Jeg tror de fleste er litt lei skyttergravs- og sirkelargumentasjon rundt samme tema som skal skape mest mulig oppstyr, men ting bør likevel ikke stå uimotsagt uten litt balansert perspektiv.

Lyngdal menighetsråd bestemmer selv i eget (guds)hus, men dagens kirke er nok ikke et resultat kun av fred og fordragelighet. Som mye annen utvikling har det vært uforsonlige kamper, intriger, splittelser, segregering, utestengelse, og mange uskyldige torturerte og drepte kritikere før nåværende tilstand. Guds hus har vært alt annet enn bare åndelig føde og geistlige seremonier, men like mye verdslige tanker og handlinger.

Konsilet i Nikea i 325 etablerte mange dogmer etter mye teologisk strid, men uenighet og splittelser fortsatte ufortrødent videre. Luthers reformasjon ga ny splittelse pga. en upopulær katolsk kirke LITT for glad i verdslig rikdom med paver/kardinaler fra fyrstefamilier. En av grunnene til protestantismens rotfeste var nok også tilgang på gods og gull til kongers tomme kasser etter kriger og utagerende hoffliv.

Luthers kvinnesyn, selvrettferdighet, og ikke minst holdning til jøder (brukt for alt det var verdt av nazistene), hadde nok ikke tålt dagens medielys. Det er ikke en gang sikkert han i dag ville blitt sett på med blide øyne og vært velkommen i «sin egen» kirke i Lyngdal eller andre steder heller.

Leserskribenten: Larry Skaar. Foto: privat

Rundt 1750 kom poteten til Norge, der «potetprestene» var aktive for å få bønder til å dyrke. Kirkene var ofte eneste samlingspunkt ikke bare for gudstjenester, og poteten opptok mye av taletiden. Men samfunnsbetydningen var kanskje viktigere enn Eidsvoll 1814.

I mange land har kirken vært viktig motstand mot autoriteter og undertrykkelse, og bidro mye til totalitærkommunismens fall. Men Russland-Ukraina konflikten viser også hvordan lærde og menigheter med tilnærmet samme etniske/religiøse bakgrunn kan oppfatte og handle så diametralt forskjellig.

Kirken og kristnes ideal skal jo være å stå på de svake og undertryktes side, men historiens ironi har dessverre også vist en skjønn forening med mammon og diktatorer overfor de og det man ikke liker og er en trussel mot status quo og innarbeidede dogmer. Slik er det dessverre ennå, og det er litt interessant å se på opphavet til kristendommen - den historiske Jesus. Enten han sees på som politisk opprører, sektleder, filosof eller guddommelig person, er det bemerkelsesverdig hvilke typer mennesker han omgikk, og likedan revolusjonære tanker og holdninger til både sekulære og åndelige autoriteter og ordninger.

Jeg oppfordrer til å lese Tor Åge Bringsværds glitrende novelle «Matt. 18.20» for litt ettertanke om hvem kirken er til for (finnes på nett og leses på 3 minutter).

En kirke som ikke utfordrer seg selv med sine meninger og holdninger er ikke en åpen levende kirke, men et lukket kretsløp av gjentagende ritualer en gang initiert av noen. Den utspiller sin rolle med fravær av dialektikk og nytenkning, blir kun for noen utvalgte i et ekkokammer som ikke stiller spørsmål, og der alle tenker likt tenker ingen.

I mange frikirkesamfunn og friskoler innsnevres rommet enda mer der gruppens tankesett gjelder som andre skal indoktrineres i og «beskyttes» mot annen påvirkning. Det samme ser vi i andre religioner og politiske ideologier, og jeg husker med gru NKP-medlemmer på 70-tallet som mer var en dogmatisk sekt enn et politisk parti.

Kirkerommet brukes til mye mer enn bare gudstjenester og tilbedelse, og i den sammenheng er det moro å mimre om holdninger før og nå. Klassiske instrumenter var greit, men djevelske elektroniske skulle i hvert fall ikke innenfor dørene. Da langt hår kom på moten med Beatles og hippier, var det uhørt å være slik i kirken – da var du nærmest kriminell. Men på altertavler hang ofte en tynnkledd stakkar med veeeldig langt hår.

Flagg og symboler gleder og provoserer, men slikt bæres av folk overalt og alle slag enten det er halskjeder, armbånd, pins eller påtrykt klær. Blir det nå kirkepoliti som i Iran fremover? Rent prinsipielt bør vel ikke kirkerommet ha norske flagg og nasjonalsanger 17. mai heller for det er ikke tilbedelse av en gud men av et land og folk som hyller seg selv. Det skal ikke være lett!

Blir det nå kirkepoliti som i Iran fremover?

Med det sagt er jeg av de som IKKE synes annet enn stats- og kommuneflagg skal vaie fra rådhus, regjeringsbygninger etc. Det vil stadig oppstå konflikter med hva som skal tillates eller ikke av både kommersiell og politisk karakter, og det finnes tusenvis av andre flaggstenger og områder å utfolde seg.

Mange skribenter starter ydmykt innleggene om at alle er syndere og kirken for alle, men deretter kommer det klart frem hva man EGENTLIG mener. Jovisst er alle syndere, men ærlig talt, noen ER mer syndige enn andre, og det er IKKE en selv som er i en helt annen liga.

Polygami skal ikke læres om på skolen, og de fleste har sikkert mer enn nok med én person og trenger ikke flere for å utvise virilitet, attraktivitet eller makt. Men Bibelen er full av polygami hos stamfedre, patriarker og konger - betyr det at den også må ut av skolen? Det er lett å møte seg selv i svingdøren.

Og...noen bør hviske Jan Skoland i øret at han er sin egen verste fiende som kjerringa mot strømmen oppover Lygna ;-) .

På videregående hadde jeg et skilt på veggen der det stod: «Prøv noget nyt – TÆNK!» Det er mye matnyttig i det, og bare de dumme og de døde skifter jo ikke mening!

Larry Skaar