I anledning Pride beskriver hun og andre unge hvordan det er å vokse opp som skeiv i Lister. De forteller om viktigheten av Pride - spesielt etter forrige ukes terroraksjon.
Som kjent er en 42 år gamle mannen er siktet for drap, drapsforsøk og terrorhandlinger etter skytingen ved flere utesteder i Oslo sentrum natt til forrige lørdag. To personer mistet livet, ti personer ble alvorlig skadd og elleve personer ble lettere skadd etter skytingen.
Hendelsen er blitt definert som en terroraksjon rettet mot det skeive miljøet. PST har vurdert dette som en ekstrem islamistisk terrorhandling.
Som følge av terrorhandlingen, har det ene etter det andre pride-arrangementet blitt avlyst eller utsatt på ubestemt tid.
Det spøkte lenge også for lørdagens arrangement i Farsund, men torsdag formiddag ble det besluttet at dette kan la seg gjennomføre.
– Til andre sier jeg at jeg er bifil, men sånn egentlig identifiserer jeg meg bare som skeiv, sier Alice Marie Føreland og ler forsiktig.
Vi møter 18-åringen fra Borhaug på en kaffebar. Latteren hennes blander seg med lyden fra melkesteameren og praten til de andre kafégjestene. Hun løfter kaffekoppen for å ta en slurk. Teksten «Alt er love» er tatovert på armen.
Hun forteller at hun alltid hadde følt seg litt annerledes og utenfor, men for omtrent tre år siden fikk hun en venninne som var skeiv. Hun beskriver det som at alle brikkene falt på plass. Da forstod hun hvorfor hun hadde følt seg annerledes; hun er skeiv.
– Vi gleder oss til å markere Pride i Farsund igjen
HUN SIER AT familien har vært støttende, og at det har hun vært heldig med. Men selv om Føreland er blitt møtt med aksept av sitt eget sikkerhetsnett, forteller hun om vonde kommentarer hun fikk i prosessen «ut av skapet».
– Det er den tiden i livet mitt jeg har følt meg mest sårbar. Det har gjort at jeg alltid tenker to ganger før jeg forteller hvem jeg egentlig er. Det er ikke alltid jeg har lyst til å «deale» med at folk ikke synes det er greit at jeg er som jeg er.
– Har du følt på det - at noen ikke liker deg fordi du er deg selv?
– Ja, det har jeg virkelig følt på. Det har vært ganger hvor folk har vært sårende.
Hun sender et tomt blikk ut i rommet. Så tar hun opp telefonen og viser kommentarer hun har fått på TikTok. «Å være gay ødelegger verden», skriver en bruker. Hun forteller at hun vanligvis pleier å slette kommentarene, og at hun «preller det av seg».
– Jeg registrerer hva som skrives, men jeg går aktivt inn for at det ikke skal prege meg. Men det er naturligvis vondt at noen ikke liker meg bare fordi jeg er meg selv.
Det er naturligvis vondt at noen ikke liker meg bare fordi jeg er meg selv.
– Det er viktig å stå sammen om dette!
Var vitne til terroren - var ti meter fra gjerningsmannen
– Hvordan er det å være ung og skeiv i Lister?
– Den vanlige mann i gata i Lister er egentlig helt okei med den jeg er. Jeg føler ikke at hverdagen er noe annerledes fordi jeg er skeiv. Det å være ung og skeiv er nok vanskelig uansett - helt uavhengig av hvor man vokser opp.
– Men jeg tror det er vanskeligere å være skeiv i Lister enn i resten av landet. Spesielt fordi det ikke finnes et miljø for de skeive. Jeg føler meg av og til misforstått og alene.
Hun viser til flere hendelser med stjeling og brenning av pride-flagg i regionen. Smakløst, kaller hun det.
– Det går fint om du ikke forstår den jeg er, men jeg vil uansett at du skal respektere meg. Jeg forstår ikke alt ved kristendommen, men jeg respekterer den uansett, kommenterer hun.
