– Boka er et forsøk på å kartlegge de eldste bosettingene i Kvinesdal og Lyngdal. Begge handler først og fremst om bostedsnavn. Det er mange gardsnavn som slutter med «-land», som Eikeland, forteller Lohndal.
Han er selv født og oppvokst i Kvinesdal, men har i lengre tid bodd på Stord i voksen alder.
Sorenskrivaren i Feda tinglag
Kjøp av Krongodset Audalstøl for nesten 300 år siden
Engasjert historiker
– Jeg har alltid vært interessert i historie, helt fra jeg var syv år. Det var den tiden hvor alle elevene satt samlet i én klasse, og når de eldre elevene fikk historieundervisning hørte jeg etter og lærte meg det ganske kjapt.
Siden da har han rukket å skrive flere bøker, blant annet årsskrift for både Stord Sogelag og Agder Historielag. I tillegg er 94-åringen bokmelder av lokalhistorisk litteratur.
At han nå skulle skrive en bok for Kvinesdal historielag, som han forøvrig er æresmedlem hos, falt naturlig.
Store gårder
I sitt arbeid med bokprosjektet så de blant annet på den eldste bosetningen og hvor de først slo seg ned.
– Et kjennetegn er at de hadde store gårder sentralt, både i Lyngdal og Kvinesdal. De har stort areal, god jord og betaler høy skatt.
Ifølge Lohndal kom bosetningene i store bølgedaler. I perioden før vikingtiden var det trolig stor opphopning i Kvinesdal, mens da epidemier kom på 1350-tallet, deriblant Svartedauden, falt folk fra og de overlevende kunne flytte til bedre, tomme gårder. Folk var færre, men levde bedre.
Den siste bølgen har man i moderne tid, hvor folk ikke lenger trekkes mot gårdslivet som før.
Da slusken kom til bygda
Fascinert
Det han fant mest overraskende med sitt arbeide, var hvor mye informasjon han kunne få ut av gårdsnavn.
– Jeg blir fascinert over hvor flinke de var til å finne karakteristikker i stedene de bodde. En plass som var bratt fikk for eksempel navnet Brattsted, poengterer middelalderhistorikeren.