– Jeg ante ingenting om dette. Jeg er helt overveldet, sa Lise Svindland Olsen like etter at hun hadde tørket gledestårene, og satt seg inn i en nyoppusset skinnende blank folkevognboble, 1974 modell.
– Jeg har jo alltid babla om boble, men dette, nei, fortsatte hun til stor begeistring fra familie, venner og bekjente som lørdag var samlet for å å feire 50-årsdagen hennes hjemme i huset bak den nedlagte Coopen på Øyesletta i Kvinesdal.
Planlagt overraskelse
Omlag 15 minutter tidligere, før overraskelsen ble avslørt for dagens hedersgjest, møtte avisen hennes svigersønn, Ole Magnus Omdal, utenfor den nevnte Coopen. Det regner lett, og han står under tak. Like foran ham står den gamle, men nyrestaurert bobla, som snart skal gis bort.
– Jeg fikk kjøpt den fra et dødsbo for to år siden i Lyngdal. Jeg visste jo at svigermor alltid har ønsket seg en slik, og tenkte at det kanskje kunne bli en fin gave til henne. Jeg har brukt ganske mange timer for å få den i stand, overbeviser Omdal, som ga bobla i gave sammen med Svindland Olsens datter, Evy Christina Egeland. Det var også hennes ide.
– Uten henne hadde det aldri blitt noe av, sier han.
– Hvor mange timer da?
– Hmm. Jeg kan tenke meg at jeg har brukt omtrent 100-150 timer på dette. Jeg jobber til daglig som bil-lakkerer, sier han.
«Det som kommer nå blir en bonus»
Dagboksnotater fra Knaben
Feda - mitt barndomsparadis
Sandblåst og sveiset
Ole Magnus Omdal har for øvrig gjort hele jobben med sandblåsing, sveising av rust, nytt elektrisk anlegg, motoroverhaling, lakkering og så videre helt alene.
– Den var en del utfordringer underveis. Det var det, sier han.
Alt dette og mer til har han og resten av familien altså greid å holde hemmelig for 50-årsjubilanten.
– Hun sa at hun ikke ville ha noen overraskelse på 50-årsdagen, derfor har hun selv vært med å stelle i stand dette selskapet i kveld. Hun fyller ikke år før 18. november. Men hvis hun skal rekke å ta en tur med den før vinteren, måtte hun nesten få den litt før, sier han.
– Det er ikke alle om har et slikt godt forhold til sin svigermor?
– Hehe. Nei, kanskje ikke det. Men jeg har et veldig godt forhold til henne, humrer den sympatiske bil-lakkereren.
Diskre
For at ting skulle foregå så diskrét som mulig var alt planlagt til minste detalj:
– Jeg komme til ringe noen nå, og så kan du kjøre i forveien. Det tar 40 sekunder å kjøre dit. Jeg har tatt tiden. Det henger tre ballonger ved inngangen, og det er en ganske stor hekk der du kan gjemme deg bak. Eller du kan gjemme deg bak noe biler der, smiler svigersønnen og føyer til:
– Så tar det nok omtrent fem minutter så kommer jeg kjørende. Hun får nemlig en liten miniutgave av en boble først, av noen i selskapet. Så kommer hun sikkert til å si noe sånt som «en sånn har jeg drømt om hele livet». Da er det meningen at jeg skal komme kjørende, tute et par ganger, og kjøre bilen inn på tunet.
Etter planen
Alt gikk som smurt. Svigermoren ante ingenting da den smekre bilen trillet inn på gårdplassen, og reaksjonen lot ikke vente på seg - til glede for de 25–30 gjestene som fikk med seg seansen, deriblant søsken og venninner.
Da den første overraskelsen har lagt og gledestårene var tørket, seg satte Lise Svindland Olsen seg i passasjersetet og ble med på en kjøretur i den nye bilen sin i nærområdet sammen med svigersønnen.
Og hun rekker nok noen flere turer i den før vinteren setter inn.