Til dags dato har 27 land anerkjent Holodomor fra 1932-1933 som folkemord mot det ukrainske folket. Dette er det Ukrainas utenriksminister Dmytro Kuleba som informerer om på Twitter.

«I november 2022 hadde 15 land anerkjent Holodomor som folkemord mot det ukrainske folket. Siden den gang har 12 flere blitt med. Jeg takker dem for å høre våre forespørsler og inviterer andre til å bli med. Anerkjennelse hedrer ofre og advarer fremtidige generasjoner om å forhindre folkemord», skrev han.

President Volodymyr Zelensky har oppfordret alle verdens demokratiske land til å anerkjenne Holodomor fra 1932-1933 som folkemord mot det ukrainske folk.  Dette understreker hvor viktig det er og hva det betyr for ukrainske etterkommere.

Den 30. august i år, setter vi på ny dette opp igjen på agendaen i Oslo.  Da skal vi sammen med Den ukrainske Ambassade arrangere en Holodomor-konferanse.  Det blir deltakelse også fra Ukraina.

Tidligere i år fremmet Fremskrittspartiet et representantforslag til Stortinget om å anerkjenne folkemordet Holodomor, men fikk kun støtte fra MDG. Den 31.1.23 hadde vi sammen med Den ukrainske Ambassade et tverrpolitisk møte på Stortinget og fikk da full forståelse for de historiske fakta, og representantene tok et ansvar for å gjøre Holodomor bedre kjent i det norske samfunn.  Nå under konferansen 30.8. med tema Holodomor i Oslo har de mulighet, og alle parti på Stortinget er invitert til å delta i paneldebatten.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) opplyste tidligere i år at regjeringen ikke underkjenner «de overgrep og lidelser som Ukrainas befolkning led under sovjetstyret», men oppgir samtidig to årsaker til at regjeringen likevel vil avstå fra å definere Holodomor som folkemord:

1) slikt bør overlates til historikere eller dommere i relevante domstoler, ikke til politiske myndigheter.

2) at folkemord som rettslig begrep ble innført først i 1948, altså rundt 15 år etter hendelsene i Ukraina, noe som vil innebære å gi folkerettslige normer tilbakevirkende kraft.

Historiker Bård Larsen skal også innlede på vår konferanse, og han uttalte like etter: - Problemet med denne argumentasjonsrekken er at den i beste fall er svært upresis, i verste fall usann. I sin mest absurde form kan man hevde at heller ikke Holocaust var folkemord, siden dette skjedde flere år før folkemordkonvensjonen trådte i kraft.

Vi i s2pU har vært i kontakt med tyske politikere som tok et politisk ansvarlig vedtak, og de understreker at det er ikke noe problem i å gjøre et politisk anerkjennelse. I diskusjonene før avstemningen sa Michael Brand fra Sentrum-høyre kristendemokratiske partiet at tyskerne allerede er historisk skyldige med hensyn til Ukraina. «Hvis vi lukker øynene nå, vil vi være dobbelt skyldige,» la han til.

Hvorfor anerkjenner ikke Norge et folkemord på det ukrainske folket? Det er spørsmålet vi ikke har fått svar på.  Det ser heller ikke ut som de som stemte mot, har mot til å stille på konferansen i slutten av august?

Hvorfor anerkjenner ikke Norge et folkemord på det ukrainske folket?

Resten av verden anerkjenner imidlertid folkemordet Holodomor politisk og noen norske kommuner, blant annet Lyngdal og Farsund, har også tatt et politisk ansvar. Vårt budskap og spørsmål den 30. august i Gamle Festsal i Universistetet i Oslo er: «Er det et politisk ansvar å anerkjenne folkemordet Holodomor, og vil det kunne forhindre nye folkemord ved å plassere ansvaret der det hører hjemme ?»

Per-Kaare Holdal,

leder

Support to the people of Ukraine