Buheii Vindkraftverk – flere klager på godkjenning

Leserinnlegg

Lokale grunneiere, Kvinesdal kommune, Motvind Norge, La Naturen Leve og Naturvernforbundet Agder har alle klaget til Olje- og energidepartementet (OED). NVE godkjente nylig såkalt detalj- og MTA plan for utbygging av Buheii vindkraftverk. «For oss kan dere nå bare gå i gang» siteres NVE i media. Kanskje en ide å lese gjennom klagene først?

Mens kvinesdalspolitikerne i kommunestyremøte 20. november diskuterte for og mot vindturbiner var NVE opptatt med å godkjenne eierskifte av Buheii Vindkraft AS til det svenske selskap, Sweden Renewable Power (Holdings) AB. NV Nordisk Vindkraft AB som eide 66 prosent av Buheii kunne sikkert notere seg for et godt salgsresultat dagen før klagefristen gikk ut.

Sikkert et gunstig tidspunkt for salg. Klagene strømmer nemlig på og det koker for Ny Nordisk Vindkraft AS sitt prosjekt på Vardafjellet (Sandnes) hvor man i ferd med å skrelle «grønn plast» av vindkrafta. Godt hjulpet av Sirdøler, Soknedøler og mange andre som er i ferd med å avdekke at under plasten finner med ødelagt natur og skatteparadiser.

Salg av norsk fjellnatur med konsesjon for 19 stykk 180 meter høye vindturbiner, 24 kilometer intern- og atkomstveger til det internasjonal finansmarked på jakt etter grønne investeringer, går som varmt hvetebrød for tiden. Myndigheter som sier det bare er å gå i gang kan man jo stole på!

Med på kjøpet følger nemlig ekspropriasjonstillatelse - nødvendig for å håndtere en og annen vrien odelsbonde . 15 år med subsidier fra norske strømkunder er heller ikke å forakte. Det siste godkjent av velvillige stortingspolitikere i hyllest til «grønn vekst» i 2012. Hvor mange ti talls milliarder festen vil koste vet vi først når regnskapet skal gjøres opp. Men billig blir det ikke! Våre folkevalgte er rause på vegne av norske strømkunder! Det er vi som betaler for festen.

Der er bare den haken med subsidiene at turbinene må surre å gå innen 31.12.2021. Ellers i Europa er det lite natur til salgs og lite subsidier å hente. Der er det så som så med vindkraftlysten etter noen års erfaringer. Derfor sprenges det så myrjord og heipiplerke spruter i norske naturlandskap fra Tonstad til Kvaløya. Utviklere koser seg over subsidierte naturødeleggelse. Det er sjelden kost, i hvert fall i Europa.

Både Frøyværinger, samer og andre rariteter som protesterer mot å begrave natur under alltid svivende, nattblinkende, støyende, skygge- og iskastende, oljefylte komposittmonstre, må stagges av ordensmakta. Vi må «ta ett tak for laget» - lyder omkvedet blant de rett-troende mens eierne bak Norges nest største vindkraftverk, Tellenes i Sokndal og Lund, sender noen hundre millioner kroner norsk naturkraft inn i Ugland House - skatteparadiset på Caymanøyene hvor selv Siv Jensen må gi tapt. Herlig langt fra norske skattemyndigheter og norske strømkunder! Kapitalen til eierne – kostnadene til folket! Sosial grønn bærekraft er vist markedsføringsbegrepet. Her på berget gjerne kalt «det grønne skiftet» mens de med litt kjennskap til den globale finansverden bruker begrepet - «business as usuale». Det som i følge FN truer vår eksistens på kloden.

Tvilen er stigende i det norske folk. NEI – det er den ikke, roper Zero og andre profitører. Du skal lete godt for å finne tilhengere nær vindkraftområder, men blant dem som ikke bryr seg om samer og Frøyværinger og kanskje heller mer mot Londons opplevelser, tar det litt tid. Men det kommer! Strømfakturaen og utenlandskabler vil snart ordne den biffen! Det går seint med sentrale politikere. Hva skal en gjøre når 100 bit-for-bit vindkraftkonsesjoner allerede er gitt, sågar for å redde kloden? «Det er jo bare en same eller to…..» Hvem er så de nye eierne som fikk rett til å ekspropriere og sprenge i stykker Buheii?

Ja si det – kjeden er lang og du får nok trøbbel med å finne faktiske eiere, i hvert fall som du kan inndrive penger fra - som ellers i den globale finansverden. Kvinesdal kommune har jo lært litt om dette etter den berømmelige Terra-skandalen. Den globale vindkraftverden er mye tøffere. Jeg er glad jeg ikke har noe uoppgjort med internasjonale finansselskaper og glad jeg ikke har gigantiske vindturbiner på min eiendom.

Etter en times søk viser det seg at Sweden Renewable Power (Holdings) AB eies av Markbygden Investments (UK) Limited som er en del av Green Investment Group(GIG). GIG eies av flere fond. USS(det nest største private pensjonsfondet i England), UK Government(britisk statlig fond) og Macquarie’s MEIF5(Europeisk infrastrukturfond).

Macquarie Group som står bak det europeiske infrastrukturfondet MEIF5, er et stort multinasjonalt selskap innenfor bank- og finans med opprinnelse i Australia.

En ny times søk på Google og du har lært mye om Macquarie og hvordan denne brutale globale finansverden fungerer. Den australske Investment Bank Macquarie er beryktet i finanskretser og går under kallenevanet «The Vampire Kangaroo». Du må internasjonalt, hvor det er 40 års erfaring med vindindustri - da går lyset opp for de fleste!

I California, hvor den industrielle vindkraften startet, står i dag flere tusen vindturbiner stille og forfaller. Eierselskap oppløses eller slås konkurs når utsiktene til avkastning reduseres. Ingen vil kjøpe konkursbo og overta ansvaret. Turbiner blir ikke reparert og nye turbiner blir ikke satt opp da vindkraft ikke gir nødvendig lønnsomhet når subsidiene er fjernet. Det er ingen verdier å hente i selskaper som allerede er tømt. Dermed står turbinene som tikkende utgifts- og forurensnings bomber. Rettssaker pågår mht. ansvar. Globale vindkrafteier har forduftet etter å ha tatt med seg statlige subsidier og annet overskudd. Estetisk forurensing, fare for nedfall av turbindeler og kostnader for fjerning, blir dermed et rettslig oppgjør mellom det offentlige og private landeiere. Etter norsk forurensningslov er det grunneier som i slike tilfeller er ansvarlig. Den store utfordringen er imidlertid oljelekkasjer og erosjon av giftige stoffer til jord og grunnvann. Vindturbiner er store strukturer og utgjør derfor også stor og kompleks forurensningsfare med tilhørende kostnader for fjerning, opprydding og tilbakeføring. Vi er ikke forurensningsmyndighet sa NVE med et lurt smil, men smilet tørket da de også hadde glemt å være vindkraftmyndighet som skulle sikre kapital til å rive turbinene og rehabilitere industriområdene tilbake til natur.

Skal lure på om politikerne i Kvinesdal visste at selskapet var solgt til «svenska bror» når de nylig behandlet saken?

Det viste nemlig ikke grunneiere i Buheii. De var ikke varslet om at myndighetene skulle transportere grunneieravtalene og ekspropriasjonstillatelse til utenlandske eiere. De viste heller ikke at vedtaket var fattet og at de kunne klage. Nei da - den jobben mente NVE motparten kunne gjøre. «Det er jo bare en fjotlending eller to…..».

Eivind Mauland,

Styremedlem Motvind Norge