Heis Prideflagget - alle mennesker er født frie
Kjære Lyngdal kommune
– Pride-flagget er et symbol på åpenhet og samhold. For meg er pride en påminner om dem som har kjempet kampen for at jeg kan leve et helt vanlig liv i dag. Det handler om å feire kjærlighet, avslutter Føreland.
«PASS DEG for Sandra. Hun liker jenter, så hun kommer til å legge an på deg.»
Sitater som dette var hverdagslig da 19 år gamle Sandra Victoria Eriksson fra Lyngdal gikk på barne- og ungdomsskolen. Hun kom ut som lesbisk da hun var tolv år gammel. I fortrolighet fortalte hun det til én person, men så visste plutselig alle det - forteller hun.
– Det var altfor mye ryktespredning og drittsnakking om meg på barne- og ungdomsskolen, sier hun.
Hun forteller alvorlig om at det på ungdomsskolen ble tatt i bruk sosiale medier hvor man kunne skrive anonyme beskjeder. Her startet medelevene hennes rykter om at hun blant annet ville ha oralsex med alle jentene på skolen.
– Jeg prøvde å si fra om at det ikke stemte og at dette ikke var greit, men jeg følte meg aldri helt forstått. Enkelte av dem jeg ba om hjelp fra hadde en holdning om at «Du har valgt å komme ut, og da må du ta konsekvensene av det.» Det er ikke slik en tenåring skal bli møtt. Det kan vi ikke godta.
Vurderer å politianmelde stjålet Pride-flagg
Nytt Pride-flagg stjålet natt til torsdag
I LIKHET MED Alice Marie Føreland, påpeker Eriksson at det bør skapes flere møteplasser for skeive i regionen. Hun viser til konseptet «Skeiv Kafé» i Flekkefjord.
– Jeg føler meg ikke alltid respektert av folk i Lyngdal - spesielt av de eldre og de innenfor kristne miljøer. Jeg tror det er vanskelig for mange å komme ut som skeiv når man er ung i Lyngdal.
– Hvorfor det?
– Religion, svarer hun konsist. Hun stopper opp et øyeblikk før hun fortsetter:
– Og Lyngdal er et lite sted hvor alle kjenner alle. Det er ikke nødvendigvis så kult at alle skal vite og mene så mye om alle andre.
– Hvorfor er pride viktig for deg?
– Pride er veldig viktig fordi det er et oppgjør mot homofobi. Det er egentlig ikke en fest, men en hyllest og en påminnelse om den tunge historien. Det å synliggjøre at folk er så unike, er helt herlig!
– Terroren som skjedde i Oslo understreker bare behovet for Pride, avslutter Eriksson.
– SOM BARN hadde jeg alltid en rar følelse i meg - en form for ensomhet. Det er litt som å alltid sitte på utsiden å titte inn. Uansett hvor gode venner jeg har, sitter jeg alltid litt på utsiden fordi jeg er skeiv.
Slik beskriver Johan Kokaas Ingebretsen det å være skeiv. Vi sitter i solveggen på en brygge i Korshamn og kikker utover horisonten. Han forteller at han kom ut som homofil som tolvåring - nå er han 19 år.
– Da jeg kom ut, visste jeg ikke om noen andre skeive på min alder. Jeg har derfor følt litt på at jeg har måtte stå veldig sterkt i det, og kanskje bane litt vei. Jeg har vært nødt til «trøkke på» for å ikke bli tråkket på selv. Jeg ville vise at jeg var det motsatte av fordommene alle hadde.
– SELV OM DET var fint å komme ut som åpen homofil, var det fortsatt ting med meg selv jeg ikke helt forstod.
Ordene lyder alvorlig. Han stopper opp et øyeblikk mens han kikker tankefullt utover mot havet. Det begynner å blåse opp, og lyden av bølgeskvulpen blir sterkere og tar over for stillheten. Litt nølende fortsetter han å fortelle.
