Uførebygda

Det er 56 prosent flere uføre i Kvinesdal kommune enn landsgjennomsnittet. Hele 15 prosent av innbyggerne i yrkesaktiv alder i kommunen er mottakere av uføretrygd.

Geir Inge Sirnes kjørte alltid helt til døren når det var mulig. Han spiste få, men store måltider. Han valgte alltid dobbelt opp, og vel så det, av alt «det gode»; litt godt med smør, ekstra dressing og en dæsj til med fløte. Valgene kostet ham nesten livet.

– Jeg tenkte at det beste var å bli uføretrygdet, sier Sirnes.

I MARS for snart to år siden siden oppsøkte han fastlegen på grunn av helsesituasjonen. Han ble kortpustet av lite. Sirnes var sykelig overvektig og hadde fått diabetes to som følge av usunn livsstil. Han var lite aktiv. Vekten førte til smerter i muskler og skjelett. Alt var tungt.

På legekontoret ble det blant annet tatt blodprøve.

– Jeg fikk beskjed om å vente litt siden blodet mitt så så rart ut. Det lå et lag av fett på toppen av blodpøven, forteller Sirnes.

Blodprøven viste en totalkolesterol på skyhøye 15,6 millimol per liter. For å sette verdiene i perspektiv, så er totalkolesterol høyere enn 7,8 millimol per liter klart forhøyet verdier. Man bør helst ligge under 5.

– De sa jeg var på overtid. En kransåre i hjertet var tett, forteller Sirnes som ble sendt til Sørlandet sykehus i Arendal for operasjon den 1. april.

– Det er ikke alltid like lett

Han husker godt at han tenkte det var langt å gå fra parkeringsplassen til inngangspartiet på sykehuset. Vel inne på sykehuset måtte han gå opp en trapp.

– Det var seks trinn, så var det et platå før seks nye trinn. Min svigerfar måtte støtte meg da jeg var halvveis. Jeg var helt ferdig, forteller han.

Sirnes lå på operasjonsbordet og så selv på skjermen hvordan tingenes tilstand så ut innvendig da han fikk kontrastvæske inn i årene.

– Oi, her var det tett, sa kirurgen. Da gikk det mange tanker gjennom hodet, forteller han.

Allerede etter operasjonen merket han at hjertet jobbet bedre og at det var mye lettere å bevege seg. Sirnes innså at hvis han skulle ha år foran seg som far, bestefar og mann, så måtte han endre livsstilen. Det var hans eneste valgmulighet.

UFØRESTATISTIKKEN i Kvinesdal er høy. Svært høyt. Både når en sammenligner med resten av Lister-regionen, fylket og med landet som helhet. På landsbasis er 9,6 prosent av befolkningen i samme aldersgruppe er mottakere av uføretrygd.

Noe av forklaringen kan være at befolkningen i kommunen er noe eldre enn landsgjennomsnittet. Men uføreandelen er svært høy også ved aldersstandardiserte tall - altså den andelen av uføre man ville hatt dersom fordelingen av alder var lik som for landet ellers. Justert for dette er prosentandelen 14,4 prosent. Befolkningens gjennomsnittsalder forklarer altså lite.

SIRNES VEIDE 127 kilo på det meste.

– Jeg syntes ikke selv at jeg veide så mye - jeg så ok ut. Dro inn magen og frem med brystkassa, sier Sirnes og legger til:

– Men det er klart at når du går med jakka åpen fordi du ikke får kneppet den, og bruker skohorn fordi du ikke klarer å bøye deg for å ta på skoene, så er du for tjukk. Det er kanskje hardt å innrømme, men det er sant.

I dag er han 35 kilo lettere.

Ungdata-undersøkelsen fra 2016 viser at 21 prosent av 17-åringene i Kvinesdal er overvektige eller har fedme. På fylkesbasis og landsbasis er denne prosentandelen 14. Tallene fra Kvinesdal skiller seg likevel ikke dramatisk ut sammenlignet med resten av Lister-regionen hvor overvekt er et langt større problem. I Farsund er prosentandelen med overvekt og fedme på hele 32 prosent.

For Sirnes startet livsstilsendringen umiddelbart. Den beste hjelpen har han fått på Evjeklinikken hvor han lærte om ernæring, kosthold og betydningen av aktivitet.

