikkonservatorie på tidlig 70-tall. I familien var det sterke tradisjoner innenfor så vel musikk som rosemaling.

– Jeg tror at noe av grunnen til at disse to kunstformene kunne kombineres var fordi man ikke fikk ødelagt fingrene med rosemaling. Det kunne fort hendt om man drev med grovere håndverk, forklarer han.

Eftestøl ble tidlig svært fascinert av piano. Interessen for orgelmusikk kom senere.

– Hva betyr musikk for deg?

– Det betyr utrolig mye for meg. Noen ganger kan den ta for mye plass. Jeg var visst også svært tidlig fascinert av musikk, ifølge mine foreldre. Musikken var der nok helt fra jeg ble født. Vi har flere spellemenn i slekta vår. Hjemme hadde vi «trøorgel». Da jeg var fire år fikk jeg en hjemmelaget harpe av min far. Jeg ble tidlig stimulert, vedgår han.

Jeg var visst også svært tidlig fascinert av musikk.

Sverre Eftestøl kom nettopp hjem fra Newcastle og Newcastle Cathedral , hvor hans verk «Sju allegoriske bilder over Kling no, klokka», ble fremført. Foto: Bjørn Hoel

FAMILIEN HADDE også fele hjemme på Risnes, men Sverre lærte aldri å spille på dette instrumentet.

– Men piano og senere orgel fascinerte meg noe helt utrolig, sier han.

– Hvorfor er musikk viktig, sånn generelt?

– En ser at musikk opptar folk veldig mye. Senest i går da jeg tok toget, opplevde jeg at folk ved siden av meg satt med mobil og ørepropper og lyttet til musikk. Jeg tror musikk har opptatt folk fra tidenes morgen. En vet jo også at musikk brukes i terapisammenheng, for å lege sinnet. Går vi tilbake til bibelhistoria kan vi lese om David som spilte for Saul, for å dempe hans urolige sinn. I dag brukes for eksempel musikk i behandlingen av psykose. Musikken går dypt inn hos mennesker, sier han og fortsetter:

En vet jo også at musikk brukes i terapisammenheng, for å lege sinnet.

– Den siste sansen man mister er visst hørselen, og musikk uten ord er et universalt språk. Martin Luther (født i 1483) var for eksempel veldig opptatt av musikk. På den tiden han levde var musikk også et fag i forberedelsen til universitetet, på samme måte som man trengte ex-phil eller forberedende før man kunne studere her til lands.

I TILLEGG til å være orgelkomponist er han også aktiv innenfor folkemusikk. Hans orgelkomposisjoner er ofte influert av denne musikkformen.

Sverre Eftestøl har også fått en rekke priser for sitt arbeid. I 1998 mottok han for eksempel kulturprisen i Kvinesdal. Han har også vunnet førsteprisen i en komponistkonkurranse i regi av Norsk hymnologisk forening, for å nevne noe. Han har tidligere også turnert med Rikskonsertene.

Enn så lenge er han rektor ved kulturskolen, men han innrømmer at det går mot slutten.

Det er nok ikke så lenge til jeg fratrer her.

– Det er nok ikke så lenge til jeg fratrer her, sier orgelkomponist Sverre Eftestøl, som fyller 67 år i mars måned.

Men musikken blir han neppe ferdig med, på en god stund ennå ...