«Å hogge ved er som terapi for meg»

For Sem Gysland står prioriteringene i livet veldig klart: Primært kommer familien, som overranker alt. Deretter kommer jobben.

– Jeg er veldig glad i familien min, de er viktigst. Jeg kommer fra en familie hvor vi var fire brødre, og vi har ganske mye kontakt. Vi bruker litt tid sammen som brødre fremdeles, og det syns jeg er veldig hyggelig.

Det tette familiebåndet har alltid vært til stede, hele veien fra barndommen og gjennom voksenlivet.

– Jeg vokste opp i Hægebostad med besteforeldre i nabohuset, og oldemor i det andre nabohuset. Jeg har vært heldig å ha hatt familie nærme og tilgjengelig. Det er en ganske stor del av meg. En annen stor del av meg er at jeg er kristen. Så jeg prøver å få med meg gudstjenesten på søndagen og bruke tid på ungdommen under fredagssamlingene på Lyngdals kirkesenter.

SEM ER FØDT og oppvokst i Hægebostad. Hans første jobb var som fjortenåring på onkelens sagbruk.

– Min første jobb var faktisk i Kvås på Birkeland bruk. Da skuffet jeg sagspon under maskinene. Det var bestefar som startet det, så jeg har på en måte vokst opp mellom gården hjemme og sagbruket der ute.

Birkeland bruk er fortsatt i produksjon i Kvås, og er opprinnelsen til Byggvell-butikkene. Sem Gysland har mange gode minner fra sin første arbeidsplass i familiens geskjeft.

– Jeg begynte å jobbe veldig tidlig da jeg var 14 år. Jeg syklet hjemmefra til sagbruket på lørdags morgen, etter at de hadde sagd og arbeidet i en uke, hvor jeg rengjorde alt klart til neste arbeidsuke. Jeg har alltid vært glad i å jobbe. Etterhvert som jeg begynte å studere, reiste jeg hjem om sommeren og jobbet. Det er absolutt veldig positive minner fra det. Det var det som gjorde at jeg fikk råd til å kjøpe min første bil.

– Så prioritetene var klare?

– På den tiden var de det, men prioritetene har jo endret seg litt, ler Gysland.

– Jeg har alltid vært motorinteressert. Jeg har hatt mange biler opp gjennom og bytter biler ofte. Om det er båt eller vannscooter, ATV på høst og vinter, eller bilcross på Konsmo, syns jeg er veldig gøy.

– Har du en tøff bil?

– Ja, jeg har en klassisk amerikansk muskelbil, 1968-modell. Jeg har bygget meg et ordentlig oppvarmet verksted hvor jeg kan ta vare på den hjemme. Der kan jeg dyrke hobbyen min. Denne motorinteressen er en viktig del av meg.

OG DET ER IKKE lenger bare han som er motorinteressert i familien. Det har rukket å smitte over på barna.

– Jeg må nesten vise deg et bilde av barna, så skal du få se at det er nok noe de også har tatt med seg av denne galskapen faren holder på med.

Sem Gysland presiserer at for ham er det ikke fart og spenning som dominerer, men det vitenskapelige.

– Det er interessen for motor og teknikk, slik som bilen min fra 1968: at de kan lage noe så bra fra 50 år tilbake som fortsatt holder. Det fascinerer meg veldig.

Erfaringsvis har han blitt mye mer opptatt av sikkerhet, både når det kommer til motorinteressen - men også i yrket.

– Det er viktig å ha det rette utstyret på seg. Der har jeg endret meg veldig, at det skal foregå i trygge former.

– Har du noensinne vært ute for ulykke?

– Ja, jeg har vært ute for ei trafikkulykke. Det var meg selv, og to som satt på, men heldigvis var det meg det gikk verst ut over, med noen kutt og hjernerystelse. Og da fikk jeg meg en dyr lærepenge.