– En alkoholiker kan kutte alkoholen, men man kan ikke kutte ut mat, presiserer Sirnes som har fått mange aha-opplevelser og som har lært seg å like sunnere mat og fysisk aktivitet.

MENS 43-ÅRINGEN hadde mulighet til å ta tak i sine selvpåførte helseutfordringer, er situasjonen annerledes for 22-åringen som sommeren 2013 opplevde å få stadig større og vedvarende smerter i kroppen. Kvinnen, som i dag er 27 år, deler sin historie under forutsetning av at hun får være anonym. Vi kaller henne Anette.

– Jeg har alltid klart meg selv og opplevde det som et stort nederlag da jeg ble syk. Det tok lang tid før jeg kontaktet NAV. Men da jeg ikke orket å stå opp av senga og ikke hadde penger, hadde jeg ikke noe valg, forteller hun.

I dag er hun glad for oppfølgingen hun har fått av systemet, av sikkerhetsnettet som hun kaller det, men forteller at hun opplevde møtet med NAV som en nedtrykkende påkjenningen i begynnelsen.

– Jeg var jo bare 22 år. 22-åringer skal ikke være syke. Det fikk jeg også høre. Jeg fikk også høre at min overvekt var årsaken til mine utfordringer, forteller Anette, som etter en periode med utredning fikk diagnosen fibromyalgi.

Fibromyalgi er et utbredt helseproblem som preges av vedvarende smerter. Smertene kan komme og gå, og de kan vandre rundt i kroppen. Mange kan også føle seg utmattet og ha søvnproblemer. Symptomene kan variere i intensitet og forverres ofte av stress. Det finnes ingen kur mot fibromyalgi og det er heller ikke synlig på pasienten at vedkommende er syk.

– Det synlig om man mangler et bein eller en arm, men ingen kan se hvordan jeg har det, sier Anette som føler hun ble møtt av fordommer og lite forståelse i systemet.

– Overvekt er liksom svaret på alt. Men jeg kommer fra en familie med mye overvekt. Samtidig har jeg alltid trent og vært i aktivitet. Jeg jobber i barnehage, har hest og hund. Jeg gikk dessuten kokkelinja på videregående og har et godt kosthold, sier Anette og legger til:

– Jeg følte jeg ble møtt som en sak, ikke som en person.

DE UNGE I Kvinesdal kommune er ikke overrepresentert i gruppen av uføre sammenlignet med resten av regionen. I september 2017 var det 18 personer i aldersgruppen 18 til 29 år som var mottakere av uføretrygd. Det utgjør to prosent av innbyggerne i denne aldersgruppen.

Flest uføre i denne aldersgruppen finner vi i Flekkefjord hvor 3,3 prosent er uføre i aldersgruppen 19 til 29 år. Tilsvarende tall for Farsund er 2,4 prosent. Lyngdal kommune har færrest unge uføre. Prosentandelen i samme aldersgruppe er 1,7 prosent her.

– Jeg synes det var veldig flaut å måtte gå til NAV i en alder av 22–23 år, sier Anette.

Hun er ikke i en av de unge i Kvinesdals uførestatistikk, men har kjent på følelsen av «utenforskap».

– Det er en rar følelse å gå fra å ha tre jobber til å ikke kunne jobbe i det hele tatt!

DA ANETTE BLE syk, hadde hun vært samboer i et halvt år. Hun forteller at saksbehandleren argumenterte med at samboeren hadde god jobb og inntekt.

– Men det er ingen god følelse å leve på andre. Det var jo ikke sånn at jeg ikke hadde mat, men jeg ønsker jo ikke å være avhengig av andre og bli forsørget, sier Anette.

Hele situasjonen gikk på selvfølelsen løs. Anette opplevde at hun ikke fikk tilstrekkelig med informasjon og hjelp til hvordan hun skulle gå frem, finne frem i skjemaveldet og hvilken «kategori» hun passet inn i i systemet.

– Men da saksbehandleren gikk ut i permisjon, fikk jeg ny saksbehandler. Jeg husker hun sa: «Anette, jeg kan ikke forestille meg hvordan du har det sammenlignet med andre». Det var godt å høre.

