Slik opplevde de Terra-presset

Det sier Odd Omland som var ordfører i Kvinesdal da Terra-skandalen eksploderte i 2007.

– Samtidig visste jeg at ingen av oss kunne bebreides for Terra-avtalen. Jeg var sikker på at vi ville få igjen en stor del pengene, men absolutt ingen ville høre vår versjon, sier Omland.

FOR TO UKER SIDEN hadde Klassekampen en stor dokumentar om Terra-saken (innlogging kreves, journ. anm.) hvor sakens kompleksitet beskrives på en inngående og oversiktlig måte. En av de som intervjues i saken er Knut Veggeland som forteller om hvordan Terra-saken rammet ham på personlig plan. Dokumentaren er også bakgrunnen for at Kvinesdal24 har kontaktet Veggeland, Camilla Dunsæd og Odd Omland med spørsmål om de vil se tilbake og fortelle om hvordan det var å stå i mediestormen for elleve år siden.

Kvinesdal24 treffer de tre på kulturhuset i Kvinesdal. Da Terra-skandalen ble rullet opp med full tyngde i slutten av november 2007, sto de foran en ekstremt krevende tid. Dunsæd hadde akkurat blitt rådmann i Kvinesdal og Knut Veggeland var kommunens økonomisjef.

For Veggeland har Terra-skandalen fått store personlige konsekvenser. Han havnet i en spiral av skyldfølelse og selvbebreidelse som endte med at han gikk inn i en depresjon - også skyldes forhold i privatlivet og etter hvert helseproblemer.

Mens vi snakker, går det tydelig frem både av kroppsspråk og av det han forteller at det gjør vondt fremdeles - selv om verken han eller andre i kommunen kan bebreides for det som skjedde.

– Jeg levde i et totalt mørke. Da det ble en ledig stilling i Sirdal, tenkte jeg at jeg bare måtte rømme og komme meg bort. Men jeg hadde ikke vært i Sirdal mer enn i et par dager før jeg begynte å angre på dette. Det er mitt livs største tabbe at jeg sa opp jobben, sier Veggeland som i dag er på vei til å bli ufør.

Terra-kommunen Kvinesdal får minst

HØSTEN 2007 kom det frem at åtte kommuner; Kvinesdal, Bremanger, Vik, Hemnes, Rana, Narvik og Hattfjelldal, hadde investert om lag 1,5 milliarder kroner i verdipapirer gjennom meglerhuset Terra Securities. Denne avsløringen kom samtidig som det ble klart at kommunene risikerte å tape mesteparten av sine investeringer. Byråkrater og politikere ble fremstilt som grådige spekulanter.

Det hele startet i 2001. Norske kraftkommuner så seg om etter smarte måter å plassere sine sparepenger på grunn av store svingninger i kraftmarkedet. Høyre, KrF og Venstre gikk til valg på løfte om å modernisere Norge. Kjell Magne Bondevik ble statsminister og Erna Solberg ble kommunal- og regionalminister. Hun fikk tilnavnet «Jern-Erna» for kravet om at kommunene måtte stramme inn, effektivisere, privatisere - og bli mer kreative med de pengene de hadde. Kommunene skulle få mer frihet til å plassere pengene slik at avkastningen ble bedre.

Og det var her Terra-meglerne kom inn med klare råd om hvordan kommunene kunne ta opp lån med sikkerhet i fremtidige kraftinntekter. Investeringene ble presentert som verdipapirer som var nærmest uten risiko, samtidig som avkastningen ville øke. For Kvinesdal kommune var det snakk om en meravkastning på rundt 300.000 kroner.

Senere ble avtalene endret to ganger, i 2005 og i 2007, uten at kommunene hadde mulighet til å avdekke at risikoen var skyhøy og at avtalene i bunn og grunn var ulovlige. Kommunaldepartementet hadde dessuten gått gjennom transaksjonen for Vik kommunes del og gitt klarsignal. Det såkalte Vik-brevet lå ved alle de åtte kommunenes investeringsvedtak. Ingen så at avtalene var ulovlige og risikofylte.

– Det var drittpakker innpakket i gullpapir, sier Veggeland.

Kommunaldepartementet gjorde en ny vurdering i 2008 om forståelsen av lånebegrepet i kommuneloven § 50 hvor konklusjonen var at kommunenes avtaler var å betrakte som ulovlige lån.

