Bygningsvern-prisen til gården Spikkeland

Prisen ble delt ut under kulturkvelden på Kvinesdal kulturhus fredag kveld.

– Bygningen som i år skal få smykke seg med tittel for bygningsvern prisen 2019 ligger godt utenfor det vi kan kalle allfarveg. Det kan godt være at flere av dere ikke har sett den, dette er ikke et sted man bare tilfeldigvis stikker innom. Men har dere først funnet vegen til dette nydelige og spesielle stedet, så glemmer dere det ikke, skriver juryen i sin avgjørelse.

Gården ble bygget rundt 1925, da de ble ført opp både hus, uthus og sag. Ansvarlig for utbyggingen var trelasthandler Terje A. Mørland fra Arendal.

– Mørland bodde på gården og drev den i noen år, men han fikk store økonomiske tap i de harde 30- årene og etter hans død i 1937 måtte gården legges ut for salg. Den ble kjøpt av familien Buset, som bodde og drev gården der i flere år, før den igjen ble solgt og denne gangen var det staten som overtok gården pga forkjøpsrett. I 1972 ble gården kjøpt av Børild Kvinlaug og hans kone Maria, og i 2013 overtok Kjell Kvinlaug, sønn av Børild, gården sammen med sin kone Kari, skriver juryen.

Selve byggeprosessen er ifølge begrunnelsen en historie i seg selv. Byggingen krevde blant annet at vei måtte anlegges og to tjern måtte senkes 2 meter for å få vann ut av myrområder der materialene skulle transporteres. Materialet til den første bygningen som ble reist var saget med en 15 hk Scandia Marine Petroleumsmotor fra 1912, en motor som hadde stått i Liknes og som er intakt også den dag i dag. Tømmeret ble saget fra egen skog til reisverket både for hus og uthus. Resten av materialene ble kjøpt og fraktet til Narvestad. Ferden gikk så videre over ei elv i en pram og videre inn den nyanlagte grusveien med en innkjøpt Chervolet lastebil 2926 modell innkjøpt særlig til dette byggeformålet. Som noen av dere nå begynner å forstå så er vi på nedre Kvinlaug, og den nye grusveien slynget seg helt inn til Spikkeland, hvor gården vi skal til ligger. Størrelsen på bygningene på Spikkeland er langt større enn det som var vanlig i Fjotland på den tiden. Planene var store og vidløftige, her skulle det etter sigende bygges sanatorium, men dette ble det av uvisse grunner aldri noe av. Avisene i Flekkefjord hadde store oppslag om bygningene og skuelystne kom fra både fjern og nær for å ta bygningene i øyesyn. Det sies at «det kom 50 biler til Narvestad og folk kom over heia fra alle retninger».

Tatt ned fra Lista og satt opp på Feda

– Engasjement og interesse for bevaring

Da de overtok gården, var hovedhuset ifølge juryen i relativt god stand, men uthuset hadde stort forfall og trengte en betydelig restaurering hvis det skulle kunne bevares.

– Heldigvis har ekteparet Kvinlaug både engasjement og interesse for bevaring av disse eldre bygningene, og de søkte kulturminnefondet om midler hvor de fikk tilslag på støtte på 250.000 kroner som dekket merkostnader ved restaurering. Eiendommen er forbilledlig restaurert, gammel kledning er fjernet og det som fortsatt var brukbart av denne ble brukt videre andre steder på bygget. Der det har vært behov for ny kledning har denne blitt laget med samme profil som den gamle, og alt er av kjerneved. Nye vinduer er satt inn etter kopier av de gamle, utarbeidet på Lunden snekkerverksted, også disse av kjerneved og med gjennomgående sprosser, skriver juryen.

I dag fremstår uthuset ifølge juryen i imponerende god stand både utvendig og innvendig.

– Det fremstår autentisk og man kan se historien i alle overflater, i alle materialer og i alle de gamle flotte redskapene de har beholdt. Vi kan også røpe at til og med gamle hønsehus, kyrbåser og gjødselrenner er rengjort og tatt vare på, skriver juryen.