Leserinnlegg
Store urørte naturområder i Agder ligger nå an til å bli bygd ned med vindkraftverk og forvandlet til industriområder som utbyggerne skal selge til høystbydende utenlandske investorer.
Det er nå klart for en ny runde hvor vindkraftutbyggerne er ute på frieri til grunneiere for å få avtaler om å bygge vindkraft på deres eiendommer. Statkraft jobber nå med å vekke til live det tidligere konsesjonsgitte vindkraftverket Kvinesheia i heiene øst for Feda. Samtidig prøver Fred Olsen å blåse liv i Blåberg i Hægebostad og Kvinesdal kommuner i heiene vest for Lygne-vann. I tillegg jobber Zephyr med et stort nytt prosjekt i området Torshei – Espeland sørvest for Birkeland i Hægebostad kommune.
Til sammen vil disse tre prosjektene dekke opptil 70 kvadratkilometer (70.000 dekar) av kommunene.
Disse tre områdene har det til felles at de ligger i svært kuperte terreng med en mengde individuelle fjelltopper som man i tilfelle utbygging må bygge vei opp på og så sprenge toppen flat for å plassere en til to vindturbiner på hver topp. Innimellom fjelltoppene må det lages svære massefyllinger over dalene. I slike terreng blir naturødeleggelsene maksimale og uopprettelige. «Det fins ingen angreknapp for disse inngrepene» sier DNTs styreleder, Per Hanasand, om vindkraft i urørte norske fjell- og heiterreng.
Hverken Fred Olsen eller Zephyr er nykommere innen vindkraften. Fred Olsen eier Lista Vindkraftverk hvor 80 naboer i 2013 signerte en klage til kommunen på den plagsomme støyen fra vindkraftverket. Fred Olsen nektet imidlertid å iverksette noe tiltak for å redusere støyen og kommunen fant seg maktesløs i å gjøre noe med saken.
Zephyr er kjent som operatør for Tellenes vindkraftverk hvor de ble påklaget at de brukte forurenset masse fra deponiet i veifyllinger. De klarte også å presse igjennom at de skulle få legge flere vindturbiner, som hver inneholder ca. 2000 liter olje og glykol, innenfor nedslagsfeltet til vannkilden i Sogndalsstrand.
Zephyr eier også Guleslettene Vindkraftverk hvor lokalpolitikerne i Flora Kommune ble sjokkert da de fikk se utbyggingsplanen. Kommunen hadde sagt ja til vindkraftverket med den uttrykkelige forståelse at Zephyr skulle plassere turbinene tilbake på fjellplatået mot byen for å redusere synligheten. Nå viste det seg at Zephyr hadde plassert flest mulig turbiner helt ute på kanten mot byen for der var det mest vind og mest penger å tjene. De hadde også plassert turbiner tett innpå byens vannkilde. Trass i store protester fra kommunen godkjente NVE utbyggingsplanen slik utbygger ønsket den. «Bystyret ble bondefanget» sa ordfører Ola Teigen, «Vi er blitt lurt» sa varaordfører Jan Henrik Nygård til Bergens Tidende (14/9-2018).
Det ligger mye god lærdom i disse erfaringene fra andre kommuner: Det blir sjelden eller aldri slik som utbyggerne lover når de søker kommunen og grunneieres gunst. Når konsesjonen er rettskraftig er alle løfter glemt. Da får utbyggerne ture fritt frem med NVEs velsignelse.
Og når vindkraftverkene er ferdig bygd blir de solgt til utenlandske investorer slik Tellenes og Guleslettene ble solgt til amerikanske Blackrock. Disse selskapene er eksperter i å ikke legge igjen en krone mer enn høyst nødvendig i landene de opererer i. Nitti prosent av vindkraftverkene er de siste tre årene solgt til utenlandske selskap. Det blir trolig også skjebnen til de tre aktuelle vindkraftverkene i Kvinesdal og Hægebostad.
Sveinulf Vågene,
Geofysiker, La Naturen Leve