I snart 22 år har Aasen vært brannsjef for den interkommunale virksomheten, Brannvesenet Sør.

– Men jeg skulle gjerne vært det siste året foruten, bedyrer den avtroppende brannsjefen.

Avisen møter Aasen utenfor brannstasjonen på Åmot i Kvinesdal, onsdag denne uka, noen få minutter før elleve. Selv om oktober-sola skinner og himmelen er blå, er det bare noen få plussgrader. På brannstasjonen råder stillhet og harmoni. I alle fall virker det sånn.

SLIK VAR DET IKKE 14. juli og de påfølgende dagene. Da ble ikke bare brannstasjonen, men hele bygda snudd på hodet.

Brannvesenet hadde fått melding (omkring klokka 12.00), om at en traktor hadde veltet ved Vesterdalsveien, fylkesvei 465 i Kvinesdal. To personer skulle være fastklemt. Nødetatene ble varslet og var raskt på veien. Deriblant en brannbil og et brannkorps på fem personer, som rykket fra brannstasjonen i Kvinesdal.

På vei til ulykkesstedet skjer det fatale. I en slak venstresving på Omland får brannbilen problemer. Høyre hjulsett kommer utenfor veibanen og bilen får en skrens. Det brutale sammenstøtet med en stein, påfører brannbilen store skader.

En av passasjerene, utrykningsleder Frank Oddvar «Franki» Thoresen, blir kastet ut av førerhuset og omkommer på stedet. Kun en av de fem som var ombord brukte bilbelte.

Hendelsen blir gjenstand for stor oppmerksomhet fra lokale, regionale og nasjonale medier i flere dager i strekk. En hel bygd sørger over det meningsløse tapet av den sterke og omsorgsfulle personligheten Franki, og som kulminerer i en spektakulær, og ikke minst verdig begravelse en drøy uke etter ulykken.

MIDT I DENNE stormen står brannsjef Jon Inge Aasen og svarer så godt han kan på alle slags spørsmål, lavmælt, vennlig, preget, og alltid rak i ryggen.

– Jeg kjente jo Franki veldig godt, etter mange års samarbeid på brannstasjonen, sier Aasen alvorlig.

– Har du vært med på noe liknende før?

– Så lenge jeg hadde jobbet i brannvesenet hadde det aldri skjedd at noen omkom under en utrykning. Det har hendt at det har blitt noen bulker og slike ting, men aldri så alvorlig som dette, forklarer Aasen, som fortsatt ikke er helt ferdig med denne saken:

Så lenge jeg hadde jobbet i brannvesenet hadde det aldri skjedd at noen omkom under en utrykning.

– Det er jo to ofre her, nemlig den som forulykket, inkludert vedkommendes familie, og sjåføren. Vi skal fortsatt ha flere møter om den saken, og jeg skal være med på det, også etter at jeg har gått av som brannsjef.

Jon Inge Aasen påpeker at brann-Norge er relativt lite, og at det er god kommunikasjon på tvers av kommune- og fylkesgrenser.

– Etter ulykken i sommer har det vært stort fokus på bilbeltebruk under utrykning over hele landet. På den måten kommer det jo noe godt ut av det forferdelige som skjedde, sier han.

Jon Inge Aasen har kun noen få dager igjen som brannsjef for Brannvesenet sør. Foto: Bjørn Hoel

DEN AVTROPPENDE brannsjefen er vokst opp i Mandal, ikke langt fra Mandal brannstasjon. Det er også flere i familien som jobber med brannvern.

– Jeg ble tidlig fascinert av brannvesenet. I 1975 ble jeg aspirant, og senere brannkonstabel. Det har vært en enorm utvikling siden jeg startet opp. I 1993 ble det for eksempel etablert interkommunalt brannsamarbeid mellom kommunene Audnedal, Lindesnes, Mandal og Marnardal kommuner. I ettertid har ytterligere fem kommuner tilknyttet seg samarbeidet, nemlig Åseral, Hægebostad, Farsund, Lyngdal og Kvinesdal. I dag består Brannvesenet Sør av ni kommuner, tilsammen vel 51.000 innbyggere. Det er et veldig bra tiltak, som gir bedre ressursutnyttelse og kvalitetssikring, sier han.

Innenfor dette interkommunale samarbeidet er det i dag 15 brannstasjoner. Om det skulle oppstå en brann i dette nedslagsfeltet, skal brannmannskap være på plass innenfor en tidsramme på 15–20 minutter.

– Sideforflytningen har blitt mye bedre. Da det oppstod brann på Omsorgssenteret her i Kvinesdal, 28. juli i år, midt i sommerferien, stilte det opp 37 mann og fem biler i løpet av en halv time. Det er jo helt fantastisk, sier han.

I DAG ER det 29 heltidsansatte brannmenn og forebyggende personell i Brannvesenet Sør, 165 jobber deltid.

– Jevnlig holder de heltidsansatte kurs for de deltidsansatte, sånn at man hele tiden holder seg oppdatert, føyer han til.

Jevnlig holder de heltidsansatte kurs for de deltidsansatte, sånn at man hele tiden holder seg oppdatert.

Aasen opplyser at brannvesenet har tre hovedoppgaver, nemlig brannberedskap, forebygging og feiing.

– Forebygging er en svært viktig del at det arbeidet vi gjør, og noe vi har stort fokus på, vektlegger han.

DET ALLER BESTE med brannyrket er, ifølge Aasen, å kunne være med å hjelpe folk ut av vanskelige situasjoner. I tillegg fremholder han at den positive holdningen brannmannskapene har for å gjøre en best mulig innsats er veldig motiverende for en leder.

– Dessuten er folk som rammes av ulykker ofte svært takknemlige etter at brannmannskap har skåret dem ut av biler, eller reddet dem på andre måter. Det gir en veldig mye. Det har vært et privilegium for meg og fått lov å ta del i dette, i så mange år.

– Hva skal du bruke tiden på nå, da?

– Jeg er veldig glad i å gå på tur. Og så er det noen personer i andre etater, som jeg kjenner og som skal slutte omtrent samtidig med meg. Jeg kommer nok til å ha litt kontakt med dem. Det er en tid for alt, og jeg går av som brannsjef med en god magefølelse, konkluderer den snart pensjonerte brannsjefen, Jon Inge Aasen.