Stikkordet er molybden. Under andre verdenskrig var dette metallet svært ettertraktet for brukt i stål på panservogner, og det fantes bare én eneste molybdengruve i drift i Europa. Denne befant seg på Knaben i Kvinesdal.

Det gikk ikke langt tid ut i okkupasjonen av Norge før tyskerne overtok kontrollen av gruven. Dermed hadde okkupasjonsmakten enkel tilgang på metallet, noe de allierte ikke ville sitte stille og se på.

For å stanse tyskernes tilgang på det viktige metaller, bombet allierte fly gruvene på Knaben ved to anledninger. Den første gangen ble en tragedie for lokalsamfunnet.

Selv om angrepet totalt bare varte noen sekunder hadde 16 nordmenn og 1 tysk gruveingeniør blitt drept.

Dette bildet er tatt fra et av flyene som slapp bomber. Foto: Privat.

To bombetokt

Lørdag 3. mars 1943. Dette er en dato folk på Knaben alltid vil huske. Dette var dagen de mistet 16 av sine:

– Midt på dagen, bokstavelig som lyn fra klar himmel, kom det i halv to tiden om ettermiddagen først fem engelske mosquitos-fly lavt over landskapet. De slapp sine bomber og forsvant. Noen minutter skjedde det samme, fem nye fly kom, slapp sine bomber og forsvant. Selv om angrepet totalt bare varte noen sekunder hadde 16 nordmenn og 1 tysk gruveingeniør blitt drept, opplyser Jan Rob, som jobber som rektor for leirskolen på Knaben.

Selv om angrepet varte i over en time, mistet heldigvis ingen norske livet denne gangen.

131 fly over Knaben

Litt over åtte måneder senere, 16. november 1943, ble gruven angrepet igjen. Denne gang deltok så mange som 263 amerikanske B-17 bombefly. Halvparten av disse hadde kurs for Vemork-anleggene ved Rjukan i Telemark og 131 hadde Knaben Molybdengruver som mål.

– Flyene kom høgt innover. Vanskelige lys- og vindforhold gjorde at flyene kretset lenge over gruvebyen før de første bombene ble sluppet. Det gjorde at de sivile fikk god tid på seg til å søke tilflukt i beskyttelsesrom. Selv om angrepet varte i over en time, mistet heldigvis ingen norske livet denne gangen. Hvor mange tyskere som ble drept har vi ingen sikre kilder på, opplyser Rob.

Kistene med de 16 omkomne stod oppstilt i Grubeimen Forsamlingshus, hvor prosten hadde en minnestund, før kistene ble sendt til de respektives hjemsted. Foto: Privat

Minnemarkering

Førstkommende søndag skal det første fatale angrepet markeres med en minnemarkering for de omkomne. Denne starter ved minnestøtten, der navnet på de 16 drepte nordmennene er inngravert.

En rekke personer deltar i markeringen, som inneholder blant annet nedleggelse av blomster ved støtten, apell, musikkinnslag, ord fra pårørende og flaggborg.

Markeringen fortsetter i kapellet, blant annet med musikkinnslag av Torhild Nygård Larsen og Ole Z. Torkildsen, samt innlegg av Elfrida Netland. Minnesamlingen avsluttes i Kjelleren, og denne delen er hovedsakelig for inviterte gjester.

Kistene fraktes bort fra Knaben. Foto: Privat
Kistene fraktes bort fra Knaben Foto: Privat

Disse døde

Navnene på dem som døde i angrepet er som følger:

  • Rostad, Odd, grubeingeniør (24-4-1914), Bodin.

  • Dårstad, Even O., kartograf (11-4-1887), Fjotland.

  • Tonstad, Magnus, lagerbetjent (9-12 1918), Tonstad.

  • Netland, Isak P., sjåfør (11-3-1920), Fjotland.

  • Føreland, Seval, arbeider (18-6-1910), Kvinesdal.

  • Hansen, Olaves, arbeider (10-6-1900), Oslo.

  • Hoffstad, Eilef, arbeider (18-10-1908), Ålen.

  • Ljosland, Otto, arbeider (7-9-1921), Åseral.

  • Mygland, Arne, arbeider (25-7-1897), Fjotland.

  • Narvestad, Jan, arbeider (18-5-1920), Kvinesdal. Narvestad, Olav, arbeider (23-3-1916), Kvinesdal.

  • Narvestad, Trygve, arbeider (25-10-1925), Kvinesdal.

  • Norås, Olav, arbeider (14-10-1922), Fjotland.

  • Rostøl, Tobias, arbeider (13-10-1897).

  • Stigum, Jakob, arbeider (8-5-1911), Lunner.

  • Årstøl, Trygve, arbeider (9-9-1911), Kvinesdal.

En rekke pårørende deltar i minnemarkeringen: Olav Norås, Seval Førland, Olav Narvestad, Isak B Netland, Peder, Jakob Narvestad, Trygve Årstøl, Otto Ljosland, Magnus Tonstad, Even Dårstad, Odd Germunn Blix Rostad, Eilif Hofstad og Olavis Hansen.

Slik ser molybden ut. Foto: Tom Arild Støle