Det har nærmest blitt et vårslipp av religionsskriverier, og i innlegg 13/4 noterte jeg meg stikkord som antikrist, lovløst, gamle/nye pakt, ondskap m.m.

Ondskap kunne vi skrive side opp og ned om; definisjon, årsak, eskalering, og med fysiske og psykiske bestialiteter du knapt kan forestille deg. Det er en ubesvart universell gåte, men har intet med hvilken religion eller politisk retning du tilhører. Noen av de verste forbrytelser gjennom tidene har vært utført og forsvart i kristen kulturarvs navn, og vært like ille hos alle folkeslag og sivilisasjoner uansett hvor og når.

Kan det tenkes at mange skribenters radikale politiske og snevre religiøse oppfatninger både i Lister, sosiale medier, ekkokammer og miljøer rundt i hele verden, er med til å initiere og opprettholde ondskap videre? Kanskje noe å tenke over?

Kan det tenkes at mange skribenters radikale politiske og snevre religiøse oppfatninger både i Lister, sosiale medier, ekkokammer og miljøer rundt i hele verden, er med til å initiere og opprettholde ondskap videre?

Vi vet nå mye mer om vår psyke og de indre og ytre stoffer som påvirker den, alt er ikke enkelt svart/ hvitt, og en lurer nesten på om homo sapiens kan klassifiseres som bare én art eller burde hatt undergrupper så forskjellig som vi tenker og handler.

Vi ser hvilket kaos og anarki ett menneske med blindt hengivne tilhengere kan forårsake enten de heter Trump, Putin m.fl. Mange religiøse lekmenn og rabiate politikere med forenklede bilder av virkeligheten har mye felles med dagens «influensaere» - null substans og likevel full oppmerksomhet rundt bondefangeriet på bekostning av fornuft og fakta.

Når noen blir opphengt i en idé, tro, overbevisning, så inntrer ofte en sperre for alt som ikke passer og er forkastelig ut fra deres perspektiv. Det avfeies enkelt som antikrist, ugudelig, synd, vranglære osv, men mye handler egentlig mer om å beholde makt, innflytelse og goder for selv å herske og bestemme over andre videre, og ikke minst fôret med frykt og underkastelse. Også vitenskapsfolk kan bli så oppslukt av egne teorier og forskning og kan ikke innse at de tar feil, så ironisk viser det menneskets intrikate personligheter innen alle kategorier.

Religion er grovt delt i en metafysisk (det uforklarlige vi ikke vet eller forstår) og normativ/ lovmessig del, der sistnevnte skaper konflikt og kontroverser mellom mennesker og kulturer. Når lover, lære, skriftsteder brukes for alt de er verdt overfor alt og alle som ikke er og tenker som en selv (for alle dyr er jo ikke like, noen er jo likere enn andre), maler mange seg inn i et hjørne når mye blir litt vanskelig å forsvare og etterleve - selv for bokstavtro fundamentalister. Da høres ofte at, nei, det tilhørte den gamle pakt (Gamle testamente) og overstyres av den nye pakt (Nye testamente). Men tydeligvis gjelder ikke dette alt, så da plukkes og mikses det som det passer til de møter seg selv i døren.

Her er forresten noe annet fra den nye pakt - Tim. 2:11 «En kvinne skal ta imot opplæring i stillhet og underordne seg i alt. Jeg tillater ikke en kvinne å undervise eller bestemme over mannen, hun skal være stille. For Adam ble skapt først og så Eva. Og det var ikke Adam som lot seg lokke, men kvinnen lot seg lokke og brøt budet. Men hun skal bli frelst gjennom barnefødselen…» Vel, stakkars alle kvinner som ikke kan føde eller har barn, og skal halvparten av menneskeheten underkaste seg dette? De prøver i Iran, Afghanistan og andre patriarkat som drømmer om antikvarisk lovverk og orden, men jeg tviler på at norske kvinner sier halleluja og amen til Paulus her.

Mange skal også forklare og «bomullere» hva som er ment og tenkt hos de forskjellige bidragsytere i Bibelen, og selv skolerte teologer går i den fella. Men hva en profet, apostel eller andre mente med det og det, har ingen som ikke var til stede eller kjente disse personlig forutsetninger eller innsikt til å bastant hevde i ettertid. Kanskje også noe å tenke over?

Det sies at moral og pekefinger er noe som brukes overfor mennesker, holdninger og adferd vi personlig ikke kan like, og oppi det hele har vi den deilige dobbeltmoralen. Fariseere var en egen gruppe lærde, nærmest en stat i staten, strengt bokstavtro, selvopphøyde utvalgte adskilt andre. Der møtte du ikke mye forståelse eller hjelp om du trengte det, men mest forakt for du var selv skyld i elendigheten (om du for eksempel var spedalsk). Og det er her Matt. 25:31-46 (les hele) kan være greit: «Sannelig, jeg sier dere: Det dere ikke gjorde mot én av disse minste, har dere heller ikke gjort mot meg». Noe å tenke over?

Lover, regler og normer må vi ha, ellers fungerer verken rettsstat, sivilisasjon eller mellommenneskelige relasjoner. Spørsmålet er om de skal endres i takt med de skiftende tider og kunnskap, eller opprettholdes ut fra viten og normer fra den tid de ble til. Et godt grunnlag for enhver nasjon er det positive og negative Gjensidighetsprinsipp («Du skal gjøre/ ikke gjøre mot andre…») og FNs «Menneskerettighetserklæring» i 30 artikler. Men det med å etterleve og respektere det da….DET er jammen noe å tenke over!

Larry Skaar