På lørdag publiserte Lister en artikkel om to mødre i fra Lyngdal og Kristiansand som opplever at skolen formidler en forståelse av kjønn som ikke er forenelig med deres verdier. På en vanlig dag ville jeg grøsset og scrollet meg fort videre. Men på få timer har artikkelen fått over tre tusen likes og 500 kommentarer. Med andre ord er dette et brennhett tema med steile fronter her i Lister-regionen. Jeg liker det ikke.

Med litt kjønnsforskningserfaring ønsker jeg å gjøre denne debatten litt mindre: Jeg tror ikke bare man er fullstendig uenige her (for det er man), jeg tror også man ikke helt vet man er enig i og hva man er uenig i. Dette skyldes nok at kjønn er et vanskelig begrep.

På engelsk har man to begrep for kjønn, man bruker ordet «sex» når man snakker om biologisk kjønn, og «gender» når man snakker om sosialt konstruert kjønn. På norsk har man dessverre bare ett ord for kjønn. Dette byr på problemer. At man grovt sett kun har to kjønn, i forstand «biologisk kjønn», slik mødrene i Lister-artikkelen påstår, er ganske ukontroversielt. Blir man imidlertid spurt om å se for seg en typisk «kvinne», vil man kanskje tenke på en person med «feminine trekk» eller noen i en omsorgsrolle. Blir man bedt om å se for seg en typisk «mann», tenker man kanskje på en litt annen type skikkelse, noe mer aktivt og maskulint, kanskje en person i kjeledress. Alle vil nok tenke noe ulikt, men likevel vet vi at i forlengelse av det biologiske kjønnet vårt, følger et sett med roller og forventninger, altså en sosial konstruksjon av kjønn eller av hva som er guttete og hva som er jentete. Denne sosiale konstruksjonen av kjønn, som på engelsk kalles «gender», har vi ikke et eget ord for på norsk - vi bruker bare ordet kjønn. Problemet er at når vi kun har ett ord for kjønn, ser vi ikke skillet med det biologiske og det sosialt konstruerte. Og da kan det oppstå misforståelser.

Jeg tror ikke bare man er fullstendig uenige her (for det er man), jeg tror også man ikke helt man er enig i hva man er uenig i.

La meg forklare poenget mitt med et trist eksempel. De siste årene har jeg jobbet på et internasjonalt EØS -finansiert forskningsprosjekt om vold mot kvinner i Polen. I et meget konservativt Polen er ideen om «gender» blitt svært kontroversielt. De offentlige myndighetene mener nemlig at det ikke er et skille mellom biologisk kjønn og sosialt konstruert kjønn: Er man født kvinne ønsker man å være gode mødre og omsorgspersoner. Man har altså sluttet å skille mellom det biologiske og det sosiale. De sosiale konstruksjonene av kjønn som følger av det biologiske kjønnet, blir hevdet å være naturlige. Det er altså helt naturlig at kvinner skal være feminine, omsorgsfulle og lydige koner – og da er vold mot kvinner akseptert og utbredt. Menn, derimot, skal være sterke, maskuline ledere.

Innenfor denne kjønnsnormen er det med ande ord ikke så mange legitime roller man har lov å innta, verken som mann eller kvinne. Og man får i alle fall ikke aksept for å være homofil, bifil, trans eller noe som ikke oppfyller den såkalte kjønnsnormen. I Polen har man til og med erklært LGBTQ+ frie soner. Altså soner hvor homofili ikke er tillatt. Her skal alle kjenne seg igjen i sitt naturlige (biologiske) kjønn og leve opp til det naturlige tradisjonelle rollesettet, altså denne kjønnsnormen. De fornekter at det finnes sosiale konstruksjoner av kjønn, bare at kjønn og kjønnsrollene er naturlige, altså fornekter de ideen om «gender». Det finnes heldigvis myndighetsuavhengige bevegelser innad i Polen (NGO’er) som kjemper hver dag for at man skal anerkjenne begrepet «gender» og derav «oppdage» og stille spørsmål til kjønnsnormen - og i forlengelse av dette forebygge vold mot kvinner, gi kvinner rett til å bestemme over sin egen kropp og akseptere minoriteter som LGBTQ+ grupper.

Tilbake til artikkelen i Lister. Kvinnene som bekymrer seg for sine barn skriver heldigvis at man skal akseptere at barn ikke følger kjønnsnormen. De skriver at kjønnsrollene bør utvides. «Det skal være rom for feminine gutter og maskuline jenter, uten at det blir stilt spørsmål om man er født i feil kropp». Altså har muligens denne nystiftede «forledre.net organisasjonen» tatt til seg begrepet «gender», altså at det finnes forventninger til gutter og jenter som er sosialt konstruerte og ikke reint biologiske. Det er bra. Når de likevel kritiserer skolen, tror jeg nok de bare har misforstått hva skolen jobber med å bevisstgjøre oss på, nemlig at det er forskjell på biologisk- og sosialt konstruert kjønn: Altså at man selv bestemmer hvem man vil være, uansett biologisk kjønn.

Kjønn har både et biologisk og sosialt aspekt ved seg, og vi må forholde oss til begge. Hadde man hatt flere ord for kjønn, hadde det vært lettere å bli enige om hva man er uenig i. Jeg håper vi ikke er så uenige likevel.

Kathrine Skoland, 1. kandidat Lyngdal MDG