Du måtte ikke være rakettforsker for å se at det nå ville utarte til skriverier, demonstrasjoner, sinne og menneskelig galskap i den evige Israel/Palestina-polariseringen. Radikale i alle leire fremfører kun selektive fragment og ensidige budskap, ofte farget av det de er født inn i og vokst opp med, men uten vilje eller ønske om andre syn eller forståelse av historiens realiteter.

Informasjonssamfunnet har gitt nye farlige verktøy med fri flyt av ufiltrert propaganda, oppfyring og eskalering i sosiale medier, og ubalansert formidling fra mange hold i løpet av sekunder til «apeberg» av heiagjenger rundt om på kloden.

Media heller mer bensin på bålene med heseblesende dramaturgi og endeløse «hjemme-hos-reportasjer» av gråtende barn, skrøpelige eldre og blodstenkte gulv. Hvem vinner konkurransen som uskyldige ofre eller blodtørstige monstre?

Hvem vinner konkurransen som uskyldige ofre eller blodtørstige monstre?

Tusen takk for hjelpen, media!!!

Dessverre er dette menneskets bestialske natur når det etiske og humane kompass kobles ut og andre mekanismer overtar. Til alle tider har det vært slik, uansett hvor i verden, og ingen har vært bedre eller verre enn andre når galskap får grobunn under rette forhold hos ALT for mange (og fremdeles betrakter vi oss som den smarteste og mest utviklede arten på planeten?!).

Alt dette skaper unødvendig støy og avsporing som forplanter seg videre til andre nasjoner, og svarte pupiller og fråde rundt munnen hemmer de som forsøker å dempe og stanse konflikten. Et skudd i Sarajevo i 1914 var gnisten til fire år med 20 millioner døde – og alt sammen for gud, konge, folk og fedreland. Hurra!

Den farlige cocktailen politikk, religion, nasjonalisme og territorier i årtusener får raskt globale konsekvenser slik verden har utviklet seg. Nasjoner, grupper og enkeltpersoner identifiserer seg på hver sin måte med partene i et episenter av dominerende religioner, hvor imperier og stormakter også har (og har hatt) ulike interesser.

Tiden er høyaktuell for dommedagsprofeter, men planeten har gjennomgått mye verre ting tidligere. Det bekymringsverdige er at mange apokalyptikere både ØNSKER og OPPILDNER dette for at deres profetier skal skje, og det er da du lurer på hvilken kynisme mange dogmatiske religiøse besitter (en nylig lansert dokumentar kalt «Praying for Armageddon» belyser dette).

Mange fremmer støy og splittelse hvis det tjener deres interesser enten det er Putin, Khamenei og lignende regimer som vil ødelegge demokratienes system og tankesett, og i USA og Europa sitter politiske og religiøse fløyer også og godter seg. Spørsmålet er om vi KLARER å hindre disse i å oppstå og formere seg når demokratiets svake ledd er folket selv.

Israelere og palestinere er ikke interessert i dette endeløse idiotiet, men som alltid er det aggressive radikale med andre agendaer som får sette dagsorden, og med våpen og makt lammer og kontrollerer de store masser. Utfordringen er å sørge for samfunnssystem som minimerer og helst eliminerer disse, men det forutsetter opphør av urettferdighet, ulikhet og frihetsberøvelse. Hamas, Hizbollah o.l. forsvinner ikke om ikke du ser årsaksvirkningene og hva som gir dem fotfeste, for inntil da oppstår de bare om og om igjen i samme eller ny drakt.

Jeg har vært mange ganger i Tel Aviv og Jerusalem (som kan virke som to forskjellige verdener), kjørt Israel på kryss og tvers, og bilen steinet av både palestinske ungdommer og ultraortodokse jøder. Israelere er ingen ensartet gruppe, men har forskjellig historisk, kulturell, religiøs, språklig og etnisk bakgrunn, og i tillegg veldig splittet fra ultraortodokse/nasjonalister til sekulære/liberale.

En alvorlig splittelse utspant seg under sist valgte regjering, villig til å endre helt fundamentale prinsipper i enhver rettsstat for å redde seg selv. Dette er muligens det mest destruktive lederskap i staten Israels historie, med farlige koalisjonspartnere og en retorisk «oss mot dem» statsminister som i årevis har solgt seg inn som en slags messias og eneste som forstår og kan beskytte staten og folket.

Den sårede nasjonale selvfølelsen ved ikke å ha forutsett og avverget angrepet 7/10 genererte sinne og blind hevngjerrighet, men å svi av et helt hønsehus for å få en stekt kylling bare eskalerer, forverrer og forlenger traumet. Det har Israel dessverre IKKE råd til med sin begrensede kapital av sympati og støtte!

Mange kristne ser på jøder som en slags «semi-kristne» søsken, og etter uhyrlighetene under nazismen er vestlige land tilbakeholdne med å kritisere av frykt for Holocaust-kortet. Vesten oppfattes som partisk av mange land, og har i tiår lukket øynene for mye av problemet: Den illegale okkupasjonen med innesperring pluss radikale religiøse og nasjonalistiske bosetteres kontinuerlige trakassering og fordrivelse av palestinere med myndighetenes velsignelse. DET genererer verken sympati, forståelse eller løsninger, og det vet jøder selv alt for godt fra sin skjebne med pogromer, plyndring, fordrivelse og ghetto.

Nå trengs kloke ledere og ikke elefanter i glassmagasin!

Vesten og demokratiene risikerer nå med årtier av dobbeltmoral enda flere konflikter og fronter enn Ukraina, men kan det håndteres med hensyn til egen økonomi, militære styrke, ustabile støttespillere, og ro i egne rekker og befolkning?

Nå trengs kloke ledere og ikke elefanter i glassmagasin!

Larry Skaar