Anette forteller at hun har tatt i mot alle tilbud hun har fått gjennom NAV og helseapparatet. Hun har vært på rehabiliteringsopphold, deltatt på aktiviteter gjennom Frisklivsentralen og vært innom Flekkefjord Produkter for arbeidsavklaring.

– Men det er ingenting som fikser sykdommen, sier Anette.

Hun føler imidlertid at det går bedre ettersom hun har fått en diagnose og funnet en balanse mellom arbeid og hvile. Hun håper og tror at hun skal kunne jobbe mellom 60 og 70 prosent stilling i barnehage.

– Jeg har gode erfaringer fra Flekkefjord produkter. Der lyttet de til meg. Det er barnehage jeg ønsker å jobbe i. Etter hvert fikk jeg tatt utdannelse gjennom voksenopplæringen til å bli barne- og ungdomsarbeider. Nå jobber jeg så mye jeg klarer og samler timer for å ta fagprøven. Jeg håper å klare det innen utgangen av året, sier Anette.

Hun understreker igjen at hun er glad og takknemlig for oppfølgingen hun har fått for å komme dit hun er i dag - med avklart sykdomsbilde og realistiske fremtidsutsikter med hensyn til jobb.

– Det var vanskelig i begynnelsen og jeg opplevde at jeg ble trykt ned. Etter hvert føler jeg at jeg er blitt trodd og har fått god oppfølging. Likevel får jeg litt vondt i magen hver gang det ligger et brev fra NAV i posten.

KVINESDAL KOMMUNE skiller seg ikke ut i Lister-regionen når man ser på antall unge uføre. Men når vi ser på aldersgruppen 45 til 49 år, så skjer det noe. I denne aldersgruppen er det svært mange uføre sammenlignet med de andre Lister-kommunene. 21,9 av alle mellom 45 og 49 år er uføre, altså nesten hver fjerde person. Tilsvarende tall er 11,3 prosent av innbyggerne i samme aldersgruppe i Hægebostad kommune.

NAV-leder Bente Haugland poengterer at det er mange som forsøker å finne ut hvorfor det er slik at vi lever i verdens beste land, men samtidig ligger på verdenstoppen i helserelaterte ytelser. Hun sier at det er mange variabler som kan være med på å forklare kommunens uførestatistikk. En av disse er at kommunen er et tradisjonelt industrisamfunn. Generelt er det slik at sjansen for å falle utenfor arbeidsmarkedet blir lavere jo høyere utdanningsnivået er. Kvinesdal er blant de kommunene i Vest-Agder med lavest utdanningsnivå.

– Mange industriarbeidere har hatt tungt fysisk arbeid. Dersom kroppen sier stopp, og man har nådd en viss alder, kan det være vanskelig å bytte yrke hvis man er uten utdanning, sier Haugland.

Hun viser til at på 1970-tallet så var omtrent 75 prosent av alle stillingsutlysninger uten krav til formell kompetanse.

– I dag er det krav om formell kompetanse i minst tre av fire ledige stillinger. Og med økt digitalisering og robotisering vil det bli enda færre manuelle jobber. Viktigheten at formell kompetanse, som fagbrev eller høyere utdanning, vil derfor bli enda viktigere i årene som kommer, sier Haugland.

NAV-lederen sier at et av tiltakene som kommunen jobber med, er mulighet for desentralisert høgskoleutdanning i regionen.

NÅR DET GJELDER unge mennesker, har NAV stort fokus på de unge som er i faresonen. Haugland forteller at NAV i Kvinesdal til våren skal starte opp med det som kalles ungdomslos.

– Vi ønsker å få tak i de ungdommene som isolerer seg med spill hjemme, og som ikke får gang på livet. Foreldre vil kunne kontakte ungdomslosen og få hjelp til å få ungdommen i gang, forteller Haugland.

Hun poengterer også at det er om å gjøre å få flest mulig til å fullføre videregående skole.

– Innad i NAV kaller vi det gjerne «den første vaksinen» siden vi ser en sterk sammenheng mellom utdanningsnivå og helse, sier Haugland.

Nylig ble var det en konferanse på Rosfjord Strandhotell for alle kommunene i Lister hvor nettopp dette var tema.

– Hvis en person på 25 år blir ufør, så koster dette samfunnet 10 millioner kroner. En person på 55 år koster samfunnet cirka 2,7 millioner kroner. Kostnadene for samfunnet er store når mennesker blir uføre, sier Haugland.

