Eli Kvassheim smiler stort. Hun og Arne Gjertsen blant mange med hytte i Kirkehamn på Hidra. Det er umulig å beskrive Kirkehamn på Hidra uten å inkludere hyttefolket, nemlig.
– Jeg var her en del da jeg var liten og tenkte alltid at jeg elsket Hidra og skulle bo her når jeg ble voksen. Da jeg ble voksen, tenkte jeg at jeg elsker Egersund også. Men hytte i Kirkehamn var innafor, sprudler Kvassheim.
HYTTA er døpt «Lyckliga gatan», like ved nærbutikken. Hun og mannen Arne Gjertsen bruker hytta hele året. Når vi er på besøk, er det skjærtorsdag og øypåsken har akkurat startet. Kvassheim har for vane å gjøre det veldig tydelig i sosiale medier at de er på vei til Hidra. De er nemlig usedvanlig sosialt anlagt og åpner dørene for alle med den største selvfølge.
Jeg var her en del da jeg var liten og tenkte alltid at jeg elsket Hidra og skulle bo her når jeg ble voksen.
Inge Abrahamsen er fastboende og setter stor pris på flere naboer. Om vinteren er det stort sett lys kun i tre hus innerst i Kirkehamn. Men når øya våkner av vinterdvalen, blir det livlig. Kirkehamn er et av to større tettsteder på Hidra. Rasvåg heter det andre store tettstedet.
Hvis man definerer Kirkehamn som området innerst i havnen, er det åtte og tolv fastboende annenhver uke.
– Ja, når Arild (Nilsen, journ. anm.) og jeg har ungene, så er vi tolv fastboende, ler Inge Abrahamsen.
Det er en del flere fastboende i Kirkehamn om man definerer grensen videre til å omfatte Fidje, Manshaus, Festevoll, Reinferdalen og Vallås. På Hidra bor det i underkant av 600. Feriefolket er imidlertid i flertall store deler av året. Da kan det være tre-fire ganger så mye mennesker her. Det er de fastboende glad for. Uten feriefolket hadde det ikke vært grunnlag for nærbutikk og en egen restaurant i bygda.
– NÅR JEG har folk på besøk, så passer jeg alltid på å ta dem med på butikken og Fruenes hus. Det er viktig for oss å støtte opp slik at vi beholder tilbudene, sier Kvassheim.
Sommerferiene tilbringes i sin helhet på øya.
– I fjor var vi her hele sommerferien, det var 23 dager uten at tv-en var på. Det har vi ikke tid til. Vi hadde 23 dager på terrassen med masse besøk hver eneste dag, forteller Kvassheim.
Hun overdriver ikke. Hun og Gjertsen er vant til at det er svært folksomt på terrassen og stortrives med det.
– Det var jeg som var mest ivrig etter hytte her, men nå logrer han med halen når vi skal til øya mi, ler hun.
Paret får mye besøk, både av kjente og venners venner. Derfor stusset de ikke da noen helt ukjente slo seg ned en gang.
– To tyskere og en fra Stavanger som slo seg ned på terrassen vår. Etter en stund spurte de om de måtte gå inn for å bestille. De trodde det var en slags pub eller restaurant. De forsvant fort da de skjønte at det var vår private terrasse.
Kvassheim ler fremdeles godt av den episoden.
Nå logrer han med halen når vi skal til øya mi.
HUN HUSKER også godt da de skulle overta hytta da de kjøpte den for om lag 19 år siden. Selger hadde ikke nøkler å overlevere.
– Det hadde de nemlig aldri hatt bruk for, sier Kvassheim.
Det er nok slik fremdeles – at hus og hytter fremdeles kan stå ulåst her. For selv om det er ulåst, så er det alltid noen som følger med og passer på. Man tar vare på hverandre og hjelper hverandre. Kvassheim og Gjertsen låser likevel når de forlater øya.
– Vi har vår egen «ring hytta varm». Vi ringer til Arild, så låser han seg inn og setter på varmen før vi kommer, smiler Kvassheim.
De roser Arild og hans familie for serviceinnstillingen på butikken. De har mer enn én gang glemt noe og har fått hjelp utenom butikkens arbeidstid.
BUTIKKEN gjør hverdagene enklere for folk i hverdagen og er dessuten et sosialt møtested. Normalt er det nokså bedagelig tempo her. Men når folk flest har fri eller ferie, er det hektiske dager på butikken. Påskeaften er en av årets mest innbringende dager.
Butikkens pantesystem er basert på tillit. På utsiden er en bu med sekker og kasser. Man putter ganske enkelt flaskene i sekkene og opplyser i kassen hvor mange flasker man har hatt med.
I Kirkehamn er det dessuten flere sosiale treffsteder. Fruenes Hus ligger noen hundre meter fra butikken i retning kirken. Den lille butikken selger interiørvarer og ulike husflidsprodukter på lørdager hele året. Om sommeren er det åpent alle dager unntatt søndag. Her er det også enkel kafé med servering av kringle og kaffe, noe både fastboende og feriegjester vet å sette pris på. Om vinteren byttes gjerne kringlen ut med gløgg og småkaker.
Følger man veien videre, passerer fiskemottaket Ulland AS, kirken og fortsetter helt til enden, kommer man til Kongshamn Bryggerestaurant. Her holder Hege Hansen og Bernt Sætre åpent i helger utenom høysesongen og hele uken unntatt mandager om sommeren. Ellers settes det opp arrangementer nå og da som er svært populære tiltak. Skjærtorsdag var over 90 gjester på quiz i andre etasje, mens andre besøkte restauranten i første etasje.
Følger man veien videre mot Fidje fra butikken, finner man Fiskerihavna. Her er det gjestehavn med plass til cirka 20 båter. Det er gratis å legge til her, og det er tilgang til strøm og vann. Et nytt sanitæranlegg ble satt opp for få år siden. Her er det toalett, dusj og vaskemaskin. Dessuten er det en sandstrand hvor det om sommeren ligger kanoer som man kan låne. Gratis. Alt er basert på tillit.
Enda et lite stykke lenger ut på Fidje ligger Hidra omsorgssenter. Her bor 13 personer, og til sammen 15 personer jobber her og i hjemmetjenesten i større eller mindre stillinger.
INGE ABRAHAMSEN har vokst opp i Kirkehamn og husker at det var mye mer liv og røre hele året da han var barn. Da var det fastboende i nesten alle hus.
– På vinteren kan det gå lenge mellom hver gang jeg ser naboen. Det er mørkt og barna blir kjørt til og fra aktiviteter. Det er utrolig greit med turistene som lager litt liv og røre, fastslår han.
– Ja, vi varsler deg alltid når vi kommer, ler Kvassheim og legger til:
– Vi er omringet av glade mennesker her. Det er mye hjerterom i Egersund også, altså, men det er enda mer av det her. Jeg blir så glad når jeg har med folk hit og de oppsummerer med at de har opplevd stedet akkurat slik jeg har beskrevet for dem på forhånd. Det er helt spesielt.
– Og det er ikke noe stress her. Det vi ikke rekker i dag, det utsetter vi bare til i morgen, supplerer Gjertsen.
Abrahamsen humrer og nikker samtykkende.