Nok en gang er vi som lesere beæret med meningene til Alf Hagen – freelanceren som påstår å vite mangt om meget siden han de siste tiårene har studert «forbudte» tema.

Denne gangen er det NATO som visstnok skal få gjennomgå.

Denne gangen er det NATO som visstnok skal få gjennomgå.

Hagen er kanskje selverklært autoritet på internasjonale relasjoner og NATOs historiske betydning for verdensfreden, men i sitt leserinnlegg hvor han hevder NATO er en angrepsallianse så blir det bare ordsalat. Hagen burde nå iallefall vite etter alle sine «studier» at det ikke har vært flyalarmer fra NATO-øvelser på skolene – med mindre hans kognitive dissonans begynte allerede på barneskolen. Ordsalaten faller nå sikkert i smak hos Hagens ekkokammer hvor koronabløffen, falske Pride-flagg og WHOs verdensherredømme diskuteres flittig.

Hagen klarer ikke å forklare leserne hvorfor han mener NATO er en angrepsallianse. Derimot klarer han å skrive om Daniele Glanser som har skrevet om såkalte «Stay Behind»-grupper i Europa under den kalde krigen. Hagen har selvsagt en agenda med dette all den tid han påstår at dette var en hemmelig hær i Europa (som er en unøyaktig slutning). Upresis som han er, så er agendaen også uklar. Basert på tidligere leserinnlegg og egenerklærte «studier», så kan man anta at Hagens agenda er å opponere mot det etablerte, mot myndigheter, mot det man ikke liker og mot det man ikke forstår. Kanskje er det så enkelt som at Hagen ikke liker Stoltenberg.

For Hagen og hans ekkokammer som kan følgende opplyses:

Kjernen i NATO er det kollektive forsvaret (artikkel 5). Dette prinsippet har en avskrekkende effekt og øker styrken til alliansen. NATO har også bidratt til et stabilt sikkerhetsmiljø i spesielt Europa, og har bidratt til å forhindre større konflikter og aggresjon – spesielt under den kalde krigen var NATO en viktig motvekt til Warzawapakten. NATO har også vært involvert i humanitære operasjoner og fredsbevarende oppdrag.

Hagens kritikk kan kanskje være knyttet til NATOs ekspansjon mot øst eller alliansens rolle i regimeendringer, men det blir i så fall spekulasjoner all den tid hans «erfaring» med NATO er høyst uklar.

Med allianse-vennlig hilsen

Ørjan Skarning Andersen