Hun peker videre på at livskvaliteten forringes i tillegg for den enkelte som skal leve på en lav trygd resten av livet, mens venner og familie tar utdanning og får seg jobb og lønn.

– Uføretrygden er likevel viktig for den som ikke er i stand til å jobbe, sier NAV-lederen.

Haugland peker videre på at det har vært noen viktige lovendringer de siste årene. Blant annet er det blitt enklere å kombinere jobb og uførepensjon.

– Og perioden man kan ha arbeidsavklaringspenger er gått ned fra fire til tre år. Det betyr at vi må utnytte tiden bedre og ser at flere kombinerer behandling og arbeidsrettet aktivitet. Tidligere hadde man fokus på behandling først og så arbeidsrettet aktivitet, sier NAV-lederen.

Hun trekker videre frem at det er kommet en lovendring med aktivitetsplikt for å motta sosialhjelp for aldersgruppen mellom 18 og 30 år.

– Dette faktisk noe vi har holdt på med her i Kvinesdal siden 2012, sier Haugland.

Hun mener at ungdommen ikke er late, men mange har mistet fremtidsvisjonen.

– Men når de opplever mestring, så er det noe de ønsker mer av. Vi forventet nok klager da vi innførte dette, men opplever det motsatte. Mange er glade for å bli sett, sier Haugland og føyer til:

– Vi har ikke belegg for å si at folk er late. Tvert imot!

GEIR INGE SIRNES legger i vei i svingene oppover i Kleivene og snakker uanstrengt mens han tar for seg høydemeter etter høydemeter med glupskhet og smil.

– Jeg ble syk fordi jeg hadde tilgang til usunn luksus. Jeg valgte på øverste hylle når det gjaldt mat og drikke, sier han.

Han minnes med gru hvordan han hadde det da han knapt klarte å gå opp trappene på sykehuset i Arendal.

– Det var all kosen som gjorde at jeg var der jeg var.

Før livsstilsendringen hadde han dessuten søvnapné på grunn av overvekten. Han forteller at han ble målt med 33 pustetopp i timen med opptil 27 sekunder pusteopphold. Søvnapné er sterkt forbundet med diabetes, høyt blodtrykk, hjerteinfarkt og hjerneslag. Studier viser også at personer med søvnapné har syv ganger forhøyet risiko for å være involvert i en bilulykke.

– Og jeg snorket voldsomt. Kona mi håpte alltid hun skulle sovne først, ler Sirnes som ikke lenger snorker og heller ikke har søvnapné.

Den 18. juni i fjor sommer, cirka et år og tre måneder etter at han fikk fjernet den farlige blokkeringen i kransåren, gikk han til Gaustadtoppen med medpasienter fra Evjeklinikken på en time og 39 minutter. I dag er fysisk aktivitet en selvfølge.

– Det er nå jeg lever det gode liv, sier Sirnes som håper at hans historie kan inspirere andre som har mulighet til å ta valg i forhold til egen helsesituasjon.

– Jeg tenkte at å bli ufør ville være det beste. Nå vet jeg at det er alt annet enn best, sier han.

Han er glad for at sikkerhetsnettet NAV er det det er.

– For mennesker som er i situasjoner som den jeg var i, så må man likevel vite at det er nitti prosent deg selv som må ta tak, sier Sirnes og legger til:

– Man må først erkjenne at man har et problem, ikke minst overfor for venner og familie. Det gjør det lettere for dem å gi den støtten man trenger i en slik prosess. Mange går bare rundt grøten i slike situasjoner hvis man ikke erkjenner problemet for menneskene rundt seg. For meg har støtten fra mine nærmeste vært helt avgjørende, sier Sirnes.

Han poengterer viktigheten av de små, men bevisste valgene hver dag som nøkkelen til å lykkes.

– Da ser man resultatene og man slipper å forholde seg til NAV lengre. For min del var det ikke gitt at jeg skulle få oppleve barnebarn med min helsetilstand, sier Sirnes.

Hans råd er at dersom man kommer i en situasjon hvor man må ha hjelp av NAV, så må man spille med åpne kort og ikke holde ting tilbake - verken overfor seg selv eller saksbehandler.

– NAV er så gode som du vil de skal være. De er der når du trenger dem, avrunder Sirnes.