Avisens mening

Lørdag fortalte vi historien om «uførebygda Kvinesdal». Tallene som jevnlig pumpes ut fra NAVs statistikkbank, sender nemlig kommunen til topps på en lite attraktiv liste. Ved årsskiftet mottok hele 556 kvindøler uføretrygd. Det utgjør 15 prosent av alle innbyggerne i yrkesaktiv alder, som er 56 prosent over landsgjennomsnittet. Også flere andre kommuner i Lister ligger høyt på uføreoversikten. Men Kvinesdal troner øverst, og har gjort det i altfor mange år. Spørsmålet er hvorfor det er slik? Skyldes det en ukultur, dårlig levekår eller kun tilfeldigheter?

KVINESDAL SKILLER seg spesielt ut når vi ser på innbyggerne mellom 45 og 49 år. I denne aldersgruppen er så mange så stor andel som 21,9 prosent uføretrygdet. Tilsvarende tall for Hægebostad er 11,3 prosent. Hvordan er det mulig at nesten hver fjerde kvindøl i sin beste alder ikke har helse til å stå i jobb? NAV-sjefen i kommunen, Bente Haugland, avviser at svaret et latskap. I stedet peker hun på at bildet er sammensatt. Kvinesdal er et industrisamfunn og blant de kommunene i fylket med lavest utdanningsnivå.

BEGGE DISSE faktorene øker normalt sett faren for å falle utenfor arbeidsmarkedet. Mange industriarbeidere har tungt fysisk arbeid. Dersom kroppen sier stopp, kan det være vanskelig å bytte yrke hvis man er uten utdanning. Samtidig blir det for lettvint bare å skylde på industrien og mangel på utdannelse. Det handler også om arv og miljø, og om hva som er sosialt akseptabelt. Jo flere som lar være å fullføre videregående skole, jo lettere blir det å tilhøre denne gruppen. Fordi man da slipper å stikke seg ut.

GEIR INGE SIRNES er en kvindøl som fort kunne vært en del av kommunens dystre uførestatistikk. I lørdagens reportasje, fortalte han om sine dårlige vaner. Som at han alltid kjørte bil når det var mulig, at han spiste få, men store måltider, at han alltid valgte dobbelt opp av smør og dressing når det var mulig. Og at disse valgene i sum nesten fikk han til å tenke at det beste var å bli uføretrygdet. I stedet oppsøkte Sirnes hjelp og endret livsstilen. To år senere driver han Bryggerhuset i Kvinesdal og jobber i tillegg litt på Vinmonopolet. Historien om Sirnes viser at det er mulig å komme seg ut av uføret, bokstavelig talt. Men det krever pågangsmot og endringsvilje.