Da et av våre barn var tenåring, var det «in» blant tenåringer i Lyngdal å holde opp en flat hånd på utstrakt arm og proklamere: «Brickwall!» Det betød noe sånt som; «Stopp! - Dette vil jeg ikke høre, og om du fortsetter å snakke, vil jeg uansett ikke høre på hva du har å si, jeg lukker ørene mine fra nå av og du trenger følgelig ikke forvente å få noen form for adekvat respons - ever!»

Når tenåringer opptrer slik, kan det tidvis være litt sjarmerende, avhengig av tid, sted og humør på tenåringen og på meg.

Det å utøve humor i skriftlig form, har vist seg å være en risikosport. Når man skriver, fremgår ikke ansiktsutrykk og stemmeleie. Det blir derfor litt mer krevende for leseren å vurdere om det som leses er skrevet med lattermild humor, eller skarp sarkasme.

En gang sendte jeg en humoristisk melding på Messenger skrevet på dialekt til en venninne som var tenåring for omtrent trettifem år siden. Den ble feiltolket og jeg ble umiddelbart blokkert. Det var «Brickwall!» i praksis.

En annen kvinne i omtrent samme alder var veldig ivrig på Facebook. Hun ytret seg ofte og viste et stort engasjement. Når voksne mennesker ytrer seg, spesielt i det offentlige rom, tenker jeg det er greit å ta dem på alvor. Jeg responderte derfor adekvat på hennes ytring, men da responsen gikk imot hennes budskap, ble jeg blokkert. «Brickwall!»

En politiker i Lyngdal ytret seg nokså humoristisk på Facebook. Jeg kommenterte denne ytringen til vedkommende på Messenger. I kampens hete falt jeg for fristelsen til å legge inn et c-moment i humorens tegn, en humor som krevde evnen til abstrakt tenkning, ja, endog fikk han i oppgave å dekode en dobbeltabstrakt. Det gikk ikke så bra. I stedet for å le, tolket og tilla han meg en mening, en intensjon og et motiv så fjernt for meg som øst er fra vest. Men, isteden for å stille meg noen utdypende spørsmål som mulig kunne ha oppklart det hele, gikk han for en blokkering. «Brickwall!»

En annen politiker i Lyngdal, en fra «den andre siden», fortalte oss i valgkampen at hans parti, for fremtiden, kun skulle «ta beslutninger på grunnlag av fakta og faktiske forhold».

Selv etter at jeg, i herværende avis, påpekte hans famøse hang til nettopp å ikke vurdere fakta, men snarere stemple det meste som konspirasjonsteorier uten å i det hele tatt se på fakta, klarte han ikke å dy seg.

Den 25. mars 2024 postet jeg et innlegg på Facebook hvor Geert Vanden Bossche blir intervjuet. En av verdens fremste vaksine-eksperter med fartstid som ansatt for blant annet «vaksine-eksperten» Bill Gates.

Vår faktaorienterte politiker responderte da i en kommentar med den kjente hersketeknikken latterliggjøring.

Å anvende hersketeknikken latterliggjøring er en litt mer avansert form for «Brickwall!». Vi andre skal liksom la være å ytre oss av frykt for at noen skal komme til å le av oss. Denne mannen stiller til daglig på jobb med lyseblå skjorte og slips og er bestemt ikke i en alder som skulle tilsi at han var en tenåring.

Kameraten hans, som i høst aspirerte til ordførervervet, var nylig på tur med venner. De besøkte Obersten og fikk sightseeing ved NATO sitt hovedkvarter i Brüssel. Dette var hyggelig og stas. Kan skjønne det.

Da jeg i en kommentar på Facebook spurte om de hadde fått vite noe om hvilket land som stod for tur til å bli bombet til støv av NATO, ble jeg umiddelbart blokkert. «Brickwall!»

Når «30.000» dør av angrep fra Hamas, er det ille. Når «30.000» dør av angrep fra Israel, er det mer ille. Når «30.000» dør etter bombing fra NATO, beklager Støre at sivil liv går tapt når vi bomber for å beskytte sivile.

Stoltenberg kunne fortelle Stortinget at FN-mandatet ikke var å bombe Libya med tanke på et regimeskrifte, men for å beskytte sivilbefolkningen. Med litt over 7.000 bomber sluppet over tettbygde strøk, ble det sikkert greit for sivilbefolkningen? NATOs bomber er tross alt «De gode bombene».

Når en ordførerkandidat blokkerer avsender av et helt legitimt spørsmål, er det da hans demokratiske sinnelag som kommer til overflaten?

Når en ordførerkandidat blokkerer avsender av et helt legitimt spørsmål, er det da hans demokratiske sinnelag som kommer til overflaten?

Ordførerkandidaten fra dette partiet, som kun skulle ta beslutninger på grunnlag av fakta og faktiske forhold, han finner det altså blokkeringsverdig å stille spørsmål ved NATO sine handlinger mot det libyske folk?

Hva slags samfunn er det vi har fått? Alt og alle skal boikottes, alt fra israelske mandariner til russiske ballerinaer, alle som har meninger eller stiller spørsmål vi ikke liker, skal blokkeres. Skyldes det kanskje menneskets iboende drøm, drømmen om evig ungdom som gjør at vi tar i bruk tenåringens språk og adferd; «Brickwall!» - ?

Med vennlig hilsen

Alf Hagen,

Lyngdal