– Hehe nei. Det er så vidt jeg registrerer dem. Det er blitt en vane. Alle tror jeg kjenner tidspunktene for alle togavgangene. Men jeg har ikke peiling på det, smiler han.
87-åringen bor på Høyland på Snartemo. Fra stuevinduet har han full utsikt mot broen over fylkesvei 43, hvor togene kjører inn og ut av Kvinesheitunnelen, Norges femte lengste jernbanetunnel.
– Det er flott å bo på Snartemo. Men det skulle ha vært enda flere folk her. Nå er det mange som er godt oppe i årene, og litt for lite påfyll av friskt blod, mener Espeland.
Jeg savner butikken. Den var grei å ha.
«Om sommeren er det liv!»
«Du kan ikke være redd for litt vind om du skal bo her ute »
DET BOR om lag 200 mennesker på Snartemo i dag. På det meste, under byggingen av jernbanen på 1930- og 1940-tallet bodde det godt over 1.000 mennesker i bygda. Da han gikk på skolen, som ble nedlagt i 1969, var det om lag 100 elever der.
– På det meste var det 1.000 arbeidere på jernbanen, samtidig. De var så mange at de gikk i veien for hverandre, sier han.
Han kommer fra gården Espeland et stykke inn på heia. Han og kona Elna bosatte seg på tomten som kalles for Storevollen i 1965.
– Det er blitt mer og mer sentralisering. Flere arbeidsplasser er forsvunnet fra bygda. Før var det fire butikker her. Den siste, samvirkelaget, la ned for åtte-ti år siden. Jeg savner butikken. Den var grei å ha, forteller Ola Espeland.
Han kjører fortsatt bil, og er glad for det.
– Det blir tungvint den dagen jeg ikke kan det, legger han til.
87-åringen jobbet i sin tid på anlegg. Og så hadde han høns, 3.000 stykker.
– Da var det liv her, ler han, og peker bort på hønsehuset.
Han sluttet med høns da det etter hvert ble dårlig butikk i å levere egg.
«Jeg må ha ro med meg selv og sjela for å bo her»
«Det eneste jeg savner, er et bakeri»
«Her kan man gå på kaffebesøk hvor som helst»
DRØYE 500 METER lenger nord ligger den gamle skolen som Ola Espeland gikk på i sin tid. I dag brukes den som grendehus.
– Jeg gikk faktisk i barnehage her da jeg var liten. Nå er det velforeningen som disponerer bygget, sier Thomas Hopland (31).
Han er oppvokst på Snartemo, og har etablert seg i hjembygda, med kone og tre barn.
– Kona er fra Konsmo. Jeg var godt fornøyd da hun ble med på å bosette seg her, smiler han.
– Det er jo tross alt bare en ti minutters togtur unna, legger han til.
HOPLAND ER leder av Snartemo vel, som har flere årlige tilstelninger for å sveise befolkningen sammen.
– Vi prøver å gjøre det greit for dem som bor her, så har vi har arrangementer rundt juletider, en årlig basar og felles sankthansfeiring. I sommer arrangerte vi også Snartemo-treffet, der alle med tilknytning til Snartemo kunne komme. Det var populært, sier han.
I den gamle skolebygningen har velforeningen satt i stand et eget treningsstudio.
– Det er noen år siden nå. Jeg vil påstå at det er Norges billigste treningsstudio. Årsmedlemskap koster 400 kroner. Det er en fast stamme av innbyggerne her som bruker det, sier han.
«Vi kan ikke ha det bedre enn her»
«Vi må få flere barnefamilier til å flytte ut hit.»
De siste årene er det en del yngre som har flyttet tilbake til Snartemo.
Utenfor grendehuset finner vi det som i sin tid var en av Norges første ballbinger.
– Den er vel fra en gang på 1990-tallet. Den er blitt brukt noen timer, og har helt klart hatt sine beste stunder, forteller Thomas Hopland, mens han skuer ut over det som er igjen av det gamle kunstgresset.
Han medgir at det ikke er utenkelig at det kan bli et prosjekt for velforeningen, å restaurere bingen.
– De siste årene er det en del yngre som har flyttet tilbake til Snartemo. Så det er blitt flere barn som vokser opp her. Det er bra, sier han.
Flere av husene på Snartemo er kjøpt opp av rogalendinger, som bruker dem som fritidsboliger.
– Vi skulle selvsagt aller helst hatt fastboende der. Men det er i alle fall bedre enn at de står helt tomme, sier Hopland.
NOEN HUNDRE meter sør for grendehuset treffer vi på Henrik Birkeland.
– Jeg klipper plenen for noen rogalendinger som har dette som fritidsbolig, sier han, og peker på huset som ligger like ved fylkesveien.
Selv er han fra Hægebostads kommunesentrum Birkeland.
– Jeg tror ikke jeg kunne ha tenkt å bosette meg på Snartemo, smiler han.
SNARTEMO HADDE IKKE vært det samme uten jernbanestasjonen. På perrongen i augustregnet står konduktør Sonja Tennholm og vinker av gårde ettermiddagstoget til Stavanger.
– Det er mange som tar tog. Det er hyggelig, sier hun.
Ikke bare folk fra Hægebostad bruker toget for å pendle til jobb i Kristiansand. Stasjonen brukes av folk både fra Lyngdal og Farsund.
Tall fra NSB viser at det i 2016 var om lag 34.000 av- og påstigninger på Snartemo stasjon. Det er i snitt over 90 per dag.
LIKE VED stasjonen holder Snartemo Quality Products til. Vekstbedriften som er heleid av Hægebostad kommune tok i bruk et 800 kvadratmeter nybygg på stasjonsområdet i 2004. Her er det ti varig tilrettelagte arbeidsplasser.
– Her går det unna, sier arbeidsleder Kirsten Svensson mens Aud Inger Mydland syr en innerpute som skal leveres til Bohus.
Selv om sying og reparasjon av ulike plagg er en del av virksomheten, er det først og fremst snekring av engangspaller til Alloc og Nordic som er hovedgeskjeften til Snartemo Quality Products.
– I fjor leverte vi totalt 26.000 paller. Det er en del, smiler Svensson.
Bedriften, som har Geir Eikeland som daglig leder, kjører også ut frukt til arbeidsplasser, og trekker om saler på snøscootere og ATV-er.
– Det er helt topp å jobbe her, sier Mydland.
SNARTEMOS STØRSTE arbeidsplass er imidlertid Hamran Snekkerverksted, som med sine drøyt 60 ansatte i 2016 omsatte for over 54 millioner kroner. Kjøkkeninndredningsprodusenten har Snartemo som postadresse, selv om den holder til flere kilometer nord for selve Snartemo-tettstedet.
Foruten jernbanestasjonen, så er nok Snartemo-sverdet det som Snartemo er aller mest kjent for. I 1933, mens de holdt på å dyrke jord, fant brødrene Richard og Olav Kjellingland en grav som er datert helt tilbake til tidlig på 500-tallet. I graven ble blant annet Snartemo-sverdet funnet. I 1998 åpnet kong Harald bautaparken, med en gigantisk kopi av sverdet.
Parken ligger like ved fylkesvei 43, og besøkes av en rekke forbipasserende hver eneste dag.