Elleve år etter at Terra-skandalen var et faktum, er historien i ferd med å skrives om for de åtte kommunene som var involvert. Kommunene er gjennom en serie rettssaker og konkursbehandlingen etter Terra, frikjent for ansvar for at det gikk galt. Så langt har kommunene fått tilbake om lag to tredjedeler av tapene de ble påført gjennom de ulovlige avtalene.

ODD OMLAND SKREV dagbok de første dagene da Terra-saken ble avdekket. Han har dagboken med og leser opp det han noterte disse ukene i november 2007 da medietrykket økte i Terra-saken.

– Jeg tenker først ikke på at vi kan ha noe tilsvarende. Etter hvert spør jeg Knut, og da nevner han avtalen vi har med Terra angående konsesjonsavgiften. Han forteller at han har fått en telefon fra Harald Norberg som fortalte om det som er i media angående de fire nordlandskommunene og presiserer at dette ikke hadde noe med, og ikke kunne sammenlignes med, den vi avtalen vi hadde, leser Omland.

Veggeland, som sitter ved siden av ham, nikker gjenkjennende.

– Ja, dessverre. Jeg var hjernevasket, legger han til.

Omland leser videre:

– Dette slo jeg meg da til ro med. Men etter hvert som ting kom frem i media, ble jeg mer og mer urolig. Jeg synes det lignet en del på vår avtale.

TORSDAG 22. NOVEMBER 2007: Ordfører Omland får en stadig sterkere magefølelse for at Kvinesdal er i samme båt som de andre Terra-kommunene.

– Nå setter jeg foten ned og sier til Knut og Camilla at dette må vi finne ut av. Nå! Knut er avvisende, skriver Omland.

Veggeland gikk ut av rommet, og Omland startet en gjennomgåelse av saken sammen med rådmann Camilla Dunsæd. Veggeland forteller selv at han gikk ut for å kjøpe VG, slik han alltid pleide å gjøre.

– Da jeg så forsiden, fikk jeg en forferdelig klump i magen. Og klumpen sitter der fremdeles. Jeg kjente igjen formuleringene i den norske «oversettelsen» av beskrivelsen av obligasjonen vi byttet i mai 2007 - som viste seg å være fullstendig misvisende med hensyn til risiko. Da innså jeg at kommunen var i store problemer, forteller Veggeland.

Han gikk tilbake til kontoret hvor Omland og Dunsæd diskuterte. Han holdt avisen frem.

– Klokken var ti om morgenen da han kom inn og hadde skjønt hva VG-oppslaget betydde for kommunens situasjon. Jeg glemmer aldri det øyeblikket, sier Omland.

Hele torsdagen gikk med til å få mest mulig fakta på bordet, både overfor Terra og i forhold til de andre kommunenes situasjon.

– Vi kalte inn formannskapet til et møte klokken 15.30 for å orientere politikerne.

DET VAR EN SPESIELL og kaotisk dag. Omland husker spesielt godt at han hadde billetter til revyen «Det går så det suser» på kulturhuset klokken 19.00 samme kveld.

– Kommunen var virkelig i medvind på det tidspunktet. Man hadde fryktet konsekvensene av omleggingen av E39, men i stedet for negative konsekvenser opplevde vi befolkningsvekst og vekst i næringslivet. Revyen var gjennomsyret av dette, sier Omland og legger til:

– Og der satt jeg på første rad. Camilla satt lenger bak. Jeg vred meg for hva som skulle komme dagen etter. Fremdeles var ikke konsekvensene for Kvinesdal kommune i Terra-saken klare. Der satt vi. Jeg og Camilla skulle inn til Oslo dagen etter. Herregud, hva skjer nå, tenkte jeg.

I dagboken skrev han:

– Jeg går på revyen og har en dårlig magefølelse. Det er ingen lett kveld.

DAGEN ETTER økte trykket enda mer. Ordfører og administrasjonen jobbet med dokumentasjonen. Omland gjorde notater om at han var spesielt bekymret for Veggelands situasjon.

– Jeg er mest bekymret for Knut. Dette går hardt innpå ham.

Det gjør fremdeles vondt.

