– Min mor og far flyttet hit i fra Oggevatn i 1948, men hadde allerede da fire barn. Jeg ble den eneste som fikk hele oppveksten på Vemestad, forteller Rolv Gunnar Gitlestad. Han sitter i stolen sin hjemme i samme eiendom i samme bygda som familien flyttet inn i, og som han selv overtok i 1974.
– Det var moren min som odlet gården, ettersom den eneste gjenlevende broren dro til Amerika. Da bestemte hun seg for å ta i bruk odelsretten som eldste søster, forteller han.
«Det er en stille og rolig plass. Det er et godt sted å bo»
«Det er flere registrerte firmaer her enn det er folk i yrkesaktiv alder.»
«Det er fritt og godt å bo her.»
VEMESTAD ligger i gamle Kvås kommune, og har omtrent 150 innbyggere av Kvås fulle folketall på rundt 400.
– Det er ikke helt klare grenser på hvor Vemestad begynner og slutter, men man kan jo tenke at seg det begynner der skiltet det står Vemestad kommer når du kjører fra Lyngdal og strekker seg frem til Vemestad bedehus og Kvåstunet, forteller han. I tillegg kan man dele opp bygda som ytre og øvre Vemestad, selv om grensene for dette var klarere tidligere. Sentrum kalles «Pinnebyen».
«Folk fra Drange har alltid en sak i jordskifteretten.»
«Det er flott å bo på Snartemo. Men det skulle ha vært enda flere folk her.»
Selv om det er færre som bor i bygda nå enn det var før, mener Gitlestad at det begynner å ta seg opp igjen nå.
– Det går jo alltid opp og ned, men nå begynner det å bli en del barnefamilier i området. Håpet er jo at man skal klare å bevare bygda så godt og lenge som mulig, mener han.
GITLESTADS FAR var lærer ved blant annet Birkeland skolekrets, som lå omtrent 9 kilometer unna hjemmet deres, og var derfor borte på jobb store deler av uken. Da var det moren og han selv som måtte jobbe på gården.
– Vi pleide å ha både hester, kyr, griser og høns i tillegg til jordlappene, så det var mye som måtte ordnes, forteller han.
Store deler av hans barndomsminner kommer fra jobbingen på gården. Istedenfor familieferier kom de eldre søsknene til gården på Vemestad for å hjelpe til med arbeidet.
– Det var vanskelig for foreldrene mine å tilbringe så mye tid med meg, for det var så mye som måtte gjøres hjemme. Det som brakte oss sammen var arbeidet. Ellers måtte jeg klare meg mye for meg selv, forteller han.
– Nesten alle drev med gårdsdrift, så det var mange barn i samme situasjon som meg. Dermed gikk vi sammen for å finne ut av forskjellige måter å underholde oss selv på.
«Er ikke noe som er bedre enn Loga»
BARNA SOM måtte stå ansvarlig for egen underholdning løste dette ved å arrangere konkurranser og leker.
– Vi lekte på våre egne premisser som barn, på både godt og vondt. Det at foreldrene våre ikke hadde så mye tid til å være med oss gjorde at vi måtte finne på kreative løsninger, men jeg tror samtidig at det er mye potensiale som har gått tapt på grunn av manglende veiledning, forteller han.
– Vi barna pleide å konkurrere i absolutt alt det gikk an å konkurrere i, ler Gitlestad. Bakken rett ved familiegården pleide å være et populært sted å drive på med skihopp, og Gitlestad var selv en ivrig konkurrent med skiene han fikk av sin bror da han var 4 år gammel.
«Her kan man gå på kaffebesøk hvor som helst»
– En gang fikk jeg vite på at det i siste liten var en skihopp-konkurranse lengre oppe i Kvås. Da var jeg elleve eller ti år, men jeg hadde fortsatt skiene jeg fikk da jeg var fire. På det første hoppet mistet jeg begge skiene i lufta, men jeg klarte heldigvis å hoppe såpass langt på de to andre hoppene at jeg stakk av med seieren allikevel, fortsetter han.
