På bakgrunn av blant annet innbyggerforslaget om å behandle Buheii-saken på nytt, har Kvinesdal kommune søkt råd omkring erstatningsansvar hos advokatfirmaet Lund & co. Rådene legges ved møteinnkallelsen til kommunestyremøtet, som skal realitetsbehandle Buheii-saken 20. november.

– Vi er ingen stor kommune og trenger av og til juridisk bistand. Det er ikke spesielt for denne saken, forklarer saksbehandler Edgar Vegge.

Vi er ingen stor kommune og trenger av og til juridisk bistand.

Når det gjelder erstatningskrav, som flere har antatt vil komme om Kvinesdal kommune sier nei til nåværende plan, påpekes det fra advokatfirmaet Lund & co at:

– Et nytt kommunestyre står fritt til å uttrykke et annet syn enn tidligere kommunestyre, uten at dette utløser erstatningskrav. Så lenge det foreligger adgang til forvaltningsmessig overprøving må også det nye kommunestyre, uten risiko for erstatningsansvar, kunne benytte seg av de klagemuligheter som foreligger. Vi kan ikke se at det skulle foreligge noe ansvarsgrunnlag for kommunen.

Tre vilkår

Advokatfirmaet underbygger uttalelsen med å hevde at for å få erstatning etter norsk rett må tre vilkår være oppfylt.

– Det må være et økonomisk tap, et ansvarsgrunnlag og årsakssammenheng mellom den påstått skadevoldende handlingen og tapet. Hvis Kvinesdal kommune skulle gå imot utbyggingen og konsesjonen skulle trekkes tilbake, måtte den skadevoldende handlingen være at kommunen har endret oppfatning, står det og fortsetter:

– Dersom kommunen hele tiden hadde vært negativ til utbyggingen er det helt klart at dette ikke kunne ført til ansvar for kommunen. Spørsmålet må være om dette utgangspunktet er endret, fordi kommunen tidligere har stilt seg positiv.

Det må være et økonomisk tap, et ansvarsgrunnlag og årsakssammenheng mellom den påstått skadevoldende handlingen og tapet.

OED

Et annet spørsmål Kvinesdal kommune ønsket svar på var om det er sannsynlig at OED (Olje- og energidepartementet) vil trekke tilbake konsesjonen på bakgrunn av en eventuell ny og negativ uttalelse fra kommunestyret?

Advokatfirmaet Lund & co svarer da at en omgjøring kan skje hvis omgjøringen ikke er til skade for «noen som vedtaket retter seg mot eller direkte tilgodeser», underretningen ikke er kommet fram eller vedtaket er ugyldig.

– Ingen av disse vilkårene ser ut til å være oppfylt for konsesjonsvedtaket fra 2017, poengteres det i brevet.

MTA-planen

Det ble i tillegg reist spørsmål om det er det sannsynlig at MTA-planen kan bli endret på bakgrunn av en ny uttalelse.

– Siden MTA-planen nå er blitt godkjent er det ikke lenger snakk om å endre kommunens uttalelse om MTA-planen. Det er derimot anledning til å klage på vedtaket om godkjenning av MTA-plan. Praksis viser omtrent det samme for vedtak om MTA-godkjenning som for konsesjonsvedtak. Det er liten vilje i forvaltningen til å endre et vedtak på grunn av at kommunen har endret standpunkt. Det finnes også eksempler på at NVE har godkjent MTA-plan mot kommunens ønske, fordi kommunen har uttalt seg positivt til selve konsesjonen mer enn ti år i forveien, blir det svart.

Det står dessuten at selv om kommunen ikke er direkte part i saken, har de tilstrekkelig nærhet til vedtaket til å ha rettslig klageinteresse.

– Det er også fast praksis at OED behandler klager fra kommuner i MTA-saker. Klagefristen er satt til tre uker fra underretningen om vedtaket kom fram. Klagefristen utløper altså 21. november 2019, skriver advokatfirmaet Lund & co.