– Jeg hadde veldig dårlig samvittighet overfor Camilla og Odd, men jeg var jo ikke den som ville spekulere med innbyggernes penger. Det har vel noe å gjøre med min innstilling til jobben og hva jeg står for. Terra-saken var som en spydspiss i solar plexus, og den sitter i fremdeles, sier Veggeland.

Omland beskriver Veggeland som en som var kjent for å være en gjerrigknark.

– Den ansvarsfølelsen du hadde for kommunens økonomi, den kjente alle i hele Kvinesdal til. Å få ut penger fra Knut som økonomisjef i Kvinesdal kommune, var som å ta det ut av hans egen bukselomme.

– Ja, litt satt på spissen, så var det slik, nikker Veggeland.

– Det visste vi veldig godt. Det var ingen som pekte på deg, sier Dunsæd.

– Nei, jeg pekte på meg selv - selv om jeg var den siste som ville spekulert med innbyggernes penger, sier Veggeland.

– Ja, du gjorde det, selv om vi sa du ikke måtte gjøre det. Dette var produkter som var laget for profesjonelle investorer, og det er ikke kommunen. Vi hadde en økonomisjef, en god økonomisjef, som ikke kunne, eller skulle, matche de profesjonelle aktørene. Produktene var ikke det de ble fremstilt som, sier Dunsæd.

– Vi visste ikke hva dette var. Meglerne kunne ikke forklare det til oss heller. Det gikk en tid før vi skjønte alt. Vi satt igjen med svarteper, legger Omland til.

Veggeland nikker.

– Kredittilsynet brukte tre måneder på å finne ut av det, sier han.

DET ER FLERE konkrete hendelser som de involverte husker i detalj selv om det har gått nesten elleve år. Dunsæd og Omland drar på smilebåndet. Det er lettere å smile av alt i dag.

Omland forteller at han grudde seg fryktelig for å holde den tyngste talen i sitt liv da julegranen skulle tennes en uke etter at Terra-skandalen eksploderte, i slutten av november 2007.

– Det var forferdelig tungt å gå ut og beklage overfor innbyggerne det vi hadde vært med på, sier Omland og legger til:

– Husker du forresten da vi var i Oslo og Pareto skulle lese opp pressemeldingen? spør Omland.

– Det var svart av journalister der ute, nikker Dunsæd.

– Jeg har aldri sett så mange journalister i hele mitt liv. Vi presset oss ut og hoppet inn i en drosje som ventet, sier Omland.

– Og så kjørte de oss flere runder gjennom Oslo-tunnelen for å riste av oss journalistene, legger Dunsæd til.

– Og så ble vi kjørt tilbake til bygningen og gikk inn igjen fra baksiden.

Omland ler godt igjen, men blir så alvorlig.

– Men i løpet av de første månedene var det også mange som vitset og gjorde narr av oss. Det opplevde vi nok som både vanskelig og unødvendig. Det var ikke hyggelig å bli stemplet som dumme spekulanter, sier han.

HAN FORTELLER at lokalavisen Agder i det store og det hele behandlet dem bra. Men noen stikk opplevde de likevel som vanskelig.

– Det var spesielt en leder som opplevdes forferdelig, sier Omland.

Veggeland nikker enig.

– Ja, det var den som var verst, sier han.

Lederen de sikter til sto på trykk den 30. november 2007 med tittelen «Kommunal skandale». Omland har tatt vare på utklippet.

«Aksjemeglere driver ikke veldedighet. De skal tjene penger for kundene - men ikke minst for seg selv. At Odd Omland og andre ordførere nå føler seg lurt og ført bak lyset, gjør seg pent på trykk. Men den slette vurderingsevnen som er vist egner seg best i skammekroken.»

Lederen avsluttes slik:

«Kvinesdal kommune fremstår som som en kommune som aldri skjønte at det var selgere - og ikke rådgivere - Terra Securities sendte til det famøse kommunestyremøtet for fire år siden. Avkastningen på 800.000 kroner kan brukes til å kjøpe en palle lakk. Det er noen riper som må repareres, Odd Omland!»

– Jeg ringte Erik Thime og sa at det ville komme en tid hvor han ville måtte ta tilbake de ordene, sier Omland.

Han forteller at han har forsøkt å ta kontakt om det ved et par anledninger, uten å lykkes.

