Selv har jeg alltid vært spesielt glad i dagene rett før julaften og tiden frem mot nytt år. Den bærer med seg håp, mer tid med familien og tid til å roe ned litt i en ellers aktiv hverdag. Det siste må sies å være en sannhet med modifikasjoner, da førjulstiden i år har vært fylt med utallige oppdrag og ting som «må gjøres». Så får årets regnskap avgjøre om alt dette var riktig bruk av tid.

DET ER TID for refleksjon, ikke minst egenrefleksjon, over de store ting, men like fullt de små og nære. Det er en tid som vekker gode tanker og minner, minner om opplevelser og personer, men også en tid der det sårbare får større rom. Har vi tatt vare på våre nærmeste og hvor langt strekker vi begrepet våre nærmeste?

Jeg elsker tradisjoner. Denne tiden er høysesong for det. Med små barn i hus er den årlige julekalenderen på NRK en sikker vinner. Og barndomsminner som sitter igjen er lang ventetid på julaften, der siste episode ble vist på den ene kanalen kl.18, etter at sølvguttene hadde sunget julen inn, og julemiddagen var fortært. I dag opplever jeg nok at julen ikke bare ringes inn, men at den også streames inn.

SERIEN «Jul i svingen» er et kjent fenomen for de av oss som ser på denne serien i desember. Det skjer mye i Svingen i julen. Enkelte ting er ganske vanlige juleting, mens andre er litt mer spesielle og kan enkelt overføres til hverdagen vi er en del av. Med ulike karakterer som får være seg selv i et raust miljø, med ulik innfallsvinkel til julefeiring fra ulike kulturer, påfyll av lun hverdagshumor og glimt der det barnlige får spillerom, er vi nok mange som kan identifisere oss med noe eller noen av de som oppholder seg i svingen.

Det vi med sikkerhet kan slå fast er at vi manøvrerer ulikt inn i svingen, noen har en kjapp og lett sving, mens andre har mer enn nok med å komme seg gjennom svingen.

Hva venter så rundt svingen i jula for deg og for meg? Det kommer jo an på hvem du spør. Julens glade budskap, samvær eller ensomhet, glede og/eller savn, julegaver eller giverglede, vinteraktiviteter eller sol og varme, vertinne eller gjest. Julemiddagen, står den i stil eller kontrast med forberedelsene, velger vi ekte juletre eller falskt - der stadig flere tyr til sistnevnte variant. For meg teller edelgrana enda. Svarene er nok like mange og ulike som ovennevnte spørsmål.

Det vi med sikkerhet kan slå fast er at vi manøvrerer ulikt inn i svingen, noen har en kjapp og lett sving, mens andre har mer enn nok med å komme seg gjennom svingen.

OG DET ER DA, på denne tiden, at vi igjen opplever betydningen av hverdagsheltene våre, som igjen er på banen! Alle de som gjør det lille ekstra for at flere skal få ta del i gleden, som vi ønsker at juletida skal være. Det er fint å registrere, og ikke minst oppleve alt arbeidet og omtanken som gjemmer seg bak utdeling av «årets julestjerner», gjennom utallige frivillige innsamlinger og andre gode initiativ som ikke får så mye mediedekning. I en verden, i et land og i et lokalsamfunn der det å bry seg om «naboen» eller din neste har stor betydning.

Den danske interiørarkitekten Jette Frølichs uttaler at meningen med julen er fred på jord og at vi alle skal være gode mot hverandre. Hun hadde selv et noe anstrengt forhold til sin mor, men hun hadde en mormor som elsket henne uforbeholdent. Jette Frølichs har skapt og laget mange vakre julefigurer, som står rundt om i de tusen hjem.

NOEN AV MINE beste juleminner er de gangene vi som små feiret jul med storfamilien hos farmor og farfar. Vi satt oppe halve natta og spilte spill sammen. Derfor ligger det alltid et brettspill under treet den dag i dag, og samler oss rundt bordet der latter og samtaler får spillerom. Det er fint, i en tid der Ipad og mobil ellers tar mye av oppmerksomheten for både små og store.

Mitt sterkeste juleminne er første gangen jeg fikk opplest historien om piken med svovelstikkene som barn.

Mitt sterkeste juleminne er første gangen jeg fikk opplest historien om piken med svovelstikkene som barn. Dette har nok vært med på å farge meg siden jeg var liten. Hver lille julaften leser jeg denne historien høyt for meg selv. På en eller annen måte, i det triste som utspiller seg, vekker den også et håp om noe bedre.

Tilbake til tradisjoner - juletre, julegaver og julenisse.

Julenissen spør om det er noen snille barn her. Stopp litt - barn, snille barn? Hva med oss voksne?

HVEM ER MED å starte krig, hvem har ansvar for å skape trygge hjem, hva med kjøpepress, hva med jakten på perfeksjonismen i hus og hjem? Hvem er det sitt ansvar å formidle de gode og sunne verdiene, hvilke rollemodeller ønsker vi å være og hvilke rollemodeller er vi?

Barn er glad for litt gaver, men igjen stopper jeg litt opp, og jeg tenker nok en gang over hva vi kjøper og hvorfor. Kjenner mer og mer på at den viktigste gaven vi kan gi dem er TID. Være sammen, på barnas premisser, gi dem den oppmerksomheten de trenger.

Mestrer jeg det viktigste? Vil våre barn som voksne søke hjem igjen til gode barndomsjuleminner. Klarte vi å formidle de riktige verdiene?

Der det er hjerterom er det også husrom.

Vi blir sterke av å være gjestfrie, og svake av å være snerpete, kalde og avmålte.

GJESTFRIHET er verdens håp. Vi blir sterke av å være gjestfrie, og svake av å være snerpete, kalde og avmålte. Hvor mange har vi plass til rundt bordet vårt? La oss øve på å dekke bord for noen ekstra. Da kan det bli en velsignet jul og et gjestfritt nytt år!

En lunsj, en tur, et kort besøk. Det er ikke mye som skal til for å gjøre den store forskjellen, for det er nettopp det det er for mange. Slik kan vi få flere stjerner til å skinne.

Den største gleden er ikke pakkene under treet, men hvis en kan kjenne på gleden etterpå.

Jeg ønsker deg en god julehøytid fylt med det du trenger, og tid til å gjøre opp status for å starte et godt nytt år!

Kanskje har du også en ekstra plass rundt bordet ditt?