Det er 17 år siden Helge Verdal (40) bosatte seg på Kvåle i Hægebostad.
Da han overtok var det 25 sauer på gården. I dag har han 150 voksne sauer. Lemminga er nettopp avsluttet. Det resulterte i 300 lam.
For fem år siden investerte han fem millioner kroner for å bygge driftsbygning for griser.
– Jeg hadde lyst til å skape meg et levebrød, forteller Verdal.
NAVNET HANS stammer fra nabogrenda Verdal, noen kilometer i retning Åseral. Men han er oppvokst på Skeie i Eiken.
– Denne gården er en gård som pappa arvet fra min onkel. Jeg har vært mye her siden jeg var liten, forteller han.
40-åringen er den eneste grisebonden i Hægebostad kommune. Han leverer 2.100 griser til slakt i året.
– Her går det unna. Tidligere i dag sendte vi av gårde 300 griser til slakt, sier han.
Han innrømmer at det ofte går i ribbe på julaften, og at det blir noen sommerkoteletter på grillen i løpet av sommeren.
– Det er mest stas med sauene. Man får et helt annet forhold til dem enn med grisene, sier han, mens hunden Rex (8) løper rundt og har kontroll på sauene
Det han liker best med Kvåle er at man får være for seg selv.
Det er ikke noe mas her, og man kan gjøre som man vil.
– Det er ikke noe mas her, og man kan gjøre som man vil, forteller han.
Helge Verdal (40) ser på klokka. Hægebostad kommune arrangerer næringslivsdag, og 40-åringen, som er leder av Hægebostad bondelag er sent ute.
– Nå må jeg faktisk stikke, sier han, og kjører av gårde mot kommunesentrum på Birkeland 20 minutter unna.
«Man blir en del av bygda veldig kjapt»
GRENDA KVÅLE består av 14–15 bebodde husstander. Totalt bor det 25 mennesker der. Fire av dem er i skolealder. Kvåle ligger på nordsiden av fylkesvei 42, seks kilometer øst for Skeie-krysset i Eiken. Grenda er delt inn i Lille Kvåle og Store Kvåle. Grensen er en bekk som renner gjennom grenda.
Tilsynelatende er det et idyllisk sted. Men når man prater med folk i området forstår man raskt at ikke alt bare er fryd og gammen i det lille bygdesamfunnet. Gjennom flere tiår har stedet vært preget av stridigheter knyttet til overtakelse av gårder.
Ingen av dem vi har pratet med ønsker å snakke om uenighetene i avisen, så vi lar det ligge med det.
– Men det er i alle fall fint her, sier Signe Judith Kvåle (73), som vi treffer gående langs grusveien fra Kvåle til Kylland i Åseral sammen med mannen sin Sigurd (76).
Sigurd Kvåle er oppvokst på Kvåle, og har blant annet hatt sin skolegang i det gamle skolehuset som var i drift fram til midten av 1960-tallet.
Signe Judith Kvåle flyttet til Kvåle fra Bjelland for 54 år siden. Sammen drev de gård fram til 2006.
– Det er kommet mange nye hus her siden jeg kom hit. Gården vår er vel den eldste på Kvåle. Vi har den fineste plassen, sier Signe Judith og ler.
Hun peker bort mot garasjen.
– Endelig går det mot sommer. Vi gleder oss til å få ut den der, forteller hun.
I garasjen står det en bobil. Den farter ekteparet mye i på sommeren.
«Det er ikke mye igjen av bygda Fjotland i dag.»
«Vi må få flere barnefamilier til å flytte ut hit.»
I DET FØRSTE huset på høyre side når man tar av fylkesvei 42 og kjører inn på grusveien mot Kvåle, bor Anna (77) og Fritjof Kvåle (84).
Over et skilt på garasjeporten står det «Kvåle hyttegrend».
– Vi drev med utleie av hytter i mange år, fra 1974 og fram til ut på 1990-tallet. Da solgte vi hyttene. Vi hadde fire stykker, og det var massevis av besøk året rundt av turister både fra Rogaland, Tyskland og Danmark, minnes Anna Kvåle.
Hun er opprinnelig fra Rossevatn, en annen grend i Eiken i Hægebostad. Det var kjærligheten som trakk henne til Kvåle. Mannen Fritjof er nemlig oppvokst der.
– Han jobbet mye til sjøs, og i begynnelsen var vi mye i Amerika, før vi slo oss ned her på 1970-tallet, forteller hun.
77-åringen jobbet i en årrekke, først på feriesenteret i Eiken, og deretter på sykehjemmet i Eiken. Selv om helsa skrantet for noen år tilbake, har hun ikke følt seg så frisk som hun gjør nå på lenge. Rett som det er tar hun bilen og kjører til Lyngdal.
– Vi handler jo matvarer og slikt i Eiken. Om vi skal handle andre ting kjører vi til Lyngdal. Det tar cirka 50 minutter. Men før kjørte vi like gjerne til Kristiansand. Det er ikke mer enn en times kjøring unna, sier Anna Skeie.
«Jeg ljuger aldri om øya mi. Hjerterom er det som karakteriserer Kirkehamn best.»
TERJE KVÅLE holder til noen hundre meter videre på grusveien mot Kylland og Åseral. Han er oppvokst på Kvåle og trives i grenda. Blant mye annet driver han også med produksjon av ved.
Langs grusveien etter at man har passert bebyggelsen på Kvåle står store mengder bjørkeved på paller og venter på å bli sendt av gårde.
– Jeg leverer vel rundt 200–300 mål ved i året. Det har vært stor nedgang i salget de siste årene. Folk gidder ikke å legge i ovnen lenger. Mye av det skyldes inntoget av varmepumper, sier han.
Han selger for det meste til husstander i Rogaland, og har holdt vedproduksjonen gående i drøyt 15 år. På det meste produserte han opp mot 1.200 mål med ved i året.
Kvåle driver også med melkedyr. Han trekker fram det å bo nærme heia som bra med å bo på Kvåle.
– Da slipper jeg å se sjøen. Den er ikke noe for meg, ler han.