– Det gjorde vondt, men jeg var trygg på fremtiden. Vi tok et spesielt ansvar i en vanskelig tid, sier Omland.

Han trekker også frem en sak da avisen spekulerte i hvem som var aktuelle kandidater da Flekkefjord skulle ansette ny rådmann.

– De hadde satt opp fire bilder. Det ene var av Camilla. Under stod det «Camilla Dunsæd, som har spekulert hemningsløst i amerikanske obligasjoner». Den var ikke god, sier han.

Kvinesdal24 har vært i kontakt med avisen Agder med spørsmål om avisen ser annerledes på ordvalget i 2007. Vi spurte:

– Hadde dere tilstrekkelig kunnskap og oversikt over saken til å bruke ord som «spekulasjon» og «skammekrok»?

– Omland sier det ville komme en dag der du ville ta tilbake ordene i lederen. Hva er deres kommentar til det i dag?

Agders redaktør Kristen Munksgaards svar på spørsmålene er:

– Vi mener det samme, at politikere og administrasjon gamblet med fellesskapets midler og det er kritikkverdig. Så er Kvinesdal heldige som ikke har tapt de store summene. Mange andre norske kommuner sliter fremdeles med uvettig bruk av skattebetalernes penger.

LIKEVEL, SELV DA DET blåste som verst, så opplevde verken Veggeland, Omland eller Dunsæd å bli anklaget av lokalsamfunnet.

– Jeg tror innbyggerne i Kvinesdal forsto saken bedre enn det media ga uttrykk for, sier Omland.

Dunsæd er enig.

– Kommunestyret opptrådte ryddig og ga ordføreren vide fullmakter til å håndtere saken til det beste for kommunen. Tross alt var det dessuten et enstemmig kommunestyre som i 2003 vedtok at investeringene var en god idé, sier Dunsæd.

Omland viser dessuten til at han fikk stor støtte i det påfølgende kommunestyrevalget.

– Vi fikk over 40 prosent av stemmene. Det var en enorm tillitserklæring fra innbyggerne - som jeg satte enormt stor pris på, sier han.

– Hva har dere lært av alt?

– Det er et tillitselement i alt dette. Knut hadde jobbet med disse meglerne i mange år. Mye handler om en stor grad av tillit. Samfunnet er jo bygget på det, sier Dunsæd og legger til:

– Samtidig tar man risiko ved å vise tillit. Og noen ganger blir tilliten misbrukt. Og det viser denne saken.

Hun medgir at hun i ettertid har kjent litt på akkurat det med å ha og vise tillit til andre.

– Å bli utsatt for et slikt tillitsbrudd fra Terra-meglerne gjorde noe med meg. Jeg ble mer skeptisk og mer mistenksom mot andre. Men det er ikke slik jeg vil være, derfor har jeg bevisst valgt å ta tilbake evnen til å vise tillit. Jeg tror at et positivt menneskesyn er det som bærer lengst. Tillit er limet i samfunnet. Samtidig kan man ikke basere alt på tillit. Tillit innebærer alltid risiko. Kommunen må også ha kontrolltiltak og andre sikringstiltak, resonnerer Dunsæd og legger til:

– Jeg har som utgangspunkt at vi vil hverandre vel og at rådgivere kommunen benytter ikke er ute etter å utnytte kommunen, men gi kommunen gode råd.

Da saken ble opprullet i 2007, hadde ingen sett for seg at det skulle komme til å ta så lang tid å renvaske kommunen og få tilbake så mye som mulig av innbyggernes penger.

– Vi har også lært at en sak som en ikke forstår alle elementer og omfanget av, bør sjekkes ut med en kompetent tredjepart. I tillegg fikk vi gode tilbakemeldinger på at vi hele tiden lå i forkant og fortalte sannferdig om det vi hadde vært med på, fremfor at avsløringene kom gjennom media. Det er en god lærdom å ta med seg videre, sier Omland.

De tre synes det er godt å konstatere at kommunen gjennom prosessen har blitt frikjent.

– Mens det sto på hadde vi så store overskudd at vi kunne dekke tapet slik at det ikke gikk ut over tjenestetilbudet for innbyggerne. I dag kan de pengene vi har fått igjen brukes på kommunens innbyggere. Slik sett har Terra-saken vært en form for tvungen sparing, avrunder Omland.