Sissel Glastad (f. Samuelsen) gikk bort 7. januar 2024, 78 år gammel. Sissel sovnet stille inn etter noen måneders sykdom. Hun etterlater seg to barn, Sigrid og Endre, svigerdatter og svigersønn - og to kjære barnebarn. Hun ble bisatt fra Frelserens kirke i Farsund 19. januar.

Sissel mistet sin ektemann og sjelevenn, Tarald, så altfor tidlig i 2004.

Sissel hadde en god og livlig oppvekst på Farøy i Farsund sammen med tre søsken. Tarald vokste opp like i nærheten. Som 16-åring dro hun til sjøs sammen med en venninne. Litt sjøsyke malte og banket de rust på et av farens skip - frem og tilbake over Atlanterhavet. Sjøfartstradisjonene var stolte og sterke i byen, og de var rammen rundt både hennes og Taralds slekter. Hun studerte fransk i Oslo og i Sveits.

Sissel og Tarald giftet seg i 1970. Sissel arbeidet som lærer ved Farsund realskole og gymnas, men var med Tarald på forretningsreiser over hele verden så ofte det lot seg gjøre. Deres første felles hjem var en leilighet i Mosvolds rederibygg. Endre ble født i 1971, og Sigrid i 1973.

Både Sissel og Tarald vokste opp i Farsund. Deres kjærlighet til denne vakre lille sørlandsbyen var sterk. De var begge entusiastisk engasjerte i byens utvikling - tidvis offentlig, men aller helst i det stille. Byen preges i betydelig grad av deres positive engasjement og ressurser - noe som også fortsetter kraftfullt i neste generasjon.

Byen preges i betydelig grad av deres positive engasjement og ressurser - noe som også fortsetter kraftfullt i neste generasjon.

I 1983 flyttet familien til London. Planen var å bo der i to år, men det ble over tyve. Sissel engasjerte seg raskt i eiendomsutvikling, Sjømannskirken, den norske skolen i Wimbledon og i arbeidet for barn med cystisk fibrose. Selv i denne lange perioden var Farsund alltid «hjem». Hun flyttet tilbake til hjembyen i 2007. Om vinteren bodde hun i perioder nær barn og barnebarn i Oslo, og vår og høst var hun og mange gjester ofte i huset i Spania - hvor den vakre hagen fikk mye oppmerksomhet og stell.

Sissel var lidenskapelig opptatt av estetikk, hagestell og blomster. Interessen for seiling var i stor grad Taralds, men hun var alltid med som glad og ivrig fokkeslask.

Hennes svært mange venner følte hennes varme og ekte interesse for dem og deres liv. Urett opprørte henne, men hun snakket aldri negativt om noen. De hun møtte opplevde virkelig å bli sett og lyttet til på en varm, verdig og diskret måte. Alle ble behandlet med samme respekt - om det var kelneren eller som borddamen til prinsen av Wales. I det stille hjalp hun mange som hadde vanskelige utfordringer, kanskje særlig skjebner hun møtte i Sjømannskirken i London.

Hennes elskede - og usedvanlig vakre hjem i Eikvåg i Farsund, ble et livlig samlingssted for slekt og gode venner - akkurat slik hun hadde planlagt det.

I takknemlighet fra dine utallige venner. Fred over ditt kjære minne!

Alv Birger Aronsen og Geir Heitmann