– Den angsten jeg følte på som barn hang sammen med alt som var kjønnskategorisert; alle gangene vi måtte gå til garderobene i gymtimene, alle ganger det var jente- og guttebursdager, alle fritidsaktiviteter der det var jente- og guttelag. Jeg hadde en iboende redsel for kjønnsdeling.
Han forklarer at han ikke har følt så sterkt på kjønn i oppveksten, og derfor ser på seg selv som ikke binær. Han bruker fortsatt pronomenene han/ham, i tillegg til de/dem.
– For meg handler det om at jeg ikke føler at min personlighet har et tydelig kjønn. Jeg har funnet helheten i det å være skeiv. Først og fremst ser jeg på meg selv som et menneske, ikke som gutt eller jente.
Først og fremst ser jeg på meg selv som et menneske, ikke som gutt eller jente
HAN HAR FØLT på flere ubehagelige opplevelser på fester hvor folk har vært beruset. Han nevner store guttegjenger som roper «homse» etter han. Og han forteller om en hendelse hvor noen eldre gutter forsøkte å kaste ham ut fra en fest fordi «Homser ikke var velkomne.»
Han påpeker at han ikke har opplevd noen voldelige eller «eksplisitte» hendelser. Men han understreker at det likevel gjør litt vondt når han leser leserinnlegg i lokalavisen om at han ikke fortjener de samme rettighetene som alle andre.
– Her hjemme har jeg konstant måtte bevise at jeg faktisk fortjener en plass i debatten, og jeg har måttet jobbe for å likestilles med alle andre debattanter. Mens på andre plasser i landet er det en selvfølge at jeg skal få ta del i debatten. Slik kan man tidligere diskutere endringer for å skape en bedre plass for absolutt alle.
– Når det finnes lokalpolitikere som baserer politikken sin på fordommer og ikke lytter, blir det ingen sunn debatt. Når de dessuten nekter å henge opp pride-flagg, sender det tydelige signaler om at dette er ikke en plass for meg å bo resten av livet.
HAN FØLER AT han blir møtt med en holdning i Lister om at han og alle andre skeive må være så takknemlige for alt.
– Skal man måtte være takknemlig for at man har en støttende familie? Er det så mye å be om? Det skulle ha vært en selvfølge. Og ja, rent personlig er jeg takknemlig for støtten familien min gir meg. Men skal jeg konstant gå rundt og være glad for at jeg ikke ble kastet ut av hjemmet mitt da jeg kom ut av skapet?
– Jeg skal ikke måtte tenke «Jeg ble i hvert fall ikke slått ned på byen i dag fordi jeg er skeiv, og det er jeg takknemlig for.»
Han understreker hvor viktig familien og vennene hans har vært for han, og at han er takknemlig for å være skeiv i Norge med mange rettigheter. Han beskriver seg som privilegert sammenlignet med skeive i en vanskeligere livssituasjon enn hans egen, og sammenlignet med skeive i andre land.
– Men det betyr ikke at jeg skal si meg fornøyd; Kampen er på ingen måte ferdig. Bare se på transpersoner for eksempel - vi må fortsette å kjempe for dem. Det er ikke det at jeg er utakknemlig - jeg vil bare at utviklingen skal fortsette, sier han.
– Ser man på flere statistikker over skeive, levestandarden til skeive, og det som nettopp skjedde i Oslo, er det så tydelig at kampen ikke er over. Og denne kampen tydeliggjøres gjennom Pride.
– Jeg blir så trist av å tenke på de unge, skeive som føler på en frykt for å ikke passe inn, og at de føler på en tristhet og redsel bare fordi de er seg selv. Hendelsen i Oslo viser at vi må kjempe mer enn noen gang. For alle de unge som lever i frykt, og alle de menneskene som ikke kan leve fritt og føler at de ikke kan være seg selv, er det viktig at vi kjemper med kjærlighet hver bidige dag.
– At det drepes fordi folk er seg selv og elsker hvem faen de vil er helt uvirkelig.
At det drepes fordi folk er seg selv og elsker hvem faen de vil er helt uvirkelig
– Vi har skeivheter som ikke lar seg forklare av tilfeldigheter