– Det var en Farsundsmann som så på hoppet , og synes så synd på meg med de gamle skiene jeg brukte, at han sendte opp noen nye til meg med bussen. Jeg likte dem ikke særlig godt for de var så stive og tunge, men tanken var jo veldig god, smiler han.
«Det eneste jeg savner, er et bakeri»
DET ER INGEN TVIL om at sport var en stor del av hverdagen for mange av barna på Vemestad. Også i skolen var det lagt opp til at elevene skulle være i mest mulig aktivitet.
– Vi hadde tre forskjellige skolekretser i nærområdet, Birkeland krets, Vemestad krets og Vegge krets. Hvert år konkurrerte disse tre skolene mot hverandre i friidrett. Vinnerne fikk et «vandreskjold» som hang på deres skole til neste konkurranse.
– Vi på Birkeland vant nesten alltid. Det er kanskje fordi vi var en litt mindre klasse enn Vemestad, så da fikk vi mer tid til å trene, fortsetter Gitlestad, og legger til at skjoldet fortsatt henger på den gamle skolen. I 1962 ble skolen også norgesmestere i friidrett for to-delte skoler.
– Når det var sesong for det hadde vi også lange orienteringsløp nesten hver dag, og rattkjelkekonkurranser når det var snø, mimrer han.
– Hadde jeg hatt muligheten til det hadde jeg gått tilbake for å gjenoppleve ungdommen på Vemestad en gang til.
FOKUSET PÅ KONKURRANSER og sport påvirket Gitlestad sterkt, som gjennom hele livet har vært lidenskapelig opptatt av å holde seg oppdatert på det nyeste innen sports-verdenen.
– Hver mandag og torsdag kveld ble et magasin kalt «Sortsmand» gitt ut. Da syklet jeg frem og tilbake fra Kvås til Lyngdal for å sikre meg en kopi med en gang, to ganger i uken. Til slutt begynte de å kjenne meg igjen, og jeg fikk kallenavnet «sportsmann» ler han. Han kan også huske å ha pleid å sykle hjem fra skolen med skiene på, slik at han kunne spare tid.
– Så kunne jeg bare slenge fra meg sykkelen når jeg var fremme, og hoppe rett på skiene og gå opp den siste veien, istedenfor å bruke tid på å ta dem av og på ler han.
NOE ANNET som virket samlende for bygda var de mange basarene som ble arrangert.
– Vi har spøkt med at om Kvås skulle fått et nytt kommunevåpen måtte det blir en basar-åre. Det ble arrangert minst ti basarer i året, og da samlet hele bygda seg for å være med, fortsetter Gitlestad.
– Bygda var nok mer pulserende før, for vi hadde butikker, spisesteder og masse folk som var ute og arbeidet og lekte, mener han.
I DAG ER det kanskje ikke like mye liv som det pleide å være, men Vemestad har fremdeles vakker natur og turmuligheter å by på.
– Her på området kan man finne noen av de vakreste stier og joggeløyper, og i elva «Lygna»kan man drive med laksefiske, forteller han.
– Da det var folkehøyskole her satte de opp stupebrett for elevene, men de ble sagd vekk en natt av eieren av området som mente det forstyrret laksen, ler han videre.
I TILLEGG er det også en lokal Joker og aktivt bedehus i bygda.
– Vemestad, og egentlig hele Kvås, er sterkt drevet av dugnad. Da vi bygde Vemestad bedehus var det så mange som bidro at huset gikk i pluss da det var ferdig bygget, fortsetter Gitlestad. Bedehuset er nå aktivt de fleste dagene i uken. Også den tidligere «gamleheimen» på Vemestad ble bygget takket være pengegaver fra beboere eller fraflyttede. I dag blir bygget brukt som bofellesskap for enslige mindreårige.
– De som bor her har alt de trenger, butikker, flott natur, og fine steder og bo, forteller en av de ansatte Svein Gunnar Hovden.