UTENOM MOTORINTERESSEN har familiefaren en litt mer merkverdig hobby: nemlig å hogge ved.

– Jeg har en liten jordflekk ute ved Vanse, og der koser jeg meg veldig. En lørdag kan jeg gå ut, hogge litt ved og ta det med hjem. Det er som terapi for meg.

– Så da har du nok ved hjemme?

– Ja, jeg har mye ved, bekrefter han lattermildt.

Minst en av sønnene ønsker som regel å bli med, og da blir det bål og leking på jordet.

– Det å hogge ved er god trening, du bruker hele kroppen. Vi tar med oss øks og sag, og jeg prøver å lære dem at hvis de jobber så får de betalt, mens hvis de bare leker så får de ikke betalt.

– Er det spesielle verdier du vil at de skal ta med seg?

– Kristendommen er selvsagt en viktig verdi, som både jeg og Kristine har, og som vi ønsker at de tar med seg. For min del er det viktig at man gjør sitt beste. Alle har forskjellige evner og mål, men min påstand er at de fleste kan bli det de vil. Jeg prøver å videreføre det til barna mine. Det å stå på, gjøre så godt man kan og jobbe for å oppnå noe, det gir alltid resultater.

PÅ SPØRSMÅL OM hvordan han er som verksdirektør kontra privatperson, har Gysland inntrykk av at det ikke er store forskjellen.

– Det er liten forskjell i hvordan jeg selv oppfatter meg. Men jeg tror det er en forskjell i hvordan omverdenen oppfatter meg. For når man er i en posisjon som jeg er i, er min jobb å gjøre det jeg mener er best for verket. Av og til kommer man til slike dilemmaer hvor folk kan være helt uenig.

Sem Gysland drar frem et eksempel fra året før:

– Da var det mye skriblerier hvor vi ble beskyldt for sosial dumping. I min verden er det alltid to sider av en sak, men sosial dumping er noe av det verste som er, det er ikke meg i det hele tatt. Jeg var så trygg på at dette ikke var sosial dumping, så derfor gjennomførte jeg. Men jeg vet at noen oppfattet det som det. Og da er man i en sånn konfliktsituasjon, hvor man er satt til å gjøre en jobb man er trygg på hva som er rett og galt, men hvor det blir oppfattet annerledes av en annen side. Og det er naturlig. Men den delen blir man mer eksponert i jobbsammenheng enn privat.

– Jeg tenker det er viktig med rom for gnissing mellom ledelse og ansatte, i positiv forstand. For ledelsen bør utfordre fagforeningene, og fagforeningen utfordrer ledelsen tilbake. Og så ligger sannsynligvis svaret en plass midt i mellom.

GYSLAND FORTELLER at han kjenner ubehaget når det oppstår en konflikt eller opphetet situasjon.

– For jeg er fremdeles den personen som er veldig glad i folk og som ønsker det beste for alle som jobber her. Og en av mine sterke verdier er rettferdighet. Slik som i den saken hvor jeg mener at dette ikke var sosial dumping, men at det var på sin plass å gjøre dette. Samtidig vet jeg at det var andre som mener at det var totalt urettferdig, og det var mine egne folk. Det går inn på meg. Jeg er ingen kald fisk i det hele tatt, ting går innpå meg og jeg ønsker det beste for folk. Men min oppgave er å av og til ta avgjørelser som ikke er populære.

– Hva er det de fleste ikke vet om deg?

– Hvis man tenker innenfor mitt profesjonelle liv, så tror jeg de færreste vet at jeg er en ordentlig bondegutt fra Hægebostad som liker å bli svart under neglene og stå på hodet under motoren på en bil. Det tror jeg henger sammen med at man umiddelbart får «tildelt» en annen profil som leder.

«Kobler gjerne av med puslespill»

– Jeg kjenner meg privilegert og beriket

Eramet kan få strøm fra vindmøller på Buheii

Dette tjente næringslivslederne