Det har i lang tid foregått kraftig meningsutveksling i avisen Listers meningspalte. På den ene siden står folk som kjemper for respekt, inkludering og kjærlighet. På den andre siden finner vi mennesker som kaller seg kristne. Jeg var, for en tid tilbake, blant de sistnevnte. Jeg ble forkynt hvor syndig det var å være homofil, lesbisk e.l. Jeg ble forkynt at slike ikke ville arve Guds rike. Og jeg trodde det. Dessverre. Sannheten er at jeg ikke kjenner hjertene til disse menneskene. Og Gud ser vel til hjertet?

Jeg var medlem i en menighet i kommunen. De som talte der, de var virkelig åndelige, ble jeg fortalt. Og det de forkynte, det var fra Gud. Det var sannhet. Men det ble sagt en del som fikk meg til å tvile på om det var sannhet, så jeg bestemte meg for å studere Bibelen selv. Og tro meg; Jeg fikk etter hvert skikkelige oppvåkninger.

Å være en kristen handler ikke om å tilbe Maria, paven, døde helgener eller store, flotte bygninger. Slik som katolikkene gjør. Ei heller handler det om å ta til seg de gamle lovene Moses skrev under sitt møte med Gud, i ørkenen. Det var til jødene. Den loven Moses skrev ned, det som vi kaller «Mosebøkene (2-5 mosebok)» og som jødene kaller «Toraen», den er opphevet (Ef.2:15)! Den loven som Moses skrev og som han ga videre til Levittene, den førte til trelldom, ikke frihet. Det kan vi også lese i Paulus brev til Galaterne kap. 3. Loven er ugyldig! Dette gjelder også det velbrukte verset i 3. Mos. 20:13. Her har Moses skrevet loven om synd og straff. Er ikke denne loven på linje med de andre lovene Moses skrev? Eller er det lov å bruke enkelte lover, for så å drite i de andre? Er det sånn det er ment å skulle være? Jeg tror ikke det. Om denne loven er gjeldende, da gjelder også loven om sykdom på klær, loven om renselse etter fødsel (herunder omskjæring) og loven om rene og urene dyr.

Jeg vet at veldig mange «kristne» er uenige med meg. Det står de fritt til å være, men jeg tror årsaken er at de ikke skjønner at det er to forskjellige lover. Loven som Moses skrev, jødenes grunnlov, den omhandlet mye rart. Der kan vi lese om brennoffer, grødeoffer, fredsoffer og syndoffer. Vi kan også lese om høytidslover og, ikke minst, tienden. Den andre loven er moralloven, de ti bud. Denne er ikke opphevet/ annullert. Denne loven finnes faktisk i oss.

For eksempel: Dersom du stjeler fra en butikk, vil du da ikke kjenne i deg at du har gjort noe galt? Når Breivik forklarte seg i retten, da fortalte han at det var vanskelig å skyte den første personen, men at det ble lettere etter hvert. Det var noe i ham som sa at det han gjorde, det var fullstendig feil. Ja, vi er blitt fortalt at å stjele og å drepe, er feil, men til og med barn vet når de har gjort noe galt. Det ligger i oss alle. Det handler om moral, vår samvittighet. Den er gjeldende.

Å skulle være en kristen handler om å elske Jesus. «Dersom dere elsker meg, holder dere mine bud» Joh. 14:15. Hva er Jesu bud? Er det å betale jødenes tiende, eller er det å holde syndoffer? Nei. Fordi disse to lovene er spikret på korset! Det kommer under trelldom. I Matteus kap. 22 kan vi lese om at Jesus hadde stoppet munnen på Saddukeerne. De hadde lagt fram noen av Moses’ lover, og ville stille Jesus til veggs. De kom ingen vei, og da kom fariseerne (finnes mange av dem i dag), en av dem en lovkyndig, for å sette Jesus på prøve. Han spurte Jesus om hvilket bud som var det største i loven. Jesus svarte: «Du skal elske (agape) herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand. Dette er det største og det første budet. Men det andre er like stort: DU SKAL ELSKE (agape) DIN NESTE/ NABO SOM DEG SELV».

Og her kommer vi tilbake til avisens leserinnlegg. Hvor er den agape-kjærligheten Jesus snakker om? Hvor er den kjærligheten som utholder alt, tror alt, håper alt og tåler alt? Når Jesu bud sier at du skal elske (agape) din neste PÅ TROSS AV, hvorfor holder du ikke det største budet? Og når kristne mennesker snakker om at homofile ikke skal arve Guds rike: Hvor er kjærligheten? Ser du ikke flisen i ditt eget øye? Du som kaller deg kristen og «dømmer» andre til fortapelsen, du må huske på at det står: «Døm ikke for selv ikke å bli dømt»! Og som Paulus sier: «Hva har jeg med å dømme dem som er på utsiden? Er det ikke dem som er innenfor dere skal dømme?» 1. Kor.5:12

Du som er så opptatt av å offentliggjøre andres synder, kanskje det er på tide å offentliggjøre dine egne?

Du som er så opptatt av å offentliggjøre andres synder, kanskje det er på tide å offentliggjøre dine egne? Eller er du en av dem som er uten synd i ditt liv?

Håvard Melsnes