Spørsmålet stilles av rådgiver i La Naturen Leve, Vidar Lindefjeld, som er opptatt av ansvarsforholdene rundt et vindkraftverks nedleggelse og mulige konkurs. Dette fremgår i et skriv som La Naturen Leve sendte NVE tidligere denne måneden, undertegnet av rådgiver Vidar Lindefjeld.

Oktober 2014

Han opplyser at organisasjonen hadde et møte med NVE om dette så tidlig som i oktober 2014, uten at det resulterte i konkrete endringer. Han påpeker at utgangspunktet er energiforskriftens paragraf 3.5, pkt. d, som dreier seg om nedleggelse og rydding av anlegg. I bestemmelsen står det blant annet:

– Ved nedleggelse plikter den tidligere konsesjonæren å fjerne det nedlagte anlegget, og så langt det er mulig føre landskapet tilbake til naturlig tilstand. NVE kan sette frist for arbeidet og treffe bestemmelser med hensyn til tilbakeføringen.

Han føyer til at dette er utdypet og konkretisert i NVEs konsesjonsvilkår. Så vidt han forstår, har samtlige konsesjoner i de senere år samme ordlyd på dette punkt. Som eksempel bruker han anleggskonsesjonen for Tonstad vindkraftverk av 14. september 2015, pkt. 27:

– Ved nedleggelse skal konsesjonæren fjerne anlegget og tilbakeføre området til sin naturlige tilstand så langt dette er mulig. ( jf. energilovskriften som er nevnt ovenfor her). Konsesjonær skal innen utgangen av det 12. driftsåret for anlegget oversende NVE et konkret forslag til garantistillelse som sikrer kostnadsdekning for fjerning av vindturbinene og tilbakeføring av området ved utløp av driftsperioden.

Ved nedleggelse plikter den tidligere konsesjonæren å fjerne det nedlagte anlegget, og så langt det er mulig føre landskapet tilbake til naturlig tilstand.

«Slik det er i dag skal trenger konsesjonæren først innen utgangen av det 12. driftsåret for anlegget oversende NVE et konkret forslag til garantistillelse som sikrer kostnadsdekning for fjerning av vindturbinene og tilbakeføring av området ved utløp av driftsperioden». Foto: Bjørn Hoel

Konkurs før 12 år

La Naturen Leve vil gjerne vil ha svar fra NVE på følgende:

– Garanti skal stilles innen utløpet av det 12. driftsåret. Imidlertid er, med dagens eierstruktur i norske vindkraftverk, konkurs eller et ønske om nedleggelse før 12 år er gått, noe man ikke kan se bort fra. Da vil det i praksis ikke finnes midler til opprydding. Hva er grunnen til at NVE ikke stiller krav om oppryddingsgaranti fra den dag verket settes i drift, slik for eksempel Energimyndigheten i Sverige gjør? Er kanskje norske erfaringer/kunnskaper andre enn dem som kom til uttrykk i denne rapporten fra Energimyndigheten i 2014:

Her går det blant annet fram at nedmontering og etterbehandling bør tas opp allerede fra verket settes i drift.

Masteroppgave

Vidar Lindefjeld fra La Naturen Leve, henviser også til en masteroppgave i økonomi og administrasjon, som er skrevet av Ann-Heidi Nygård og Øyvind Strøm Kleven. Overskriften på denne lyder slik: Blåser norske vindkraftverk i fjerningsutgifter? En analyse av regnskapsmessig behandling av fjerningsutgifter i landbaserte vindkraftverk.

Resultatene fra studiene deres viser blant annet at regnskapspraksisen i bransjen er varierende, og at over 2/3 av selskapene ikke gir noen informasjon om fjerningsforpliktelsene i årsregnskapet.

Den varierte praksisen kan til dels forklares med selskapenes størrelse målt i antall turbiner

– Den varierte praksisen kan til dels forklares med selskapenes størrelse målt i antall turbiner. Ut over det fant vi ingen klare sammenhenger mellom selskapenes størrelse og deres valg av regnskapsmessig behandling. Noen regnskapsfører fjerningsutgiftene i tråd med lov og god regnskapsskikk, og sammenstiller utgiftene med tilhørende inntekt. Noteinformasjonen disse selskapene gir er god, men hele 13 av 19 selskaper gir ingen opplysning overhode, skriver masterstudentene.