For mange år siden hadde vi en gjeng med unge mennesker som dyrket en ideologi vi andre foraktet. Disse menneskene hadde en viss uniformering. De var «skinheads», de hadde boots og de gikk med en viss type klær. Deres adferd var bøllete og de stod ideologisk sett, tett opp til det vi kaller nynazisme. Denne gjengen fikk også ideen om å la det norske flagget bli en del av deres uniformering. De sydde det norske flagget fast på ryggen av jakka si, som et ryggmerke. Dette fikk noen litt oppvakte mennesker til å reagere. Dette skulle de ha seg frabedt. De ville ikke finne seg i at en bøllegjeng tok et symbol som var og er allemannseie og gjorde det om til sitt varemerke. Dersom denne gjengen fikk fylle dette symbolet med sin symbolverdi, ville symbolet være ødelagt for oss andre.

I Norge har vi et kontor som heter Patentstyret. De sysler med beskyttelse av patenter, av design og av varemerker. Varemerker kan beskyttes på tre nivå, som et rent ordmerke, et designmerke som f.eks en logo, eller som et kombinertmerke, altså en kombinasjon av de to førstnevnte. Den gang da, da jeg søkte om beskyttelse på varemerker, fikk jeg godkjent en del søknader. Jeg drev Harry Bakeri i Lyngdal og fikk beskyttet pizzaen vår, Harryozza og, jeg fikk beskyttet det som skulle bli den nye kassasuksessen vår, Harryagra. «Harryagra -mentolpastillen som kanskje gir deg flere kyss». Joda, jeg har sertifikatet liggende her hjemme i arkivet et sted. Men, da var det noen som våknet, noen litt oppvakte mennesker. Først trodde jeg noen hadde sendt meg en telefonkatalog i posten, men det skulle vise seg å være kopi av rettsdokumenter fra hele verden. Dokumenter som viste at produsenten for en annen «motivasjonpille» med et lignende navn, hadde vunnet noen rettssaker. Senere mottok jeg minnepenner med rettsdokumenter, på alle verdens språk. Jeg tror de prøvde å sende meg et hint. De ville ikke godta at jeg tullet med deres varemerke.

Byen Drammen slet i mange år med et dårlig rykte. Det gikk så langt at de bevilget penger til annonsekampanjer for å fortelle verden at, vi er ikke sånn, vi er ikke sånn. Snakk om å sette siste spikeren i kista. «Alle» vet, at dersom man har et omdømmeproblem, må man gjøre justeringer. Det nytter ikke å sitte i helvete og bekjenne, jeg er ikke her, jeg er ikke her. Hva Drammen angår, begynte de å gjøre endringer og byen fremstår i dag som en vakker by.

Næringssjefen i Kvinesdal ringte meg for 20 år siden. «Neitakk Hagen, vi har kommet frem til å takke nei til ditt tilbud om å etablere «Harry» i Kvinesdal. Vi ønsker ikke å bli oppfattet som mer Harry enn vi allerede er, om du skjønner», sitat slutt. Hva var det næringssjefen ikke hadde skjønt? Jo, den som eier et symbol kan og må være bevisst på hvilken symbolverdi symbolet skal fylles med og representere. Man er altså selv i posisjon til å påvirke og endre symbolverdien. Hadde næringssjefen i Kvinesdal skjønt det for 20 år siden, kunne Kvinesdal ha vært skikkelig på Norgeskartet i dag. Men, de har jo Sarons Dal, og det er bra. Ute i verden spør mennesker om Kvinesdal ligger i Sarons Dal. Det skyldes at det en gang levde en annen «næringssjef» i Kvinesdal, som hadde skjønt noe mer enn næringssjefen.

Det knytter seg mye til den nye symbolverdien som er direkte menneskefiendtlig, men, likevel synes mange dette er en god ide.

Bøllegjengen prøvde å gjøre vårt felleseie, det norske flagget til sitt varemerke. Det finnes en annen gjeng som har gjort noe tilsvarende. De tok ikke bare et nasjonalt symbol, de tok et universelt symbol. Et ganske vakkert symbol, et symbol med flotte farger. Et symbol med en allerede metafysisk symbolverdi. Dette symbolet tenkte noen var en god ide og benytte til å fylle med sin symbolverdi. Det knytter seg mye til den nye symbolverdien som er direkte menneskefiendtlig, men, likevel synes mange dette er en god ide. Symbolet representerer jo også kjærlighet, -så da så.

Med vennlig hilsen

Alf Hagen