«Jeg er en enstøing»

– Hei, skal jeg vise deg litt rundt her inne på lageret?

Det er en vennlig stemme som møter oss når vi ankommer Kvinlog for vår avtale med Tom Gallatin, som for mange er en kjent korpsdirigent og trombonist i Kvinesdal. Rundt 2000 fant han ut at han ikke lenger hadde den energien som var nødvendig for å leve av å være dirigent og musikkunderviser. Da fant han ut at han heller ville satse på sitt eget snekkerverksted på Kvinlog. Det har han aldri angret på.

– De her lager jeg 100 av i måneden for et maritimt firma. De bruker boksene til touchskjermer, sier Gallatin og viser fram noe av det han har liggende på lageret.

Seks dager i uken står Gallatin fra morgen til ettermiddag helt alene på snekkerverkstedet sitt på Kvinlog i Kvinesdal kommune. Ensomheten kjenner han derimot ikke på.

– Jeg er en enstøing og trives veldig godt i mitt eget selskap. Kona mi forstår dette behovet, selv om hun nok synes at jeg er litt for mye alene, ler Gallatin, før han fortsetter:

– Hun har forsonet seg med mitt behov og hun synes det er greit ellers, smiler han.

– Jeg kjenner meg privilegert og beriket

TOM GALLATIN er født og oppvokst i USA, nærmere bestemt i San Diego i California. Veien hans til Norge kom via en invitasjon fra sangevangelisten Arne Aano på 70-tallet. Etter et opphold i militæret, valgte Gallatin å hoppe på muligheten om å besøke Norge i 1975.

– Så synes jeg at det var så greit her at jeg ble værende en stund og så giftet jeg meg med en norsk kvinne i 1977. Da var det ingen vei tilbake, humrer han.

Mailis, som kona heter, og Tom Gallatin flyttet til førstnevntes hjemsted, Kvinesdal, to år etter at de giftet seg. Nå - 41 år senere - bor de her fortsatt. De tre barna som de har fått i løpet av denne tiden, Thomas, Lena og Hanne, har alle blitt voksne og flyttet ut.

– Regner du deg som kvindøl nå?

– Jeg er fjotlending. Ikke kvindøl. Det er i hvert fall det andre folk sier, svarer Gallatin og ler.

– Er noe spesielt med lagfølelsen

DET ER INNENFOR MUSIKKEN at Gallatin har fått flest venner og har opplevd mest i løpet av sitt liv, ifølge han selv. Før han flyttet til Norge var han en del av militærkorpset i flere år og da han kom til Norge var det aldri aktuelt å legge fra seg trombonen, selv ikke da han flyttet til Kvinesdal etter å ha spilt et par år med Arne Aano.

– Jeg laget min egen stilling ut av korpsundervisning på 80-tallet, samtidig som jeg snekret litt for å ha litt ekstra å gjøre. Etter hvert gikk jeg over på å kun drive med musikken.

Det er i Kvinesdal musikkorps at han har lengst fartstid. Her begynte han å spille i 1979 og han holder det fortsatt gående.

– Jeg har vært leder i de aller fleste årene jeg har vært med. Det er kun noen få år som jeg ikke har ledet korpset. Noen må jo gjøre jobben, selv om jeg nok kunne ønske å bare spille i korpset nå.

I tillegg til øvelser, spiller Gallatin for seg selv på snekkerverkstedet på Kvinlog hver eneste dag.

– Jeg har alltid hatt instrumentet i nærheten. Tidligere spilte jeg mye mer enn hva jeg gjør nå.

– Du blir aldri lei?

– Jeg tenker aldri over det i hvert fall, så jeg tror ikke det, smiler han.

I ANLEDNING hans 70-årsdag har Gallatin bestemt seg for å arrangere festkonsert i Kvinesdal kulturhus i kveld. Her vil Kvinesdal musikkorps, Kvinlogjentene, Oddbjørn Stakkeland, Bjørn Olav Thune og hans datter Lena G. Løsnesløkken og hennes familie bidra til feiringen av fødselsdagen.

– Det passet så fint for korpset med en konsert i februar siden det er en stund til vårsesongen starter og det ofte er litt motivasjonsproblemer på denne tiden.

– Og så passet det greit med bursdagen din..?

– Ja, det gjorde det.

Selv om han ønsker at konserten skal være dagens høydepunkt, og ikke det faktum at han fylles 70 år, legger Gallatin ikke skjul på at det blir en spesiell dag.

– Jeg har jo så mange venner rundt forbi i sammenheng med mitt virke i treindustrien, korpsene og alle bedehusene jeg har besøkt at jeg kunne jo ikke invitere alle disse og mate dem. Så dette var en fin måte å gjøre det på. Det blir en fin konsert, fastslår han.

«Det går i ett fra morgen til kveld»

SELV OM HAN FYLLER 70 år i dag, har Gallatin ingen planer om å legge ned snekkerverkstedet med det første.

– Jeg vet ikke hva skulle gjort hvis ikke jeg hadde hatt dette og musikken. Selvfølgelig hadde det vært fint med litt ferie, utover de tre ukene i USA hver sommer, men det er veldig kjekt å jobbe. Det å være kreativ, som jeg får være her, det liker jeg godt. Jeg har også lyst til å lære videre det jeg kan. For eksempel bruker jeg CNC-maskiner i dag, som er datastyrt, det kan jeg tenke meg å lære videre til ungdommer som tar data veldig lett.

– Så du blir ikke helt pensjonist med det første?

– Nei, nei, nei. Jeg har også et prosjekt med Kjell Eivind Stokkeland som handler om å bygge opp CNC-maskiner og så selge disse. Håpet er at dette skal bli så stort en dag at det gir flere arbeidsplasser i bygda. Jeg har ikke tid til å tenke på når jeg skal avslutte. Det vil i så fall være helsa som bestemmer. Heldigvis har jeg gode gener, gliser han.

«Jeg skulle gjerne vært det siste året foruten»